Sextrakassering kan bli tema i studiebarometer

Nye tall fra en undersøkelse foretatt av forsker Ingrid Lund ved Universitetet i Agder, viste at rundt én prosent av studentene er blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra ansatte ved høgskoler eller universiteter, mens åtte prosent rapporterer om det tilsvarende fra medstudenter.

Rektor i Agder, Frank Reichert, mente tallene var alarmerende og etterlyste i et intervju i Khrono en nasjonal handlingsplan mot seksuell trakassering i akademia. Både han og forsker Lund foreslo også at spørsmål om seksuell trakassering burde med i det årlige Studiebarometeret som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) legger fram. 

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, avviser en nasjonal handlingsplan, men kommer dem i møte på forslaget om at seksuell trakassering bør bli tema i Studiebarometeret. 

En fallitterklæring

— Det er en selvfølge at ansatte og studenter ikke skal oppleve seksuell trakassering. Det er spesielt viktig fordi ansatte ved universiteter og høgskoler ofte står i et maktforhold til studentene. Det er mest fremtredende i veiledningsforhold, men gjelder generelt. Derfor forutsetter jeg at dette er noe institusjonene og ledelsene har oppmerksomhet om, sier Haugstad. Og han legger til: 

— Samtidig mener jeg en nasjonal handlingsplan neppe er løsningen. Det ville i så fall være en fallitterklæring for sektorens evne til å ta dette alvorlig på egenhånd.

— Reichert - og flere - ønsker også at spørsmål om seksuell trakassering og mobbing bør bli en del av det årlige Studiebarometeret. Hva synes departementet om det? 

— Det mener jeg er et godt innspill, og det er noe vi vil vurdere fra neste års barometer, sier han. 

NOKUT skeptisk

NOKUT, som står for gjennomføringen av Studiebarometeret, er langt mer skeptisk til forslaget: 

— Spørsmål knyttet til seksuell trakassering og mobbing har aldri vært en del av Studiebarometeret, sier direktør for utredning og analyse i NOKUT, Ole-Jacob Skodvin. 

— Vi får stadig forespørsler om å inkludere spørsmål i vår undersøkelse. NOKUT har generelt en restriktiv holdning til dette for å sikre at spørreskjemaet ikke blir for omfattende, og at spørsmålene som stilles er i tråd med formålet til undersøkelsen, sier han til Khrono, og legger til:

— Det er mange gode spørsmål og temaer det er viktig å få mer kunnskap om, som seksuell trakassering og mobbing av studenter, men det kan godt hende de likevel ikke hører hjemme i Studiebarometeret. Kanskje slike spørsmål hører mer hjemme i en undersøkelse om studenters levekår, mener Skodvin.

Departementet har tidligere hatt undersøkelser om studentenes levekår, men ikke gjennomført dette de senere årene. 

• Les også: Skuffet over nei til ny rapport om levekår

Direktøren i NOKUT understreker også at formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet.

— Vi spør studentene om deres oppfatninger av ulike kvalitetsdimensjoner, for eksempel undervisning og veiledning, studie- og læringsmiljø, arbeidslivsrelevans og læringsutbytte. Med andre ord forsøker vi å rendyrke kvalitetsaspektet, sier han.

Forbud mot trakassering

Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet understreker også overfor Khrono at de nå sender brev til alle universiteter og private og offentlige høgskoler om viktigheten av å ha blant annet  rutiner for intern varsling for studenter, og at disse er gjort kjent blant studentene.

— Der vil vi også gjøre oppmerksom på at etter den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trer i kraft 1. januar 2018 er det et forbud mot trakassering. I denne bestemmelsen er det også et krav om at virksomheten skal forebygge og forhindre trakassering, jf. § 13 sjette ledd som lyder: «Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering». 

Rice: Ledere trenger hjelp

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, er også usikker på verdien av en nasjonal handlingsplan om seksuell trakassering i akademia, slik rektor ved Universitetet i Agder, Frank Reichert, foreslår.

— Jeg synes ofte den type tiltak skaper mer byråkrati, uten at jeg skal avvise forslaget helt, sier Rice.

Universitets- og høgskolerådet skal også diskutere seksuell trakassering i akademia på representantskapsmøtet sitt i november. 

— Det synes jeg er veldig bra. Det er faktisk veldig få av oss ledere i universitets- og høgskolesektoren som har kompetanse på dette feltet. Vi trenger rett og slett hjelp til å finne ut av hvordan vi skal jobbe med disse utfordringene, hvordan vi kan skaffe oss et bedre bilde av situasjonen og finne ut av hva som skjer, svarer Rice.