INSTITUTTSEKTOREN

Sintef-sjefen troner alene på institutt-lønnstoppen

Med over 3,9 millioner i årslønn er Sintefs Alexandra Bech Gjørv den desidert best betalte topplederen i instituttsektoren. Nestemann på listen ligger 1,5 millioner lavere.

Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv er den best betalte blant topplederne blant landets forskningsinstitutter med 3,9 millioner i årslønn i 2019.
Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv er den best betalte blant topplederne blant landets forskningsinstitutter med 3,9 millioner i årslønn i 2019.
Publisert Oppdatert

Sintef er det fremste av forskningsinstituttene her til lands. Det er også avlønningen av toppsjefen. Med 3,9 millioner kroner i årslønn er konsernsjef Alexandra Bech Gjørv den desidert best betalte toppsjefen blant de 32 instituttene som mottar statlig grunnfinansiering.

Nr 2: Nils Morten Huseby har en årslønn på 2,4 millioner kroner
Nr 2: Nils Morten Huseby har en årslønn på 2,4 millioner kroner

På andreplass kommer Institutt for energiteknikk på Kjeller, der administrerende direktør Nils Morten Huseby har en lønn på 2,4 millioner kroner.

Nummer tre er Øyvind Fylling-Jensen i matforskningsinstituttet Nofima, såvidt under Huseby.

På fjerdeplass ligger konsernsjef Elisabeth Maråk Støle i hardt pressede Norce. Støle har drøye 2,2 millioner i årslønn, i selskapet som nylig måtte nedbemanne for å tilpasse kostnadene.

Skyhøyt over rektorlønn

Nr 3: Øyvind Fylling-Jensen i Nofima tjener 2,4 mill i året.
Nr 3: Øyvind Fylling-Jensen i Nofima tjener 2,4 mill i året.

Khronos oversikt (se tabell nederst i saken) er basert på årsrapportene fra de aktuelle instituttene i 2019. Disse mottar alle en statlig såkalt grunnfinansiering, administrert av Norges forskningsråd. Totalt i 2020 får disse 1135 millioner kroner innenfor grunnfinansieringsordningen.

Sintefs andel i 2020 var over 290 millioner av denne potten. I tillegg er Sintef en av de store vinnerne når offentlige, konkurranseutsatte forskningsmidler tildeles på prosjektbasis. Omsetningen i konsernet var på nesten 3,5 milliarder kroner i fjor.

Walter Qvam, styreleder i Sintef.
Walter Qvam, styreleder i Sintef.

NTNU var institusjonen som i sin tid opprettet Sintef. Dagens rektor, Anne Borg, hadde i 2019 en årslønn på 1,65 millioner. Langt under halvparten av Sintef-sjefens gasje. Borg er den som tjener mest av sine rektorkolleger ved de store universitetene i Norge. De andre ligger på en årslønn mellom 1,5 og 1,6 millioner kroner.

Alexandra Bech Gjørv er også lønnet omtrent det dobbelte av den best betalte toppbyråkraten i staten som i fjor var Nav-sjefen Sigrun Vågeng, viser en lønnsoversikt fra Nettavisen.

Konkurranseutsatt

Elisabeth Maråk Støle, adm. dir i Norce hadde en årslønn på 2,2 mill i fjor.
Elisabeth Maråk Støle, adm. dir i Norce hadde en årslønn på 2,2 mill i fjor.

Sintef opplyser at det er styreleder Walter Qvam som svarer på spørsmål om konsernsjefens avlønning.

— For det første er 3,9 millioner summen av flere ytelser inkludert en resultatavhengig bonusordning som ledergruppen i Sintef har. Den er oppad begrenset til to månedslønner, ut over normal lønn som for konsernsjefens del er 3,5 millioner kroner, sier Qvam.

Han vil også legge til at selv om Sintef har grunnfinansiering fra Forskningsrådet utgjør denne 8 prosent. Resten (92%) er konkurranseutsatte midler og inntekter.

— Hva er argumentasjonen for en såpass høy avlønning. Bech Gjørv ligger 50 prosent over nestemann på listen?

— Jeg kan ikke kommentere hva andre gjør. Men styrets ståsted er at Sintef er utrolig viktig for Norge og er også store i internasjonal sammenheng. Det er et konkurranseutsatt forskningsforetak og det må over tid også gjenspeiles i avlønningen av nøkkelpersoner. Vi legger oss da mellom en vanlig stor norsk bedrift og et forskningsinstitutt når det gjelder lønnsnivå til topplederen, sier Walter Qvam.

Forskning og forretning

Han forteller at styret har vært fornøyde med utviklingen i Sintef etter at instituttet ble rammet av oljeprisfallet i 2014.

— Fra 2016 til 2019 har Sintef gjennomgått en betydelig utvikling, både strukturelt og økonomisk, og etter vår målestokk betrakter vi 2019 som et godt år. Sintef er en type virksomhet der vi må kombinere forskning som fag og forskning som forretning, forklarer styrelederen.

Qvam understreker at norske topplederlønninger er lave i internasjonal sammenheng.

— Da tenker jeg ikke i forhold til absurde nivåer i USA og ellers. Men også i forhold til skandinaviske virksomheter, sier Qvam.

— Men lederlønningene har vel noe å si for organisasjonen og arbeidslivet ellers?

— Personlig er jeg en klar tilhenger av at norske selskaper og ledere skal vise moderasjon når det gjelder lønnsnivå. Og det er bra det er en kontinuerlig debatt om dette. Jeg tror heller ikke at de lønningene vi ser internasjonalt nødvendigvis skaper bedre prestasjoner. Men samtidig må vi ha lederlønninger i Norge som til en viss grad reflekterer at nesten alle norske virksomheter konkurrerer internasjonalt, sier Qvam.

1,5 millioner i snitt

Oversikten viser at topplederne i de 32 instituttene har drøye 1,5 millioner kroner i gjennomsnittslønn. Til sammenligning har statsministeren en lønn på drøye 1,7 millioner, mens øvrige statsråder har 1,4 millioner årlig.

I den nederste delen av skalaen blant instituttene finnes Fridtjof Nansens Institutt som driver driver uavhengig forskning om internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk og Ruralis, institutt for rural- og regionalforskning.

31 av 32 toppledere har over én million kroner i årslønn.

Mer fokus på penger enn forskning

Ola Kvaløy er dekan for handelskøyskolen ved Universitetet i Stavanger og professor i samfunnsøkonomi. Han er overrasket over noen av de høye lønningene i instituttsektoren.

— Lederlønningene må være konkurransedyktige, men ikke urimelig høye. Og det er et tankekors at lønningene er blitt så høye i en sektor der produktiviteten og kvaliteten på forskningen er blitt betegnet som for lav, sier Kvaløy. Han viser blant annet til Produktivitetskommisjonen som la fram sin siste rapport i februar 2016. Han mener det også er en kontrast mellom avlønningen av instituttsjefene og rektorene på de største universitetene.

Og det er et tankekors at lønningene er blitt så høye i en sektor der produktiviteten og kvaliteten på forskningen er blitt betegnet som for lav.

Ola Kvaløy, UiS

— Slik jeg vurderer det er oppgaven med å lede et universitet langt mer komplisert enn et forskningsinstitutt. Dermed blir disse lønnsnivåene et tankekors, sier Kvaløy.

—Hva tror du er forklaringen ?

— Det er vanskelig å si. Om jeg skulle prøve meg så handler det nok om at instituttsektoren er utsatt for mer konkurranse om forskningsmidler og oppdrag og får litt mer preg av konsulentbransjen, der lønnsnivået allerede er høyt. Konkurranse er bra, men en overdreven fokus på å skaffe seg midler kan gå ut over kvalitet og produktivitet, sier professoren.

Han legger til at norske lederlønninger ikke er spesielt høye internasjonalt. Og at det har vært en ønsket politikk å sørge for at gapet mellom ansatte og lederes lønn ikke blir for stort.

— Det er mulig at det i akademiske miljøer er en større aksept for høye lederlønninger. Samtidig som mange forskere er redde for at det blir for mye oppmerksomhet og ressurser til ledelse og administrasjon og mindre til selve forskningen, sier Ola Kvaløy.

Lukrativ pensjonsavtale

Svært mange av de best betalte topplederne har gode pensjonsavtaler i tillegg til den solide lønningsposen.

Elisabeth Maråk Støles avtale i Norce ble svært omdiskutert da hun ble ansatt som den første topplederen i 2018. Mens rundt 60 Norce-ansatte måtte finne seg i å gå ned i fremtidige pensjonsytelser som følge av overgang til nytt system, viste det seg at toppsjefen hadde fått en tilleggsavtale som sikret henne en pensjon som var nesten like god som om det gamle, ytelsesbaserte systemet ville gitt.

I årsberetningen for 2019 er tilleggsavtalen fjernet. I stedet er Maråks faste lønn hevet fra om lag 1,9 millioner til over 2,2 millioner kroner.

(Endret tekst i forhold til org. artikkel red. anm.): Hennes kollega Alexandra Bech Gjørv hadde frem til og med 2018 i sin avtale en mulighet til å legge lønn ut over 12 G inn i opptjeningsgrunnlaget. (Sintef opplyser at ved en feil i årsrapporten så det ut som denne avtalen også gjaldt for 2018. Red. anm.) Alexandra Bech Gjørv har nå en såkalt standard hybrid pensjonsordning slik som alle ansatte i SINTEF har.

Gjørv har i tillegg til seks måneders oppsigelse også en avtale om 12 måneders etterlønn om hun skulle få sparken, uten fratrekk dersom hun får seg annen jobb eller inntekt på andre måter i tillegg til bonusavtalen som kan gi to ekstra månedslønner.

Anmerkning: Denne artikkelen er endret i avsnittet om pensjon på grunn av en feil i Sintefs årsrapport for 2019.

Forskningsinstituttene

Institutt Toppleder Lønn og ytelser
SINTEFAlexandra Bech Gjørv3 953 000
Institutt for energiteknikk (IFE)Nils Morten Huseby2 442 000
Nofima ASØyvind Fylling- Jensen2 414 000
NORCE Norwegian Research Centre AS (teknisk-industriell aktivitet)Elisabeth Maråk Støle2 258 000
Norsk RegnesentralLars Holden2 076 000
Norges Geotekniske Institutt (NGI)Lars Andresen1 855 000
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)Greta Bentzen1 850 000
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC)Sebastian H. Mernild1 526 000
NORSAR – Norwegian Seismic ArrayAnne Strømmen Lycke1 488 000
Transportøkonomisk institutt (TØI)Gunnar Lindberg1 457 000
Forskningsstiftelsen FafoTone Fløtten1 432 000
NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomiNils Vagstad1 407 000
VeterinærinstituttetGaute Lenvik1 350 000
Norsk institutt for naturforskning (NINA)Norunn S. Myklebust1 348 000
CICERO Senter for klimaforskningKristin Halvorsen1 338 000
Norsk institutt for luftforskning (NILU)Kari Nygaard1 300 000
Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF)Svenn-Åge Dahl1 295 000
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)Kristin Bakken1 269 000
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)Vibeke Opheim1 245 000
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskningSverre A. C. Kittelsen1 239 000
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)Ulf Sverdrup1 227 000
MøreforskningAgnes Gundersen1 224 000
Institutt for fredsforskning (PRIO)Henrik Urdal1 217 000
Stiftelsen TelemarksforskingKarl Gunnar Sanda1 192 000
Institutt for samfunnsforskning (ISF)Tanja Storsul1 179 000
NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning ASEllen-Marie Forsberg1 109 000
NTNU Samfunnsforskning ASRoger Lian1 107 000
Nordlandsforskning ASIselin Marstrander1 089 000
Stiftinga VestlandsforskingAnders-Johan Almås1 079 000
Chr. Michelsens Institutt (CMI)Ottar Mæstad1 059 000
Fridtjof Nansens Institutt (FNI)Iver B. Neumann1 028 000
RURALIS Institutt for rural- og regionalforskningSvein Frisvoll897 000

Tabellen viser topplederens lønn og ytelser i 2019 hos forskningsinstituttene som mottar grunnfinansiering fra Forskningsrådet.