Skepsis til å bevilge 44 millioner over bordet

— Er det vanlig å ta 44 millioner kroner ut av vanlig budsjettbehandling, spurte en noe skeptisk Peter Hatlebakk, da styret ved Universitetet i Bergen (UiB) diskuterte en treårig bevilgning til Sars-senteret.

Forskningsrådets finansiering av senteret tar slutt fra 2022. Denne har vært nærmere 20 millioner kroner i året. Planen er at senteret skal skaffe seg annen ekstern finansiering, men styret skulle ta stilling til om UiB skal gi senteret noe ekstra penger de neste tre årene.

60 millioner mener Sars-senteret selv at de trenger, og senterdirektør Lionel Christiaen advarte både i Khrono og i selve styremøtet mot det han kaller en nedtrapping.

Forslaget styret skulle ta stilling til var 44 millioner, gjennom en fordeling på 20+12+12 over tre år.

Vanskelig og tidkrevende

Universitetsdirektør Robert Rastad la i styremøtet ikke skjul på at det eksisterer ulike syn i saken. Som både Khrono og Bergens Tidende har skrevet, har det også vært en konflikt knyttet til senterets samarbeid med Kina.

— Mitt syn er at UiB skal garantere for inntil tjue millioner. Det betyr ikke at det kommer en ekstra bevilgning på tjue millioner, sa Rastad.

Han sa at han anerkjenner at det er en vanskelig sak.

— Jeg har brukt mer tid på Sars-senteret enn på de andre fakultetene til sammen, sa Rastad, som begynte som universitetsdirektør ved nyttår.

les også:

UiB forsøkte å fjerne gull-fallskjerm for eks-direktør

Vagstad: Går ut over noe annet

— Man kan la Sars-senteret lide samme skjebne som vi gjør med Senter for fremragende forskning som ikke klarer å skaffe seg eksternfinansiering: Avvikle, sa Steinar Vagstad.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Han pekte på at å gi Sars-senteret 44 millioner, som til sammenligning ikke er langt unna grunnbevilgningen til Det juridiske fakultetet, vil gå ut over noe annet.

— For eksempel undervisning.

Men styret sa ja til de 44 millionene - under en viss tvil.

Ulovlige kontrakter

Sarssenteret ble etablert i 1997 med midler fra Universitetet i Bergen, Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet. Siden 2003 har senteret vært partner i European Molecular Biology Laboratory (EMBL). Senteret ble først plassert under det som i dag er Norce, men ble overført til UiB med virkning fra 2015. Senteret er i dag organisert direkte under universitetsledelsen og dermed utenfor den ordinære fakultetsstrukturen.

Men dette er også noe universitetsledelsen ønsker å gjøre noe med. Planen er å legge senteret inn under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Universitetsdirektøren pekte på at også ansettelse ved senteret er noe som må endres. Senteret har en gruppestruktur, der forskere blir ansatt for 6+4 år. Dette er ikke lovlig, og er noe UiB vil ta opp med EMBL.

(Endringslogg 9.9 kl 20.46: I en tidligere versjon var Rastad sitert på at ansettelse av direktør heller ikke var i tråd med UiBs rutiner. Dette stemmer ikke, og Khrono beklager.)