null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Bare to studenter funnet uskikka i 2014

Høgskoler og universitet mottok 83 tvilsmeldinger om studenter i 2014. To studenter, henholdsvis i Sogn og Fjordane og i Sør-Trøndelag, er funnet uskikka og utestengt fra studier.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

15. februar er rapporteringsfrist for blant annet tall rundt skikkethet for studenter. Rapportene fra høgskolene er offentliggjort i Database for statistikk om høgre utdanning. Antall tvilsmeldinger har gått ned fra 85 i 2013 til 83 i 2014. Derimot har antall saker behandlet i nemdene økt fra 2013 til 2014, fra 3 til 8 saker. 

Høgskolen i Oslo og Akershus har desidert flest tvilsmeldinger, 35 i 2014 (mot 32 i 2013). På HiOA har likevel ingen saker blitt behandlet i nemnda siden 2011.

Les også: Khrono har samla alle tallene for alle institusjoner, sjekk din institusjon her

Naturlige tall

Kari Kildahl er skikkethetsansvarlig på Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun jobber også i nasjonale arbeidsutvalget for skikkethet.

— At HiOA har det største antallet tvilsmeldinger er helt naturlig. Vi har absolutt flest studenter og utdanninger som krever skikkethet. tallene ligger også ganske stabile i 2014, påpeker Kildahl.

— Men HiOA har ikke hatt saker i nemnda, på tross av mange tvilsmeldinger. Hvordan forklarer du dette?

— Vi jobber veldig mye med oppfølging og veiledning, forklarer Kildahl.

— Vi mener det beste er at vi enten får veiledet studenten over i andre studie- eller arbeidsløp, og noen ganger får vi studenten skikket gjennom oppfølging og veiledning. 

Endring av forskrifter

I slutten av januar sendte Kunnskapsdepartementet ut forslag til endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning på høring.

Formålet med skikkethetsvurdering er å beskytte spesielt sårbare grupper mot uskikkede yrkesutøvere. Under blant annet lærer- og helseutdanningene vurderes det derfor om studentene har både de faglige og personlige forutsetningene for å kunne utøve yrkene.

Pedagogstudentene understreker at det ikke er en menneskerett å jobbe med barn og unge. De er glade for gjennomgangen på regler rundt såkalt skikkethet.

— For Pedagogstudentene er dette julaften og nyttårsaften på en gang. Vi jubler over at den eksisterende forskriften fornyes og tydeliggjøres, sier leder for Pedagogstudentene Marie Furulund.

Også Kildahl på HiOA er meget positiv til mange av endringene som foreslåes.

— Det nasjonale arbeidsutvalgets kal diskutere forslagene i mars, men min første kommentar er at departementet har truffet bra på mange punkter i forhold til våre innspill if orkant av denne prosessen, sier Kildahl.

Hva er skikkethet?

I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet vurdert. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket. Med dette skal samfunnet sikre at barnehagebarn, elever,  pasienter og andre brukere møter lærere og helse- og sosialfagarbeidere som er skikket for det yrket de utøver. 

I 2011 kom rapporten «Skikkethetsarbeid i UH-institusjonene», utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning og Nasjonalt råd for lærerutdanning.

Les også: Bekymret for store mørketall for uskikka studenter

Rapporten er omfattende og arbeidsgruppen konkluderer med at arbeidet med skikkethetsvurdering møter to hovedproblemer; at regelverket er uhensiktsmessig og uklart, og at det er manglende fokus på skikkethetsarbeid ved institusjonene.

Denne rapporten sammen med innspill departementet ba om i 2013 danner grunnlaget for de forskriftsendringer som nå er sendt ut på høring.

Positive studenter

Pedagogstudentene er positive til mange av endringsforslagene, blant annet spesialpedagog-, logopedi- og tolkeutdanningene inkluderes i skikkethetsvurderingen.

— Vi har tidligere pekt på at det er et paradoks at spesielt spesialpedagogene som ofte jobber med spesielt sårbare barn og unge, ikke har vært lagt under skikkethetsforskriften. Det er svært positivt at det nå foreslås å inkludere denne utdanningen, sier leder Marie Furulund på foreningens hjemmeside.

Pedagogstudentene mener også det er positivt at det tydeliggjøres at utdanningsinstitusjonene skal ha plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om skikkhetsvurderingen til studentene.

— Vi mener også det er klokt at utestengelsesperioden for uskikkede studenter utvides til 5 år og at utestengte studenter blir registeret i et sentralt register (RUST), sier Furulund og legger til:

— Det er ingen menneskerett å bli lærer. Det kreves en høy etisk standard for å jobbe med barn og unge. Vi mener derfor det er positivt at skikkethetsforskriften fornyes og tydeliggjøres.

Mange stor og små forslag

I utkast til nye forskrifter og høringsnotatet fra departementet går det fram at det er mange både stor og små endringsforslag som nå er på høring.

For det første foreslår departementet å få med flere utdanninger inn. Og de foreslår også å reformulere dette punktet. Tidligere har alle studieretninger som omfattes blitt listet opp, departementet foreslår sekkebetegnelser på endel fag som følger:

  1. Utdanninger som tilfredsstiller kravene til å bli tilsatt i undervisningsstilling i grunn- eller videregående skole, jf. kapittel 14 i forskrift 28. juni 1999 nr. 722 til opplæringslova
  2. Utdanninger som fører fram til yrker der det kreves autorisasjon etter § 48 i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell

De nye yrkene/fagene som er foreslått med blant de der studenter vurderes som skikket er:

  • Profesjonsstudiet i teologi, paramedic-, logoped-, trafikklærer- og tolkeutdanningene. 

I tillegg foreslår departementet følgende formulering inn: I tillegg skal det foretas skikkethetsvurderinger i etter- og videreutdanninger som bygger på ovennevnte utdanninger.

Se også: Forslagene og høringsbrevet fra departementet

Tydeligere krav om informasjon

Departementet foreslår at det skal settes tydelige krav til institusjonens informasjonsplikt på skikkethet ogs kriver i sitt notat:

«Den enkelte utdanningsinstitusjon har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om studienes innhold, herunder om det er krav om skikkethetsvurdering. Ved studiestart skal utdanningsinstitusjonen sørge for at alle studentene får informasjon om reglene om skikkethet etter universitets- og høyskoleloven og denne forskriften. Informasjon om skikkethetsvurdering må også fremkomme i brev om tilbud om studieplass.»

Departementet foreslår ingen endring i sammensetning av nemda og ei heller på opplæring av nemndsmedlemmer. Departementet at institusjonene kan håndtere dette. De ber likevel om kommentar på disse feltene.

Departementet vil åpne for muligheten for store institusjoner til å ha flere ansvarlige for skikkethetsarbeidet, og at institusjonene skal kunne ha en stedfortreder.

Anonyme meldinger?

Studentrepresentanter har i flere omganger tatt opp utfordringen med at man ikke er garantert anonymitet hvis man sender inn en bekymringsmelding på en medstudent. 

Fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Susanne Helen Nordgård påpekte dette overfor Khrono våren 2014:

— Det skal selvsagt ikke være bare enkelt å sende inn tvilsmelding, men jeg tror dagens løsning gjør at studenter kvier seg for å si fra. Jeg tror også det vil hjelpe hvis man hadde et Studentombud på plass. På arbeidsplasser har man jo et vern i form av verneombud og lignende som kan hjelpe ansatte hvis de melder kolleger som uegnet.

Arbeidsgruppen har anbefalt at den som leverer tvilsmelding bør ha anledning til å være anonym overfor den studenten det gjelder. Bakgrunnen for dette ønsket er en bekymring for at enkelte ikke våger å levere tvilsmelding av frykt for ulike former for reaksjoner og represalier.

Vil ikke ha anonymitet inn i forskrift

Departementet påpeker i sitt notat at spørsmålet om den som leverer tvilsmelding kan være anonym er ikke regulert i forskriften, og de legger til:

«I rundskriv F-14-06 står det imidlertid at den som leverer tvilsmelding ikke har anledning til å være anonym overfor institusjonsansvarlig, skikkethetsnemnda, styret eller den studenten det er reist tvil om. Det kan være vanskeligere for institusjonsansvarlig å få utredet anonyme tvilsmeldinger så grundig at meldingene kan gi grunnlag for å reise en skikkethetssak. Samtidig mener departementet at institusjonsansvarlig også må undersøke saken nærmere hvis det kommer inn en anonym tvilsmelding.»

Departementet konkluderer med at det ikke anonymitet ikke skal inn i forskriften, og trekker fram at; «hvis institusjonen mener det kan være fare for represalier, åpner forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b for at forvaltningen kan nekte en part innsyn i opplysninger om ”andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre”, og vi mener at denne bestemmelsen kan brukes som hjemmel for vern av kilden for opplysninger i de tilfellene der utdanningsinstitusjonene mener det er nødvendig. Bestemmelsen er imidlertid ingen generell hjemmel for å unnta opplysninger om forvaltningens kilder.»

— Vi ønsker på denne bakgrunn ikke å foreslå endringer i forskriften, men vil heller omtale forholdet nærmere i et nytt rundskriv, skriver departementet.

Øker fra tre til fem år

Departementet foreslår også at hvis en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil 3 fem år.

Ved kortere utestenging kan styret eller institusjonens klagenemnd stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas.

Informasjon om vedtak om at en student er funnet ikke-skikket for yrket og derfor er utestengt, skal registreres i RUST. RUST står for Register for utestengte studenter (RUST) og er et felles register for institusjoner under universitets- og høyskoleloven som skal muliggjøre effektiv og trygg formidling av vedtak om utestenging. Det gjelder fusk, manglende skikkethet mv.

RUST er utviklet etter initiativ fra Kunnskapsdepartementet av Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT). 

Les også: Sak om fuskeregisteret som er i gang høsten 2014

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS