Dirk van Damme, i OECD, sier han ville vært bekymret dersom frafallet blant studenter hadde vært like stort i hans hjemland Belgia, som det er i Norge. Foto: Siri Øverland Eriksen
Dirk van Damme, i OECD, sier han ville vært bekymret dersom frafallet blant studenter hadde vært like stort i hans hjemland Belgia, som det er i Norge. Foto: Siri Øverland Eriksen

OECD: Norge er selvtilfredse og middelmådige

Relevans. Norge lider av en selvtilfredshet som kan være farlig for troverdigheten til høyere utdanning i samfunnet, mener OECD. De ber norske myndigheter sørge for at høyere utdanning blir mer relevant for arbeidslivet.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Higher Education in Norway: Labour market relevance and outcomes

OECD har på bestilling fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet en rapport om den kompetansen norske studenter får er relevante for arbeidslivet.

Viktigste funn:

​1. Norway's higher education institutions need to do more to build the transversal skills the economy and society need: use active learning approaches, work-based learning and collaborate with social partners.

2. Arts and humanities graduates in Norway have relatively strong skills but they aren’t making full use of them in the labour market.

3. Better access to labour market information could help address skills needs in Norway.

4. Too many Norwegian students drop out of higher education without gaining a qualification.

5. Norway needs to coordinate across levels of government and directly steer the higher education system towards greater labour market relevance.

— Dersom så mange bachelorkandidater hadde falt fra i mitt land hadde jeg vært bekymret. At under halvparten fullfører på normert tid er svært lavt, sa belgieren Dirk van Damme, da han tirsdag la fram resultatene i en ny bestillingsrapport som OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) har utarbeidet for Kunnskapsdepartementet i Norge.

Ifølge den ferske rapporten bør Norge lage et felles sentralt organ for karriereveiledning, og de mener det er viktig at staten styrer høyere utdanning strengt for å sørge for at arbeidslivet får kandidater med relevant kompetanse.

Problematisk selvtilfredshet

I rapporten har OECD sett på norsk høyere utdannings evne til å koble tilbud og etterspørsel etter konkrete ferdigheter, og ikke bare formelle kvalifikasjoner.

Det er lav produktivitet i norsk høyere utdanning. Satsing på høyere utdanning er god, men det som kommer ut i andre enden er ikke like bra.
Dirk van Damme
OECD

— Norge har imponerende høy sysselsetting blant de man utdanner, en av de høyeste gradene av sysselsetting vi kjenner til. Så det er fristende å si at det ikke finnes problemer med utdanningene, sa van Damme, men han advarte:

— Den selvtilfredsheten graden av sysselsetting medfører mener vi er et problem, sa OECD-direktøren til en rekke frammøtte i Kunnskapsdepartementet.

Se også: Hele rapporten

Relevansen i norsk høyere utdanning har vært målt blant studentene som har deltatt i både Studiebarometeret og kandidatundersøkelser, der førstnevnte riktignok er basert på studentenes vurdering mens de fortsatt går på studiet.

I 2017 viste Studiebarometeret at det er studienes relevans for arbeidslivet norske studenter er mest fornøyde med.

Les også: NHH-studenter mest fornøyde med studiets relevans

Den belgiske pedagogen forklarte at det norske arbeidsmarkedet er lite opptatt av ferdigheter, men mer av formelle kvalifikasjoner. Andre land legger mindre vekt på formelle kvalifikasjoner, sier han, og viser blant annet til at Ernst & Young, en av Storbritannias største rekrutterere av nyutdannede, i 2015 annonserte at de tok bort karakterkrav for høyere utdanning fordi de mente at det ikke fantes en korrelasjon mellom suksess i utdanningen og senere suksess i arbeidslivet.​

Han forklarte at arbeidsgivere i stor grad bruker høyere utdanning som et kvalitetsstempel for grunnleggende kompetanse, og legger til grunn at kandidater implisitt er gode også på gruppearbeid og i sosiale settinger.

Dirk van Damme advarte mot at dersom dette ikke er tilfelle vil det kunne føre til redusert tillit til høyere utdanning, noe man ser i andre deler av verden:

— Vær spesielt forsiktig med lave lese- og tallferdigheter, advarte han, og viste til at pedagogikk- og lærerutdanningene og helse- og sosialfagsutdanningene gjør det dårligere på dette, og også problemløsing, men at det er så stor etterspørsel etter kandidatene der at det ikke får direkte konsekvenser.

Grafen viser at lærer- og utdanningsvitenskap og helse- og sosialfag gjør det relativt dårligere på leseferdigheter, problemløsning og tallforståelse. Illustrasjon: OECD
Grafen viser at lærer- og utdanningsvitenskap og helse- og sosialfag gjør det relativt dårligere på leseferdigheter, problemløsning og tallforståelse. Illustrasjon: OECD





Må gjøre det bedre

I sin innledning viste van Damme til at Norge alltid har pleid å ta OECD sine innspill til seg, og roste Norge for å være først ute til å bli vurdert på utdanningens relevans i arbeidsmarkedet.

— Høyere utdanning i Norge er ganske imponerende, og spesielt takten den har utviklet seg i, sa han.

Men han minnet om at Norge er et av verdens rikeste land, som bruker mye penger og ressurser på utdanning og forskning:

Den selvtilfreds-heten graden av sysselsetting medfører, mener vi er et problem.
Dirk van Damme
OECD

— Det er lav produktivitet i norsk høyere utdanning. Satsing på høyere utdanning er god, men det som kommer ut i andre enden er ikke like bra, sier han.

Van Damme viste til at Norge gitt svært gode forutsetninger gjør det middelmådig på forskning.

— Norge har alle forutsetninger for å være fremragende, og kan gjøre det bedre. Og produktiviteten må bli bedre dersom Norge skal lykkes i å bli en kunnskapsnasjon.

Norge har lav andel som fullfører på master- og bachelor også, og ligger bak både Danmark, Storbritannia, Finland, Nederland og Sverige.

Fraværende på internasjonale studenter

Andelen internasjonale studenter er også lav i Norge. Van Damme viste til at mens Storbritannia og USA blir mindre attraktive som studieland, er Sverige, Sveits og Nederland veldig proaktive for å få utenlandske studenter til seg.

— Norge er fullstendig fraværende, som er rart med tanke på hvor mye dere har å tilby, og internasjonale studenter er en viktig ressurs - i tillegg til at de har det med å studere på felter som er viktige i en kunnskapsøkonomi, sa han.

Les også: Foreslår stipend for å lokke flere internasjonale studenter til Norge​

Foreslår felles organ for karriereveiledning

​— Hva er det første og viktigste norske myndigheter bør gjøre?

— Raskeste resultater vil man få av å formidle relevant informasjon om arbeidsmarkedet inn i ligningen, og gjøre den tilgjengelig for de som skal søke seg inn på høyere utdanning, sier Dirk van Damme.

Han sier at studenter er forventet å velge rasjonelt, uten å ha tilgjengelig informasjon til å vurdere med utgangspunkt i.

— Det er tungvint å søke og man får ikke hjelp til å ta de riktige valgene, sier han, og etterlyser et overordnet organ som kan koordinere og samle informasjon om hvilken kompetanse som blir etterspurt i arbeidsmarkedet.

Skarheim trot på reformene

Departementsråd Petter Skarheim i Kunnskapsdepartementet kommenterte at denne rapporten kommer på et nærmest perfekt tidspunkt.

— Dersom Norge skal beholde sin posisjon i verdensøkonomien må vi bli en kunnskapsbasert økonomi. Da sier det seg selv at det å uteksaminere kandidater med riktige ferdigheter kanskje er det aller viktigste vi må gjøre.

Flere hadde møtt opp for å høre OECDs mann legge fram funn om arbeidsrelevans i norsk høyere utdanning. Foto: Siri Ø. Eriksen
Flere hadde møtt opp for å høre OECDs mann legge fram funn om arbeidsrelevans i norsk høyere utdanning. Foto: Siri Ø. Eriksen

Han viste videre til nyere reformer og stortingsmeldinger som blant andre strukturreformen, kvalitetsmeldingen og humaniorameldingen:

— Vi har sterk tro på at disse også vil gi resultater i form av relevant utdanning for arbeidsmarkedet, sa departementesråden.

Ledergrep på institusjonene

Ifølge OECD-rapporten er det nødvendig å se grundig på utdanningssystemet for å se om det leverer ferdigheter og kvalifikasjoner som er nødvendig i fremtidens marked og samfunn.

Norske høyere utdanningsinstitusjoner verdsetter fortsatt disiplinspesifikk kunnskap høyt, men OECD mener norske kandidater vil trenge langt bedre tverrfaglige ferdigheter for å kunne takle usikkerhet og endringer i et fremtidig arbeidsmarked.

Departementsråd Skarheim sa det er mye departementet kan gjøre, men at mesteparten av ansvaret ligger hos utdanningsinstitusjonene.

Kan alltid bli bedre

Statsråd Iselin Nybø var ikke tilstede under framleggingen av rapporten. Hun skriver imidlertid i en epost til Khrono:

— Denne rapporten har jeg sett fram til. Nå skal vi jobbe med hvordan vi kan bruke rapporten inn i vårt arbeid med å sørge for at de som tar høyere utdanning fortsatt vil være godt rustet for arbeidslivet.

— Rapporten peker blant annet på viktigheten av fremtidsrettet utdanning. Vi er allerede i gang med dette, og har blant annet fått på plass 1500 flere studieplasser innenfor IKT.

— Selv om OECD sier at vi gjør mye riktig på feltet er det jo viktig at man lærer hele livet. Dette gjelder både studenter og oss politikere. Derfor er slike rapporter viktige. Det er alltid rom for å lære og gjøre ting bedre, skriver statsråd Nybø .

Hun forteller også at departementet planlegger en konferanse om dette temaet til høsten.

Les også om fjorårets rapport: OECD forventer mer av norsk høyere utdanning