Debatt ● Ida Børresen

Skulle Norges musikkhøgskole ha ligget i Bergen?

I år feirer Norges musikkhøgskole i Oslo sitt 50 års jubileum. Samtidig kjemper Griegakademiet i Bergen for sitt hardt tiltrengte nybygg, en kamp som har pågått i mange år.

Kronikkforfatterens oldefar, Torgrim Castberg, var konsertmester i Harmonien i Bergen, og startet Musikakademiet i 1905 sammen med Edvard Grieg.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Få husker at Norges musikkhøgskole kunne vært plassert i Bergen. I november 1913 sendte violinisten og musikkpedagogen Torgrim Castberg (1875-1928), yngre bror til stortingsmann og statsråd Johan Castberg – og min oldefar – en søknad til Kirke- og undervisningsdepartementet om å få opprette en musikkhøgskole i Bergen. Castberg ville etablere høgskolen sammen med Musikakademiet (forløperen til Griegakademiet), som han hadde startet i 1905.

Musikakademiet i Bergen lå i Vestre Torvgade, sentralt i Bergen. Bygget er fortsatt kjent for mang en student i Bergen.

Høsten 1913 hadde Castberg innviet «Musikens Hus» sentralt i Bergen, et bygg spesialisolert og spesialinnredet for musikkundervisning og stort nok til både Musikakademiet og høgskolen. Castbergs ide med Musikakademiet var ikke bare å lære barn og unge og spille, men å øke interessen for musikk generelt og dermed bidra til å utvikle et rikt og aktivt musikkliv i Bergen by. Castberg så musikkutdanning som en del av nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen og mente Norge trengte en musikkhøgskole «rent nationalt seet».

Mange i musikkmiljøene landet rundt roste forslaget og i Bergen var begeistringen stor. Peter Lindeman, direktør ved Musik-konservatoriet i Kristiania, var ikke like positiv. 

Et par dager etter at forslaget ble kjent, hadde han en kronikk på første side i Aftenposten med overskriften «Et umodent Projekt – Musikhøiskole i Bergen». Lindeman var fornærmet på egne og Musik-konservatoriets vegne. Han mente hans eget konservatorium allerede var på høgskolenivå, og at Bergen ikke var moden nok til å huse en musikkhøgskole. En høgskole ville kreve «et høit udviklet og konsentreret musikliv», noe Bergen ikke hadde, hevdet Lindeman. Andre mente at det var «hovedstadsbeboerne» som ikke kunne tenke seg at en statsinstitusjon kunne legges utenfor hovedstaden.

Det skulle gå 60 år før Norges musikkhøgskole åpnet sine dører i Oslo høsten 1973. Til det siste var det en kamp mellom Oslo og Bergen om plasseringen. Argumentene mot Bergen var de samme som i 1913. Bergens musikkmiljø var for lite og ikke så mangfoldig som i Oslo, mente motstanderne. I Stortinget «vant» Oslo avstemmingen med 57 mot 52 stemmer. Noen hevdet i ettertid at om ikke avstemmingen var skjedd en fredag ettermiddag, da alle representantene fra Vestlandet var reist hjem, ville resultatet blitt et annet.

Noen hevdet i ettertid at om ikke avstemmingen var skjedd en fredag ettermiddag, da alle representantene fra Vestlandet var reist hjem, ville resultatet blitt et annet.

Ida Børresen

Når statsbudsjettet for 2024 skal vedtas i desember, bør Vestlandets representanter være på plass og sikre at Griegakademiet i Bergen får sitt tiltrengte nybygg. Til forskjell fra 1913 har Norge i dag behov for tidsmessig musikkundervisning på høgskolenivå, både i Oslo og i Bergen.

 Artikkelen er et sammendrag av forfatterens nypubliserte artikkel i tidsskriftet Studia Musicologica Norvegica: Skulle Norges musikkhøgskole ha ligget i Bergen?

Powered by Labrador CMS