Flere saker på skikkethet - fem studenter funnet uskikket i fjor
Skikkethet. I 2017 kom det totalt inn 207 tvilsmeldinger om skikkethet på studenter. Fem studenter ble erklært uskikket. Mengden tvilsmeldinger har økt med 45 prosent fra 2016.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Antall tvilsmeldinger om studenters skikkethet fortsetter å øke. Fra 2015 til 2016 økte tallet på studenter som ble funnet uskikket fra 2 til 4 på nasjonalt nivå, og fra 2016 til 2017 økte det med en til slik at i 2017 ble i alt 5 studenter funnet uskikket.
I fjor kom det inn 207 tvilsmeldinger ved totalt 17 private og offentlige institusjoner. Det er en økning på 65 meldinger eller 45 prosent fra 2016, da det ble registrert 142 tvilsmeldinger i kategorien «Antall tvilsmeldinger behandlet av institusjonsansvarlig».
Det er 27 ulike utdanninger som har krav om skikkethet.
De 207 skikkethetssakene handlet om 200 studenter.
Ansvaret ligger på institusjonene
Ansvaret for å vurdere kandidatenes skikkethet ligger i sin helhet på de høyere utdanningsinstitusjonene.
Grunnlaget for vurderingen finnes i lov om universiteter og høyskoler § 4 – 10.
Skikkethetsvurdering er definert slik: Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell.
En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter klagenemnda vedtak om at en student ikke er skikket. Mange saker blir avgjort før de kommer til skikkethetsnemnda, enten ved at institusjonen finner ut av meldingen om mulig uskikkethet er grunnløs, eller at studentene det gjelder gjennom samtale blir snakket ut av den utdanning vedkommende går på.
Studenter blir også skikket gjennom utvidet veiledning og oppfølgingen, som er en del av oppfølgingen i skikkethetsvurderingen.
Økning i antall tvilsmeldinger
I 2012 kom det inn 75 tvilsmeldinger. Dette var økt til 132 i 2015 og opp til 142 i 2016, og altså opp til 207 i 2017.
Det er ikke alle som er lagd for å den type krevende jobber det er hvor man skal jobbe med sårbare grupper, ha god kommu-nikasjon mot pårørende samtidig som man skal ivareta høy faglighet.
Kari Kildahl
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), nå OsloMet, er den institusjonen med langt flest tvilsmeldinger, men OsloMet er også den institusjonen med flest utdanninger som er inkludert i regelverket for skikkethet.
I 2011 fikk HiOA inn 10 tvilsmeldinger, i 2016 var dette økt til 45. I 2017 var tallet 51.
Det var på OsloMets utdanninger av barnehagelærer og sykepleie det kom flest tvilsmeldinger i 2017.
Glad det er en økning i saker
Kari Kildahl er institusjonsansvarlig for skikkethet på OsloMet. Det har hun vært i en 100 prosent stilling siden høsten 2014.
I tillegg til sitt ansvar på OsloMet leder hun også det nasjonale nettverket for institusjonsansvarlige. I arbeidsutvalget har hun med seg Jørgen Sundby fra UiT Norges arktiske universitet og Connie Goul fra Universitet i Agder (UiA).
På OsloMet er det 12.000 studenter på de utdanningene som er underlagt krav om skikkethet.
— Du har tidligere sagt at du er glad for å se en økning i disse tallene. Er du fremdeles det?
— Ja, det er bra at vi får opp og fram flere saker rundt skikkethet sier Kildahl, og fortsetter:
— Det er ikke alle som er lagd for å den type krevende jobber det er hvor man skal jobbe med sårbare grupper, ha god kommunikasjon mot pårørende samtidig som man skal ivareta høy faglighet.
Også bra for studentene selv
Kildahl trekker også fram at hun kjenner mange eksempler der studenter er blitt veiledet inn i andre utdanninger som har vært langt bedre for vedkommende.
— Det viktigste er jo at vi skal sørge for at våre ferdige kandidater er skikket til å jobbe med sårbare grupper og faglige tunge saker, men vi skal også ta vare på våre studenter og sørge for at de ikke utdanner seg til et yrke de ikke makter.
Vi ønsker selvsagt ikke tvilsmeldinger for tvils-meldingers skyld, men når vi i så mange år har sett store forskjeller i antallet meldinger mellom institusjoner må man stille spørsmål ved om det er store mørketall.
Marianne Andenæs
Kildahl forteller at arbeidet rundt skikkethet har fått en mye større og bredere oppmerksomhet de siste fem årene. Det arrangeres en gang i året en nasjonal konferanse rundt skikkethet og antall deltakere her er tredoblet på fem år. Nå har man i tillegg egne møter for de institusjonsansvarlige, og det styrker det faglige arbeidet skikkethetsansvarlige skal utføre.
— I nettverket har vi blant annet jobbet for at alle instusjonsansvarlige faktisk får stillingsbrøker til å utføre dette viktige arbeidet, og slik at dette ikke blir noe de bare må utføre på frivillig ekstra overtid, sier Kildahl.
— Store mørketall?
Våren 2017 diskuterte Universitets og høgskolerådet skikkethet på oppfordring fra Norsk studentorganisasjon (NSO). Daværende leder, Marianne Andenæs, sa til Khrono den gang:
— Vi ønsker selvsagt ikke tvilsmeldinger for tvilsmeldingers skyld, men når vi i så mange år har sett store forskjeller i antallet meldinger mellom institusjoner må man stille spørsmål ved om det er store mørketall, sa hun og la til:
— Derfor mener vi at et økt antall er et tegn på at institusjonene i større grad jobber med skikkethet, og det mener vi er positivt, sier hun.
— Vi ser at det er problemer med prosessen rundt skikkethet, fra man leverer en tvilsmelding. Det er viktig med lik behandling og man skal ikke føle at man er dømt før prosessen i det hele tatt er satt i gang, sa hun, og fortsatte:
— Det er ganske få tvilsmeldinger og få saker, så vi vil løfte om informasjonen man gir er god nok, til både studenter og ansatte, og hva man kan gjøre for å sikre prosessene og like prosedyrer. Det skal ikke være ulikt fra institusjon til institusjon.
— Er dere bekymret for studentene som meldes tvil om?
— Vi er bekymret for at systemet ikke fungerer godt nok i dag. Forskriften ligger der, men vi er bekymret for at ikke alt fungerer i praksis.
Debatt om anonymitet
Sommeren 2016 ble de debatt i og rundt NSO om studenter som leverer inn tvilsmeldinger skal få lov å ha anonymitet eller ikke.
NSO uttalte at de ønsket anonymitet fram til det eventuelt ble en sak, mens studentledere eksempelvis på Høgskolen i Oslo og Akershus syntes dette var tvilsomt.
Les også:
- Når det er tvil om studenters skikkethet
- Vil la studenter varsle anonymt
- Ingen motsetning mellom god veiledning og anonyme tvilsmeldinger
- Mener anonym varsling vil skape angiverkultur
Tidligere saker om skikkethet i Khrono
Her finner du flere saker om skikkethet i Khrono:
2016: Flere er funnet uskikket
2015: Glad for flere saker om uskikka studenter
2014: Bare to studenter funnet uskikka i 2014
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!