Debatt ● Dag Rune Olsen
Borch må levere på regjeringsplattformen
Hva kan og bør vi forvente av den nye statsråden? Det er å finne i Hurdalsplattformen, regjeringens politiske arbeidsprogram, skriver rektor ved UiT Norges arktiske universitet.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I dag overtar Sandra Borch ansvaret for forskning og høyere utdanning i regjeringen. Forventningene til henne er kommet tydelig frem i Khrono. Det vi realistisk kan og bør forvente er å finne i Hurdalsplattformen, regjeringens politiske arbeidsprogram.
Det er naturligvis lov å ønske seg en helt ny retning, en annen politikk for forsknings- og høyere utdanning. Det er imidlertid ikke spesielt realistisk ettersom rammene for statsrådens handlingsrom og regjeringens prosjekt er definert av regjeringserklæringen. Med Hurdalsplattformen som arbeidsinstruks, hva kan vi da forvente oss?
Regjeringen har en tydelig «storsatsing på utdanning i heile landet». Re-etablering av et studietilbud på Nesna, som er det enkeltpunktet om høyere utdanning som gis størst omtale i Hurdalsplattformen, gikk statsråd Borten Moe løs på fra første dag og leverte etter kort tid en modell for løsning. Flere studieplasser innen medisin ved UiT og en satsing på de regionale studiesentra er også levert fra Borten Moe, selv om det gjenstår å «lansere ei reform for desentralisert utdanning over heile landet». Senest denne uken lanserte regjeringen en pilot for desentralisert politiutdanning i Alta.
Med Hurdalsplattformen som arbeidsinstruks, hva kan vi da forvente oss?
Dag Rune Olsen
Det er åpenbart at statsråd Borten Moe har levert «tydelegare nasjonale krav til universitet og høgskular om regionalt nærvær for å styrkje det desentraliserte tilbodet og møte regionale kompetansebehov». Regjeringen har lovet «å kompensere meirkostnader for fleircampus-institusjonar». Det har ennå ikke skjedd, men er varslet som en del av de ordinære budsjettprosessene. Det må og kan vi forvente at den nye statsråden tar tak i.
Regjeringen vil «vidareføre treprosentmålet i forskingspolitikken og leggje fram ein strategi for at forsking og utvikling i næringslivet skal utgjere to prosent av BNP innan 2030». Det er en interessant ambisjon for den nye statsråden. For som administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide, påpeker i Khrono investerer norsk næringsliv langt mindre i forskning og utvikling enn Sverige, Danmark og Finland. Det kan dels tilskrives en annerledes næringsstruktur preget av små bedrifter, men også synet på forskning og utvikling som en nødvendig investering for å være konkurransedyktig. Det blir interessant å følge den nye statsrådens arbeid med denne problemstillingen.
I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at den ønsker å «etablere nye forskingsmiljø i internasjonal toppklasse knytt til næringsklynger». Det kan være en god idé isolert sett, men det kan umulig være slik at staten skal bære en stadig større andel av næringslivets forsknings og utviklingskostnader. Som Ola Borten Moe, må Sandra Borch forholde seg til strammere budsjetter. Da kan det bli krevende å ta på seg regningen for forskning og utvikling i næringslivet samtidig som Hurdalsplattformen lover å «utvide satsinga på framifrå forskings- og utdanningsmiljø».
Da kan det være lettere å finne finansiering til satsinger hvor fremragende, nysgjerrighetsdrevet forskning også bidrar til å utvikle næringsliv og skaper arbeidsplasser, ikke minst i nord. For som regjeringen selv slår fast: «Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde.» Et eksempel som regjeringen trekker frem, senest under næringsminister Vestres besøk i Tromsø forrige uke, er satsing på romindustrien, blant annet gjennom aksen Andøy—Narvik—Tromsø— Svalbard, og som del av det et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø.
Vi vet hvilken politikk vi kan vente oss de neste to årene også; den står å lese i Hurdalsplattformen. Gjennomføringen vil i stor grad avhenge av den nye statsrådens politiske muskler og gjennomslag i egen regjering.
Velkommen, statsråd!