Undersøkte om nordmenn flest er rasister. Det satte fyr på kommentarfeltene

— Jeg tar ikke kritikken personlig, sier Christopher Bratt til Khrono.

Tidligere i år publiserte Bratt, som er førsteamanuensis i psykologi ved Høgskolen i Innlandet, en vitenskapelig artikkel som tar utgangspunkt i teorien om kulturell rasisme.

I kjølvannet av utgivelsen ble han intervjuet av en kommunikasjonsrådgiver ved Høgskolen i Innlandet. Intervjuet resulterte i en redaksjonell artikkel som etter hvert ble publisert på Høgskolen i Innlandets nettside og forskning.no. Tittelen var «Ny studie: Er nordmenn de mest rasistiske i Europa?»

Så kom reaksjonene.

Ville kutte i bevilgningene

Are Søberg, som driver Facebook-kontoen Sløseriombudsmannen, og som ifølge seg selv «gransker hvordan byråkrater og politikere sløser bort skattepengene», var raskt ute og kritiserte artikkelen, samt forskningsarbeidet som lå bak.

Men det var en kommentar fra stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (FrP) som skulle få mest oppmerksomhet.

«Høgskolen i Innlandet er også notert ned på listen over områder vi kan kutte vesentlig med midler til i budsjett når vi kommer i regjeringen. Deriblant stillingen som forskningsformidler kan tydeligvis kuttes tvert, da formidlingen ikke er presentasjon av forskerens resultater, men derimot egne aktivistiske tanker. Dette eller andre aktivistiske forsøk på å fremstille Norge som et rasistisk høl, når det beviselig er milevis fra sannheten, skal ikke staten finansiere.», skrev Nilsen i en Facebook-kommentar.

— At Sløseriombudsmannen og en stortingsrepresentant går ut og slakter forskning på denne måten, uten å sette seg inn i forskningen, er ganske alvorlig, sier Christopher Bratt til Khrono.

Han mener det er spesielt hårreisende at en stortingsrepresentant truer med å straffe en hel høyskole fordi han tilsynelatende ikke liker resultatet av et forskningsarbeid og hvordan arbeidet er blitt formidlet.

— Det interessante her er at dersom analysen i stedet hadde støttet min egen favoritt av de to modellene jeg testet, så ville trolig både Are Søberg og Marius Arion Nilsen vært storfornøyde.

— Men dette er jo et kjent problem, at forskning ofte vurderes ut ifra hva analysen finner, snarere enn om selve forskningen er god eller ikke, fortsetter Bratt, som i tillegg til førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet også er æresforsker ved Universitetet i Kent i England.

— Viktig å skille

Tittelen på Bratts undersøkelse er «Is it racism?».

— Jeg har lenge vært interessert i fordommer mellom grupper. Teorien om kulturell rasisme har jeg vært kritisk til, og derfor ville jeg teste teorien, sier Bratt, og fortsetter:

— Selv mener jeg at det er viktig å skille mellom kritikk av kultur og kritikk av mennesker. Det er nok ganske mange av oss, meg selv inkludert, som kan ende opp med å krysse av på at vi mener vår kultur er overlegen enkelte andre kulturer, men dette handler om verdier. Vi verdsetter menneskerettigheter, likeverd mellom kjønn og vi mener at voksne mennesker selv kan bestemme hvem de vil ha sex med.

— Dette er verdier vi har i vår kultur, men som noen andre kulturer ikke verdsetter like høyt. Jeg vil ikke jeg kalle dette for rasisme, så i denne sammenhengen er jeg kritisk til teorien om kulturell rasisme.

Ingen nasjoner i nærheten

I forskningsartikkelen tar Bratt utgangspunkt i data fra undersøkelsen The European Social Survey, som har innhentet svar fra over 30.000 europeere fra mange ulike land.

Bratt undersøker blant hvor utbredt en oppfatning om kulturell overlegenhet er, og hvordan denne henger sammen med frykt for kulturell påvirkning gjennom innvandring og biologisk rasisme.

— Resultatet var det samme i Norge som i de resterende 20 landene i undersøkelsen. Det var vanskelig å trekke et skille mellom gammeldags, biologisk rasisme på den ene siden og bekymring på vegne av landets tilsynelatende overlegne kultur i møtet med innvandring på den andre siden. De som hadde kulturelle argumenter, tenderte også mot å gi uttrykk for gammeldags rasisme, forklarer Bratt.

Så til funnet som er spesielt relevant for oss nordmenn: I Norge ga litt over 20 prosent uttrykk for at de trodde på gammeldags, biologisk rasisme. Samtidig svarte 67 prosent at noen kulturer er overlegen andre kulturer.

Ingen andre nasjoner var i nærheten av å vise slik bred oppslutning om å mene at noen kulturer er overlegne. I Sverige var det tilsvarende tallet 42 prosent, mens det i Frankrike var 27 prosent.

Indikator

I artikkelen sin viser Bratt til at dersom man følger teorien om kulturell rasisme, skal Norge være blant de mest rasistiske landene som deltok i undersøkelsen.

Selv avviser Bratt dette. Overfor Khrono utdyper han:

— Det høye antallet som støttet troen på kulturell overlegenhet gjør ikke Norge til et av de mest rasistiske i Europa. Resultatene fra den statistiske analysen brekreftet at man ikke kan likestille norsk tro på kulturell overlegenhet med rasisme.

— Men tendensen til å være sterkt bekymret på vegne av vår antatt overlegne kultur i møtet med innvandring, viser seg å være en indikator på gammeldags biologisk rasisme, poengterer han.

Nilsen: — Vil ha kritisk gjennomgang

Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (FrP) skriver i en e-post til Khrono at han er på ferie og ikke tilgjengelig for intervju. Han legger til:

— Når det gjelder min post på Facebook var intensjonen ikke å ta til orde for at politikere skal drive med meningssensur eller begrense den frie og uavhengige forskningen, om enn fremmet litt tabloid. Debatten jeg ønsket å løfte var hvordan vi fordeler de knappe offentlige ressursene på forskning og utvikling i Norge.

Og:

— FrP ønsker at en større andel av forskningsmidlene skal gå til næringsrettet forskning for å bidra til økt produktivitet og innovasjon i næringslivet og i det offentlige. Vi vil i tillegg ha en kritisk gjennomgang av midlene til forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap der målet skal være å øke andelen av forskningsmidlene som går til næringsrettet forskning.

Dette svarer Sløseriombudsmannen

Sløseriombudsmann Are Søberg er blitt forelagt kritikken fra Christopher Bratt per e-post fra Khrono.

— Bratt mener du har slaktet forskningen hans uten å sette deg inn i den. Hva tenker du om det?

— Forskning.nos artikkel tørstet etter å fremstille nordmenn som rasistiske selv om forskningen til Bratt egentlig viste det motsatte. Å bygge opp fiktive rasebaserte fiendebilder er en dårlig ide, og derfor var jeg kritisk, svarer Are Søberg, før han fortsetter:

— Det konkrete problemet med teksten til Bratt var at den koblet rasismebegrepet til troen på at noen kulturelle verdier er bedre enn andre. Foretrekker du en kultur som respekterer alles menneskerettigheter framfor en som ikke gjør det, regnes det som «kulturell rasisme» ut fra definisjonen Bratt bruker. Det er i beste fall meningsløst og i verste fall tømmer det rasismebegrepet for innhold.

— Ville du, som Bratt sier, vært storfornøyd dersom analysen hans hadde støttet hans egen favoritt av de to modellene han testet?

— Ja. Fordi jeg er fornøyd med rasismebegrepet som det er, vi trenger ikke en aktivistisk omskrivning som stripper det for mening, svarer Are Søberg.