rettssak
«Skrik»-aktivister tapte i Oslo tingrett, blir bøtelagt
Oslo tingrett konkluderer i sin dom med at de to aksjonistene utøvde skadeverk mot det berømte Munch-maleriet.
Postdoktor Kristiina Visakorpi ved NTNU må betale en bot på 24.500 kroner, subsidiært fengsel i 29 dager. Student Lena Mair fikk en bot på 16.000 kroner og må sone i 21 dager hvis hun ikke betaler boten.
Mair har tidligere sagt til Khrono at hun er villig til å gå i fengsel, mens Visakorpi måtte vurdere om hun vedtar boten eller går i fengsel. Til Adresseavisen sier Visakorpi onsdag at hun vil bruke egen lønn til å betale boten, mens Mair har startet en innsamlingsaksjon.
«Jeg skriker»
Dommen inkluderer flere aksjoner Visakorpi og Mair har deltatt på, blant annet aksjonen der de delvis lyktes med å lime seg fast til det berømte maleriet «Skrik» av Edvard Munch.
Det var i november de gikk inn i Nasjonalmuseet med den hensikt å lime seg fast til maleriet, som representanter for Stopp Oljeletinga. Aksjonsformen begrunnet de med at de ønsket å skape oppmerksomhet om ødeleggelsene av naturen.
Kriistina Visakorpi klarte å lime seg fast til sikkerhetsglasset til maleriet, mens Lena Mair ble dratt bort av sikkerhetsvakter før hun hadde fått satt handa med superlim fast på bildet.
— Jeg skriker når vi ser at olje ødelegger alt vi elsker og at naturen dør foran øynene våre, ropte de blant annet under aksjonen.
Nasjonalskatt
De tiltalte hevdet i Oslo tingrett at de på forhånd hadde gjort undersøkelser knyttet til sikkerhetsglasset på maleriet og planla aksjonen slik at kunstverket ikke skulle bli skadet. Retten skriver at verken maleriet, ramma eller sikkerhetsglasset ble varig skadet.
I sin bevisvurdering har retten lagt avgjørende vekt på de tiltales forklaringer om hendelsen, video av hendelsen og vitneforklaring fra sjefkonservatoren på Nasjonalmuseet.
Forsvareren argumenterte med at de tiltalte ikke hadde forsett om å gjøre en skade, og har stilt spørsmål ved om det i det hele tatt foreligger en skade i lovens forstand.
Retten mener imidlertid at tilsmussing av sikkerhetsglasset med superlim må anses som en «skade» i lovens forstand. Videre at dette skal anses som alminnelig skadeverk i henhold til straffeloven § 351.
Her legger retten særlig vekt på skadeverkets karakter, blant annet at de tiltaltes handlinger rettet seg mot et svært verdifullt kunstverk. Retten viser til at sjefkonservator Kari Skytt Andersen omtalte verket som en nasjonalskatt og anslo at selve maleriets verdi er på 1, 5 milliarder kroner, ramma på 50 000 til 100 000 kroner og sikkerhetsglasset mellom 200 000 til 250 000 kroner.
— Stort ubehag for de ansatte
Retten skriver:
«Selv om de tiltaltes forsett ikke omfattet skade av selve bildet, var de klar over at verket som helhet var svært verdifullt og hadde stor betydning for både Nasjonalmuseet og mange andre. Videre har retten lagt vekt på at de tiltaltes handlinger skapte stort ubehag for de ansatte ved museet, da Skytt Andersen omtalte hendelsen som en svært opprivende hendelse, og forklarte at aksjonen har medført at sikkerhetsrutinene på museet har blitt mye strengere.»
Retten er enig med forsvareren om at de tiltalte hadde gjort forundersøkelser for å sikre at de ikke skadet maleriet eller sikkerhetsglasset. Retten mener likevel at de tiltaltes forsett omfattet det som anses som skadeverk, altså tilsmussinga av sikkerhetsglasset
Dømt for skadeverk
På denne bakgrunnen må aksjonen Kristiina Visakorpi og Lena Mair gjennomførte i Nasjonalmuseet, anses som skadeverk, konkluderer Oslo tingrett.
Straffeutmålinga tar utgangspunkt i flere aksjoner de to har deltatt på og overtredelser av straffeloven og politiloven. De er tidligere ilagt forelegg de har nektet å betale.
Nekter de to aksjonistene å betale bøtene, blir det fengselsstraff. Da kommer det det varetektsfradrag på 5 dager for begge de tiltalte. Mair slipper å betale sakskostnader på grunn av sin økonomiske situasjon, mens Visakorpi må betale 1500 kroner.
Kl. 19.15: Artikkelen er oppdatert med opplysning fra Adresseavisen om hva aksjonistene gjør for å få betalt bøtene.
Nyeste artikler
Kritisk til storforlag: — Man føler seg litt snytt
Informasjon om studenter som strøk lå åpent i fem år
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024