Internasjonlisering er viktig, men Norge mottar færre gradsstudenter fra utlandet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Internasjonlisering er viktig, men Norge mottar færre gradsstudenter fra utlandet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Foreslår stipend for å lokke flere internasjonale studenter til Norge

Internasjonalisering. Antallet studenter som kommer til Norge for å ta en hel grad har gått markant ned siden 2015. Når foreslås det innføring av en stipendordning for å lokke flere til landet. Du kan følge debattmøte om saken direkte her fredag morgen kl.0800.

Publisert Oppdatert
Fakta

Internasjonale gradsstudenter i Norge

3,2 prosent av studentene i Norge er internasjonale gradsstudenter

Tallene gjelder registrerte studenter i 2017 (ikke utveksling)

Slik er andelene ved 14 norske læresteder som er med i undersøkelsen:

  • NMBU: 8,6 prosent
  • Universitetet i Oslo: 5,7 prosent
  • Universitetet i Stavanger: 5,3 prosent
  • Universitetet i Bergen: 4,3 prosent
  • UiT: 3,9 prosent
  • NTNU: 3,7 prosent
  • Norges handelshøyskole: 3,1 prosent
  • Nord universitet: 2,4 prosent
  • BI: 2,3 prosent
  • OsloMet: 1,8 prosent
  • Universitetet i Agder: 1,7 prosent
  • Høgskolen i Innlandet: 1,3 prosent
  • Høgskolen i Volda: 1,3 prosent
  • Høgskulen på Vestlandet: 0,9 prosent

Kilde: Fleire eller betre? Rekruttering av gradsstudenter i Norge, SIU, april 2018

I 2015 var det 9904 utenlandske gradsstudenter i Norge, mens i 2017 var tallet 8644.

Avviklingen av kvoteordningen for studenter fra land utenfor EU/EØS høsten 2015 forklarer vel halvparten av nedgangen.

Det var oppunder 700 færre kvotestudenter i 2017, men ellers er det vanskelig å peke på entydige forklaringer på nedgangen, går det fram av rapporten «Fleire eller betre? Rekruttering av gradsstudenter i Norge», som Senter for internasjonalisering av utdanningen (SIU) har laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Rapporten peker også på at det ikke er positivt at tre av landene med størst tilbakegang i tallet på gradstudenter i Norge er blant de prioriterte Panorama-landene i norsk kunnskapspolitikk: Kina, India og Russland.

Samtidig er det bra økning fra de to andre prioriterte samarbeidslandene; Canada og USA, samt for viktige europeiske land som Frankrike, Italia og Nederland.

Debatteres fredag

Rapporten legges fram på et frokostmøte som SIU og Universitetet i Oslo arrangerer fredag 4. mai.

Temaet er om Norge ønsker å prioritere rekrutteringen av internasjonale gradsstudenter og i så fall hvor mange og hvorfor.

Arbeidet har vært lite systematisk og manglet tydelige politiske føringer

Rebekka Borsch

I motsetning til utvekslingsstudenter, som hører hjemme ved en utenlandsk institusjon og er i Norge som regel bare et semester, er dette studenter som kommer hit for å ta hele graden.

Her kan du følge frokostmøte fra 08.00 fredag 4. mai:

(Streaminga virker ikke iP Internet Explorer. Dersom sendinga ikke starter kl 08.00 fredag 4.mai, refresh siden. Streamen skal da bli sett i gang.)

— Arbeidet har manglet føringer

Statssekretær Rebekka Borsch deltar i debatten fredag, og uttaler til Khrono om nedgangen av gradsstudenter:

Statssekretær Rebekka Borsch. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Statssekretær Rebekka Borsch. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Som rapporten peker på så har arbeidet med å rekruttere internasjonale gradsstudenter til norske utdanningsinstitusjoner vært lite systematisk og manglet tydelige politiske føringer, sier hun og legger til:

— Rekruttering er også en krevende prosess, så dette er en problemstilling med mange variabler. Jeg gleder meg nå til å gå gjennom rapporten og ta med meg funnene videre inn i stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet. Her vil vi adressere utfordringene som kommer fram i rapporten, komme med tydelige politiske føringer og legge til rette for at sektoren kan rekruttere internasjonale gradsstudenter mer systematisk. Dette vil forhåpentligvis sørge for at pilene vil peke oppover igjen.

Borsch trekker også fram at det er enkelte faktorer departementet ikke har myndighet over som også virker inn på rekrutteringen, som for eksempel valutakursendringer og endringer i våre nabolands utdanningspolitikk.

— For oss er det viktig at vi rekrutterer internasjonale studenter til Norge fordi vi mener at dette bidrar til å utvikle utdanning med høy kvalitet og relevans, sier Borsch og avslutter med:

— Strategiske grep på institusjonsnivå og nasjonale signaler kan bidra til å gi rekrutteringsarbeidet et løft og få institusjonene til å prioritere dette høyere. Derfor gleder jeg meg til stortingsmeldingen kommer slik at vi får et bedre og tydeligere rammeverk på plass.

Foreslår ni tiltak

I rapporten foreslår SIU ni nasjonale tiltak for å bedre rekrutteringen av internasjonale gradsstudenter.

Vi ser at man eksempelvis i Sverige bruker mye ressurser på rekruttering av slike grads-studenter.

Harald Nybølet

Ifølge SIU er de viktigste av tiltakene å få drøfte overordna politiske mål og føringer for rekruttering av mastergradstudenter, samt å få på plass et samordna opptak av internasjonale mastergradstudenter.

Videre foreslår SIU å utrede en ny stipendordning, samt å få laget en undersøkelse av hva de internasjonale gradsstudentene representerer for norsk økonomi og arbeidsliv, både mens de studerer og etterpå. Dessuten ønsker SIU et tettere samarbeid med universiteter og høgskoler i arbeidet med å profilere norsk utdanning i utlandet og rekruttere internasjonale studenter.

— Økt konkurranse om gradsstudentene internasjonalt

Harald Nybølet som er direktør for SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) forteller at bildet om nedgang i antall gradsstudenter til Norge ikke er helt entydig, og at tallene varierer litt fra institusjon til institusjon.

— Vi får tilbakemeldinger fra institusjonene om at nedgangen delvis kan skyldes økt internasjonal konkurranse om gradsstudentene, forteller Nybølet og legger til:

— Vi ser at man eksempelvis i Sverige bruker mye ressurser på rekruttering av slike gradsstudenter og at man har innført nye stipendordninger for å tiltrekke seg internasjonale studenter.

SIU-direktør, Harald Nybølet.
SIU-direktør, Harald Nybølet.

Nybølet sier at en annen forklaring er økonomien i hjemlandet til studentene, som også påvirker hvorvidt studenter ser seg råd til å reise ut for å ta hel grad i utlandet. Nedgangen i studenter fra Russland trekker han fram også kan skyldes slike forhold.

— Selv om vi ikke har studieavgifter som sådan i Norge, er det ikke til å komme bort fra at Norge er et dyrt land å bo og leve i, nevner Nybølet i tillegg.

Ønsker samordnet opptak

Institusjonene vektlegger i dag tiltak rundt utveksling og utvekslingsstudenter framfor å trekke til seg flere gradsstudenter.

— Dette handler også om politiske signaler, eller tydelige politiske signaler til institusjonene om at de eventuelt skal vektlegge arbeid mot gradsstudenter mer, mener Nybølet.

Han viser til at både SIU og institusjonene mener at det hadde vært bra å få på plass en ordning med samlet samordnet nasjonalt opptak av internasjonale masterstudenter.

— Da kunne institusjonene bruke ressursene sine på å rekruttere studenter, framfor slik det er i dag hvor det går mye tid og krefter på søknadsbehandling, sier Nybølet.

I tillegg sier Nybølet at SIU mener det hadde vært spennende å se på en eller annen form for stipendordning.

— I dag er det bare utvekslingsstudenter som blir premiert gjennom finansieringsordningen, og ikke gradsstudenter. Påvirker dette institusjonenes satsing også?

— Det er ingen av institusjonene som trekker dette fram overfor oss, svarer Nybølet, og legger til:

— Så tiltak rundt å samordne opptak og stipendprogram mot de dyktigste utenlandske studentene nevnes som mer aktuelle tiltak for å få vekst på dette området.

NMBU på topp

Universitetet i Oslo, som arrangerer frokostmøtet fredag sammen med SIU, hadde 5,7 prosent utenlandske gradsstudenter i 2017, og er dermed nummer to på listen over de som har flest, bare slått av NMBU som har 8,6 prosent.

Tallene i SIUs rapport viser at flertallet av studentene kommer fra land utenfor EU/EØS, til tross for at det er langt enklere for de europeiske studentene å søke seg hit. Studenter utenfor EU/EØS må ha visum og det stilles krav til økonomisk garanti.

I 2017 kom 60 prosent av de utenlandske gradsstudentene fra land utenfor EU/EØS.

Politisk press

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ba flertallet i Kirke- utdannings- og forskningskomiteen Kunnskapsdepartementet om å få på plass en strategi for hvordan Norge kan tiltrekke seg utenlandske gradsstudenter på masternivå. Også i forbindelse med Kvalitetsmeldingen understreket komiteen verdien av at flere studenter velger Norge.

Rapporten fra SIU viser til at det ikke er mangel på internasjonale søkere, men at problemet er at dette ikke er de «riktige» søkerne.

«Et stort tall på søkere er ikke et udelt gode, eller en tilstrekkelig forutsetning for at institusjonene skal tiltrekke seg de studentene de helst vil ha», heter det.

— Hard konkurranse

Prorektor for utdanning på Universitetet i Oslo, Gro Bjørnerud Mo, deltar i frokostdebatten SIU arrangerer fredag.

For å forklare nedgang i tall for gradsstudenter til Norge påpeker hun først at internasjonal studentmobilitet i stor grad er preget av den internasjonale konteksten, og det er også relativ stillstand i antall utreisende studenter.

— Studentmobilitet kan påvirkes av både tilbudet til landets egne studenter og hendelser ute i verden. Det er ikke minst viktig også å være oppmerksom på at vi til dels påvirkes av at internasjonal studentrekruttering er en eksportindustri i en rekke land, og at det er en hard konkurranse om studentene, sier Mo.

— Ikke et mål i seg selv

— Hvorfor lykkes man ikke med å få flere gradsstudenter til Norge?

— For UiO er ikke nødvendigvis en økning av gradsstudenter et mål i seg selv, men at de internasjonale studentene skal utgjøre et viktig bidrag til å heve kvaliteten. De er en viktig ressurs for UiO. De bringer inn andre perspektiver og erfaringer til våre studiemiljøer, og vi ser også at de internasjonale studentene gjør det faglig godt og har en høyere studiepoengproduksjon enn de lokale studentene.

De inter-nasjonale studentene skal utgjøre et viktig bidrag til å heve kvaliteten. De er en viktig ressurs for UiO.

Gro Bjørnerud Mo

Hun legger til at man bør vektlegge kvalitet i rekrutteringen og ikke nødvendigvis kvantitet.

— Her må vi få fram at UiO og øvrige norske universiteter tilbyr utdanning av høy kvalitet og gode studievilkår.

— Utveksling gir jo uttelling i finansieringssystemet, men ikke det å ha studenter som tar hele grader fra utlandet. Bør man se på dette?

— Dette er et spørsmål vi ikke har tatt stilling til per i dag, men det er på det rene at institusjonenes ressursbruk i forbindelse med internasjonalt opptak er høyt, svarer Mo.

Ulik rekruttering

SIU har undersøkt hvordan rekrutteringen av internasjonale helgradsstudenter foregår på 14 institusjoner, og undersøkelsen viser at det varierer hvordan arbeidet er organisert, hvem som har ansvaret for dette og på hvilket nivå.

En av konklusjonene er at institusjonene er mer opptatt av å få bedre søkere enn av å få flere søkere - de ønsker kvalitet framfor kvantitet, og SIU anbefaler å ta dette med seg videre i diskusjonen om nasjonale tiltak for å rekruttere internasjonale gradsstudenter til Norge.

Mest interessert i Europa

Institusjonene sier selv at det er Europa som er mest interessant å rekruttere fra. Det er her forskningssamarbeidet hovedsakelig skjer og det er enklere å integrere studenter fra disse landene, samt at studenter utenfor EU/EØS trenger en annen type oppholdstillatelse.

Rapporten fra SIU har tre hovedkonklusjoner: At dagens tilnærming til å rekruttere internasjonale gradstudentar er lite systematisk og mangler tydelige politiske føringer; at rekruttering er en krevende prosess; og at Europa peker seg ut som det geografiske nedslagsfeltet som er mest interessant for institusjonene.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!