universitetet i bergen

Skal få på plass ordning for åpen publisering

Universitetet i Bergen gjør som flere andre norske universitet og får på plass en avtale om åpen publisering.

Flere andre universitet, både i Norge og utlandet, har fått på plass institusjonelle avtaler om publisering. Nå skal UiB vedta en ordning som skal gjelde fra nyttår.
Flere andre universitet, både i Norge og utlandet, har fått på plass institusjonelle avtaler om publisering. Nå skal UiB vedta en ordning som skal gjelde fra nyttår.
Publisert

Hvem skal sitte med rettighetene til publisert forskning? Flere av de store aktørene som finansierer forskning, som Forskningsrådet og EU-systemet, krever åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner.

Fakta

Plan S

Plan S
  • Noregs forskingsråd har gått saman med EU-kommisjonen, det europeiske forskingsrådet ERC og finansiørar av forsking i heile Europa om å krevje at alle artiklar frå forskinga dei finansierer skal publiserast med open tilgang (Open Access). Dette er Plan S.
  • Frå 1. januar 2021 må alle som inngår kontrakt om finansiering med Forskingsrådet forplikte seg til å publisere arbeida sine i opne tidsskrift, og dei vil ikkje lenger kunne gi frå seg opphavsrett.
  • I fleire tiår har publisering av forsking vore basert på ein kommersiell modell der forlaga har kravd opphavsrett til publiserte forskingsartiklar, som ofte har vore eksklusivt tilgjengelege mot svært høge abonnementsprisar. Deltakarane i Plan S har som uttalt mål å bryte publiseringsmonopolet.

Men når man i dag publiserer i et abonnementstidsskrift, overdrar man som hovedregel opphavsretten til forlaget. Dette kan bli problematisk når forskerne skal gjøre artiklene åpent tilgjengelige med umiddelbar virkning, fordi de da er prisgitt forlaget sine retningslinjer.

Flere universiteter, både i Norge og i andre lanPd, har laget institusjonelle rettighetsordninger. Nå skal Universitetet i Bergen også vedta å innføre en slik ordning.

Dette er en av sakene på universitetsstyremøtet 24. november, som du kan se direkte her fra klokken 10.

UiB tar ansvaret

— Den ordningen som nå skal vedtas, gjør at det er institusjonen som tar på seg ansvaret for at også artikler som publiseres i ikke-åpne tidsskrift likevel kan legges ut i vårt eget åpne arkiv, BORA, sier Benedicte Carlsen, viserektor for forskning og internasjonale relasjoner, til Khrono.

— Gjennom denne erklæringen tar dermed UiB eventuelle klager fra tidsskriftene på sine skuldre. Sånn som det har vært hittil har forskerne ofte kommet i en skvis mellom forskningsfinansiørens krav og enkelte av tidsskriftenes krav, men dette vil vi altså unngå med den nye ordningen.

Fakta

Større rettigheter til egen forskning

Rights Retention Strategy handler om at forskerne står fritt til å eie, bruke, kontrollere og arkivere egen forskning.

  • Praksis har vært at forlagene opererer med en embargo på publiserte artikler før forskerne kan publisere hvor de vil og gjøre forskningen tilgjengelig med en gang.
  • Denne tankegangen er understøttet av Plan S.
  • Plan S er et inititativ for åpen tilgang til offentlig finansiert forskning.
  • Initiativet ble lansert av en koalisjon av europeiske forskningsfinansiører, kalt Coalition S.
  • Den nye strategien innebærer at forskerne står fritt til å bruke det siste fagfellevurderte manuskriptet før det går til publisering i lukkede tidsskrifter.
  • Forlagene frykter at åpen tilgang innebærer dårlig økonomi for dem siden de kan miste abonnementsinntekter.
  • UiT - Norges arktiske universitet innførte RR-strategien først i Norge. Nå har NTNU også vedtatt en slik strategi. Flere norske universiteter vurderer å gjøre det samme.

Carlsen sier at det er et viktig prinsipp at forskerne selv kan velge om de vil publisere i åpne kanaler eller ikke, selv om universitetet har et mål om å gjøre forskning åpent tilgjengelig.

Helt konkret gir ansatte institusjonen en ikke-eksklusiv lisens til å håndheve opphavsretten til deres vitenskapelige artikler. Det betyr at både den ansatte og institusjonen innehar rettighetene, noe som igjen gjør at institusjonen senere kan gjøre artikler åpent tilgjengelige — uavhengig av de begrensninger som måtte ligge i senere inngåtte avtaler mellom forfattere og forlag.

— Etter denne modellen får forskeren rettigheter til å bestemme hvordan deres artikler skal tilgjengeliggjøres, inkludert muligheten til å ikke dele verket åpent. Forskere som av ulike grunner ikke kan eller ønsker å overføre disse rettighetene til institusjonen, kan altså be om fritak for enkeltartikler uten noen begrunnelse, heter det i saksfremstillingen.

Carlsen sier at å be om et slikt fritak skal være enkelt.

— Dersom man ikke ønsker å inngå en slik avtale, krysser man av for at det ikke gjelder den aktuelle artikkelen, sier hun.

Harvard-modell

I Norge har NTNU og UiT Norges arktiske universitet (UiT) så langt innført lignende ordninger. De har sett til USA, til Harvard og MIT.

Som Khrono har skrevet, er forlagene ikke begeistret for verken Plan S eller såkalte Rights Rentention Strategies, som er avtaler av typen UiB nå skal vedta. Forlagene mener de vil tape penger, og reagerer særlig på at åpen tilgang kan gjøres i institusjonenes egne vitenarkiver.

— Slike rettighetsordninger som vi nå vil innføre er allerede gjennomført flere steder. Så vidt jeg vet har ingen blitt saksøkt, sier Benedicte Carlsen.

UiT var først ute med en rettighetsordning i Norge. I august fortalte prorektor for forskning og utvikling, Camilla Brekke, at erfaringene var gode: Ingen reaksjoner fra forlagshusene, og forskerne har heller ikke benyttet muligheten de har for å reservere seg mot å gjøre forskningen mest mulig tilgjengelig.

Forsinket sensur

I tillegg til åpen publisering skal UiB-styret blant annet diskutere strategi, tildelingbrev fra Kunnskapsdepartementet og sensurfrister. Forsinket sensur er en sak som har vært oppe i styret flere ganger, og bøter har også vært diskutert. Nå viser tallene at flere av fakultetene har en nedgang i andelen sensur som er levert innen fristen.

S 97/22 Godkjenning av innkalling og saksliste
S 98/22 Godkjenning av protokoll fra møte i universitetsstyret 27.10.2022
S 99/22 Fullmakts- og referatsaker og diverse referater m.v.
S 100/22 Endring i universitetsstyrets sammensetning
S 101/22 Ny strategi for UiB 2023 – 2030
S 102/22 Universitetets utviklingsavtale 2023 - 2026
S 103/22 Nokut-tilsyn av UiBs systematiske kvalitetsarbeid - løypemelding
S 104/22 Studiekvalitetsmelding for UiB - 2021
S 105/22 Studieportefølje 2023
S 106/22 Status for studentopptaket 2022 og opptaksrammer for 2023
S 107/22 Behandlingstid for sensur
S 108/22 Rettighetsordning for åpen tilgjengeliggjøring av vitenskapelige publikasjoner
S 109/22 Endring av doktorgradsforskriftene ved UiB
S 110/22 Internrevisjonsrapport - Helhetlig og integrert styring og internkontroll
S 111/22 Valg av gruppe B og D til universitetsstyret 2023 og oppnevning av nominasjonskomite
Styrets halvtime
Eventuelt

Powered by Labrador CMS