Skolepenger for internasjonale studenter er en trussel for industriutviklingen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hva har selskaper som Hydro, Yara, Jotun og Equinor til felles? Foruten at de er verdensledende innenfor sine fagfelt og bidrar til store summer til statskassen hvert eneste år, har de også et mangfold av arbeidstakere. Ikke nok med at disse selskapene har produksjon i over et tjuetalls land, men de har også en mangfoldig arbeidsstokk i Norge. Av de 130 nyutdannede Equinor ansatte i 2022 representerte disse 32 nasjonaliteter.

Debatt ● Infanti og Sripada

Skolepenger vil svekke lærings­miljøene, selv for norske studenter

Industri Energi organiserer et stort antall medlemmer i flere industribedrifter og det vi har sett over lengre tid er at mange med høyere utdanning med utenlandsk bakgrunn ønsker å forbli i Norge etter endt utdanning. Og når vi spør om hvorfor de ønsker å bli: Fordi vi har et anstendig arbeidsliv, en trygg velferdsstat og fordi vi har en verdensledende industri som stadig er i utvikling.

En undersøkelse blant internasjonale studenter i Norge i 2019 viser faktisk at en fjerdedel av studentene peker på muligheten for å arbeide i Norge etter endt utdanning som en av grunnene til at de ønsker å studere her.

Disse studentene er en verdifull ressurs som bidra til å gi norske studenter ny kunnskap og perspektiver om verden. Samtidig er de en verdifull ressurs for arbeidslivet. Mange studenter kommer allerede med en lavere grad fra utlandet og fullfører en høyere grad i Norge. Med denne sammensatte kompetansen er de en viktig bidragsyter til hvordan vi kan tenke nytt rundt kunnskap. Selv om vi ofte tenker at vi er best i Norge, har verden et mangfold av kunnskap å by på. Kanskje er det akkurat kunnskap fra et land utenfor Europa som skal bidra til å kutte utslipp i norsk industri?

Debatt ● Curt Rice

Gratisprinsippet må gjelde for alle kommende studieår

Vi må også huske at selskaper i Norge ofte er globale. Den norske malingsprodusenten Jotun med hovedkontor i Sandefjord er representert med selskaper og fabrikker i over 30 land. Denne vide utfoldelsen krever også internasjonal kompetanse her til lands. Det kreves kompetanse om nasjonale forhold og ressurser, kompetanse en ikke alltid kan lese seg til. Nettopp derfor er internasjonale arbeidstakere med kunnskap både fra sin nasjon og Norge så viktige. De kan koble kunnskap om norske forhold og verdier til et internasjonalt marked og dermed bidra til verdiskapning.

Dette er ressurser vi ikke kan la gå tapt ved at Regjeringen innfører skolepenger. Tall publisert i Khrono viser at studieavgifta for internasjonale studenter kan bli nær 1 million kroner for de dyreste toårige masterutdanningene. Realfag og teknologifag vil ha en pris på nærmere 250.000 per studieår. 500.000 kr for en mastergrad, i tillegg til kostnadene det er med å oppholde seg i Norge, er ikke mange forunt. Dette kommer på toppen av at det allerede stilles økonomiske krav til studenter som kommer utenfor EØS.

I Norge har vi et prinsipp som sier at alle uavhengig av størrelsen på lommeboken til familien din skal ha rett til gratis utdanning, og nettopp derfor har vi en av verdens høyest utdannede befolkning. Det er skuffende at dette prinsippet vi i en årrekke har vært så stolte av ser ut til å bare gjelde når det tjener oss selv. Ved innføring av skolepenger vil vi skape et A — og B — lag. Så er du heldig å bli født inn i en familie med ressurser og midler, kan du komme til oss. Vil vi virkelig at bare de som har mest, er de som skal få lov til å utforme fremtidens arbeidsliv?

I årene framover kommer vi til å trenge arbeidskraft og kunnskap i møte med omstillingen industrien står overfor. Vi må kutte utslipp, tenke nytt og samtidig bidra til verdiskapning. Denne oppgaven er ikke liten, men hvis vi setter oss sammen og bruker kunnskap fra alle verdens hjørner er det mulig å få til. Men da må vi ikke kaste bort mulighetene internasjonale studenter gir oss. Forslaget om studieavgift skal opp i utdanningskomiteen i Stortinget 16. mai, og vi håper Arbeiderpartiet og Senterpartiet tenker lengre enn å kutte kostnader i et budsjett. For kunnskap er verdiskaping, og er ikke noe en kan prissette.