forskningsrådet

Ny rapport om finansiering av instituttsektoren

I februar landet regjeringen sin strategi for instituttsektoren. Denne uka kom Forskningsrådet med sin rapport om finansiering til departementet. Rapporten sendes om kort tid på høring.

Forskningsrådet har utredet finansieringen av 32 institutter i instituttsektoren.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Saken er oppdatert)

32 forskningsinstitutter er omfattet av systemet for grunnfinansiering gjennom Forskningsrådet. Til sammen mottar de 1,135 milliarder kroner i grunnfinansieringen i 2020. I snitt tilsvarer det om lag 10 prosent av inntektene til de 32 instituttene, beskriver Forskningsrådet.

Fakta

Sentrale anbefalinger i rapporten

  1. Mekanismen i dagens modell som sørger for 100 % utjevning av historisk ulikt bevilgningsnivå og dynamisk regulering i forhold til størrelse bør beholdes.
  2. Det bør innføres en ny resultatindikator for "nasjonale brukerrettede inntekter". Indikatoren skal fange opp viktig, etterspørselsdrevet forskning fra deler av offentlig sektor.
  3. Det bør innføres en nye resultatindikatorer for kommersialisering.
  4. Vi bør se alle instituttene samlet når vi beregner score på indikatorer for kvalitet og relevans. Stor heterogenitet i dagens arenaer gir uheldige effekter og håndteres bedre i en felles arena.
  5. Fra og med 2021 bør den konkurranseutsatte andelen av grunnfinansieringen være 10 % for alle institutter. Etter 3 år bør andelen til økes til 20 % for å gi raskere uttelling på resultatforbedring og/eller endring i instituttets størrelse.
  6. Det bør innføres maksimumsgrenser for hvor stor uttelling hver av indikatorene for tildeling av grunnbevilgning kan gi et enkelt institutt. Dette for å opprettholde fokus på at instituttene skal levere både relevans og kvalitet.
  7. Bevilgningene fra det enkelte departement bør i sin helhet gå til instituttene departementet har ansvar for.

Kilde: Forskningsrådet

Fakta

Instituttsektoren og inndeling

  • Instituttsektorens andel av Norges totale Forskning og utviklings (FoU)-produksjon de siste fem årene er i gjennomsnitt 22 prosent, og beløper seg til omtrent 13 milliarder kroner årlig.
  • Instituttsektoren er delt inn i 4 grupper, men instituttpolitikken gjelder kun for gruppe 1-3, i det gruppe 4 regnes som en perifer del av sektoren.
  • Strategien omfatter dermed 49 institutter som grunnfinansieres eller eies av 10 departementer..
  • De siste fem årene har hele instituttsektoren årlig utført i gjennomsnitt 9350 FoU-årsverk, tilsvarende 22,3 prosent av totalen nasjonalt.
  • Institutter i gruppe 1–3 utfører årlig omtrent 7700 FoU-årsverk, mens instituttene i gruppe 4 utfører omtrent 1600 FoU-årsverk.

De fire gruppene institutter:

1. Forskningsinstitutter som får grunnbevilgning via Forskningsrådet, både statlige og private

2. Forskningsinstitutter som får driftsbevilgning direkte fra departementene

3. Offentlige institutter med FoU, men med annet hovedformål

4. Øvrige FoU-enheter, helseforetak uten universitetssykehusfunksjon, stiftelser og aksjeselskaper, ideelle organisasjoner, sentre og forskningsutførende museer

Kilde: Regjeringens nye strategi for instituttsektoren

En andel av grunnfinansieringen er konkurranseutsatt, den blir tildelt på grunnlag av skår på indikatorer for relevans og faglig kvalitet.

I februar la regjeringen fram sin strategi for instituttsektoren. Den kom på grunnlag av en syntesterapport fra Forskningsrådet og dertilhørende høringsprosess.

Se også:

Skal på høring

I kjølvannet har departementet bedt Forskningsrådet se på systemet rundt de 32 instituttene som får grunnfinansiering gjennom dem.

Denne uka kom rapporten fra Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet bekrefter overfor Khrono at rapporten skal på høring i den nærmeste framtid.

Forskningsrådet skriver i en omtale på sine hjemmesider at gjennomgangen viser at med dagens system varierer instituttenes grunnfinansiering, som andel av egne inntekter, fra 5 til 25 prosent. Systemet vil over tid gi betydelig endring i bevilgningene til enkelte institutter, men fortsatt resultere i like store forskjeller som i dag.

Forskningsrådet forteller at etter deres syn er ligger en vesentlig årsak til forskjellene i de enkelte departementenes grunnbevilgning til sine arenaer, noe som gir instituttene ulikt utgangspunkt for å fylle sin rolle.

Bør videreføres, med noen justeringer

I rapporten diskuteres dagens system og alternativer til dette. Andre sentrale spørsmål i rapporten er om ulike indikatorer for kvalitet og relevans er robuste og egnet for formålet og hva som bør være oppfylt for at et institutt skal kunne motta grunnfinansiering.

Hovedkonklusjonen er at dagens grunnfinanseringsmodell fungerer tilfredsstillende og bør videreføres, men med noen justeringer.

Forskningsrådet skriver at de mener at dokumentert faglig kvalitet, objektivitet og evne til å være driver for omstilling er tre viktige krav til alle forskningsinstitutter.

Forskningsrådet trekker fram at behovet for klar arbeidsdeling mellom departementer og institutter, så vel som stadig økende tverrsektoriell aktualitet for instituttenes fagkompetanse, er argumenter som taler for at departementene bør vurdere om grunnbevilgningsansvaret bør samles i et departement.

Les rapporten:

— Grundig rapport

Øystein Eriksen Søreide er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Abelia.

— Forskningsrådet har laget en veldig grundig og ikke minst teknisk rapport om et veldig viktig tema for forskningsinstituttene og dermed for resten av næringslivet. Det er bra at instituttene har vært involvert underveis i arbeidet, skriver Søreide i en epost til Khrono.

Han fortsetter:

Øystein Eriksen Søreide, Abelia.

— Det er bra at man her i hovedsak går inn for å videreføre dagens modell, som er transparent og anerkjent. Forslaget om å innføre resultatindikator for kommersialisering er interessant. Det forutsetter at det er mulig å måle det på en fornuftig og robust måte. Det kan også være en god ide å supplere relevansindikatorene med nasjonale brukerrettede inntekter, mener Søreide.

Han skriver også at Abelia er mer usikre på om det er fornuftig å øke omfordelingsprosenten pr år fra 10 prosent til 20 prosent.

— Her bør man sørge for å få instituttenes vurdering av hvilken effekt det vil ha, mener Søreide.

— Grunnfinansiering er viktig

Vincent Fleischer er direktør for strategi og kommunikasjon hos Sintef. Han påpeker at her har Forskningsrådet lagt ned et stort arbeid, og at de ikke har rukket å sette oss inn i alle sidene ved deres anbefalinger til departementene.

Han understreker også at de vil lese den grundig og komme med innspill i høringsprosessen.

— Denne rapporten er viktig fordi grunnfinansieringen til forskningsinstituttene er det. Grunnbevilgningen gir oss evne til å bygge kompetanse på vegne av norske bedrifter og offentlige virksomheter slik at de er best mulig rustet for et grønt og digitalt skifte, skriver Fleischer i en epost til Khrono.

Han fortsetter:

— Grunnbevilgningen er også avgjørende for at vi utvikler ny teknologi som kan gi opphav til nye bedrifter med høy konkurransekraft. Det ufødte næringslivet etterspør ikke forskning, men springer ut av landets fremste kompetansemiljøer. Da er grunnbevilgningen til slike miljøer viktig.

Endringslogg:

17.juni 11.05: oppdatert med kommentarer fra Sintef.

nyheter øystein eriksen søreide instituttsektoren finansiering
Siste nyheter:
Siste fra forsiden:
Powered by Labrador CMS