KORONA

Ser at forskerne vurderer etikk som plunder og heft

— Trass i gode systemer har forskere fortsatt en lang vei å gå når det gjelder å prioritere etikk. Mitt inntrykk er at flere oppfatter etikk som plunder og heft.

Professor emerita Anne Inger Helmen Borge ved Universitetet i Oslo mener flere forskere setter etikken i annen rekke.
Professor emerita Anne Inger Helmen Borge ved Universitetet i Oslo mener flere forskere setter etikken i annen rekke.
Publisert Oppdatert

Det sier etikkekspert og professor emerita Anne Inger Helmen Borge ved Universitetet i Oslo. I fjor ble hun håndplukket som etikkekspert til det europeiske forskningsrådet (ERC). Hun mener metodikken for å sikre etikk i forskning stort sett er god. Men selv på toppnivået i EU mangler det etiske kompasset i søknadene.

De store pengene

— Prosjektene vi vurderer kjemper om de feteste pengene, gjerne i 50 millioners klassen. Det er rett under Nobelprisnivå. Likevel opplever vi at mange ikke tar etikkdelen på alvor. Noen av søknadene er slurvete på dette feltet og de får gjerne masse etterarbeid. Det virker som de oppfatter etikken som plunder og heft. Det viser at de rette holdningene ennå ikke er på plass, sier Helmen Borge.

Hun har fulgt med i saken der forskningstidskriftet The Lancet måtte trekke den omstridte artikkelen om effektene av malariamedisinen hydroksyklorokin på korona.

— Saken er dramatisk sett i lys av at det er akutt behov for viten i arbeidet med å finne en behandling mot covid-19, og selvfølgelig pinlig for tidsskriftet som har publisert en artikkel som ikke er sjekket godt nok, sier professoren.

— Hvordan kan slikt skje?

— Her snakker vi antakelig om det som kalles førpublisering, noe som praktiseres for at forskere skal få tilgang til informasjon de kan ha bruk for tidligst mulig. Det går i et høyt tempo, og Lancet vil ha en interesse av å være tidlig ut for å fremstå som oppdatert. I dette tilfellet var materialet bak ikke sjekket godt nok.

Raffinert

— Hvordan vurderer du systemet som skal sikre at forskerne holder seg til etikken?

— Jeg mener systemet er blitt veldig godt og raffinert de siste ti årene. Helt fra doktorgradsnivå må alle, også etterhvert medforfattere, passe på på at etikken er ivaretatt og at alle tillatelser er innhentet. Dermed er det kontroll med prosjektene før de settes i gang. Vi har midtveis evalueringer, samtidig som åpenhet til slutt skal sikre at hele det vitenskapelige samfunnet kan ettergå metode og data, forklarer Helmen Borge.

Hun poengterer at kvalitetssikringen ikke har som utgangspunkt å avsløre juks.

— Det tar ofte litt tid før de som evaluerer eller sjekker tenker at noe ikke stemmer. Kontrollsystemene fungerer etter mitt syn likevel godt. Det er sjelden det skjer fabrikering, altså juksing med data. Men det er noen tilfeller av plagiering og at noen har forsynt seg med tekst og data som kommer fra andre.

— Hva skjer når juks blir avslørt?

— Det er veldig forskjellig, og ofte opp til den jukset har gått ut over. Kolleger lar i en del tilfeller være å "anmelde " for å bevare et kollegaforhold. Når det er sagt skal de som melder fra gå tjenestevei, der nærmeste leder skal ta dette videre. Vi har også vitenskapsombud, der saker ofte blir løst. Hvis ikke går saken til fakultetet som oppnevner eksperter som vurderer sakene og går i dialog med partene. Saker går også videre til det sentrale forskningsetiske utvalget ved institusjonen.

Ambisjoner skaper press

Hva er grunnen til at noen forskere driver urent trav?

— Det handler om enkeltmennesker som gjerne er ulike de fleste andre. Ekstreme ambisjoner kan være årsak. Ofte ligger det i kulturen vedkommende er en del av. Dersom den er slurvete, preget av beinhard konkurranse eller mistenksomhet, vil det kunne skape problemer mellom forskere på samme måte som det gjør mellom arbeidstakere rundt et samlebånd.

— Hva med penger? Det kan i mange tilfeller være snakk om enorme beløp å tjene?

— Økonomiske motiver er temmelig åpenbare, og ofte nokså lette å etterprøve. Derfor tror jeg nok at de fleste ikke gjør slikt på grunn av kortsiktig økonomisk vinning. Når det gjelder hva som gir vinning på lengre sikt er det svært vanskelig å forutsi, også for forskerne.

Anne Inger Helmen Borge mener likevel at økonomisk vinning er et viktig etikkemne. Hun mener forskningsmiljøene burde ha en verdiedebatt, som like mye bør handle om redelighet og åpenhet.

— Her ser vi at det kan være bindinger gjennom verdipapirmarkedet og børsen. Åpenhet om interesser er stikkordet, og vi må erkjenne at når det oppstår en ny type risiko slik som covid-19, vil mange forsøke å gjøre penger på det. Vi ser at etikken blir satt på prøve i en slik situasjon, sier professoren.

— Hvilken effekt har det når juks eller manglende kvalitet blir avdekket?

— Hele forskningssektoren er avhengig av tillit fra mannen i gata. De skal tenke at når forskningen vil teste en malariamedisin mot covid-19 er det sikkert fornuftig. Men det vil de ikke tenke dersom det blir avslørt at det jukses med metode, eller at tall ikke er kvalitetssikret. Å tape den tilliten er svært alvorlig.