Debatt ● Dag Rune Olsen

Borch må levere på regjerings­plattformen

Hva kan og bør vi forvente av den nye statsråden? Det er å finne i Hurdalsplattformen, regjeringens politiske arbeidsprogram, skriver rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

Vi vet hvilken politikk vi kan forvente, skriver Dag Rune Olsen.
Dag Rune Olsen
Rektor Dag Rune Olsen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I dag overtar Sandra Borch ansvaret for forskning og høyere utdanning i regjeringen. Forventningene til henne er kommet tydelig frem i Khrono. Det vi realistisk kan og bør forvente er å finne i Hurdalsplattformen, regjeringens politiske arbeidsprogram.

Det er naturligvis lov å ønske seg en helt ny retning, en annen politikk for forsknings- og høyere utdanning. Det er imidlertid ikke spesielt realistisk ettersom rammene for statsrådens handlingsrom og regjeringens prosjekt er definert av regjeringserklæringen. Med Hurdalsplattformen som arbeidsinstruks, hva kan vi da forvente oss?

Regjeringen har en tydelig «storsatsing på utdanning i heile landet». Re-etablering av et studietilbud på Nesna, som er det enkeltpunktet om høyere utdanning som gis størst omtale i Hurdalsplattformen, gikk statsråd Borten Moe løs på fra første dag og leverte etter kort tid en modell for løsning. Flere studieplasser innen medisin ved UiT og en satsing på de regionale studiesentra er også levert fra Borten Moe, selv om det gjenstår å «lansere ei reform for desentralisert utdanning over heile landet». Senest denne uken lanserte regjeringen en pilot for desentralisert politiutdanning i Alta. 

Med Hurdalsplattformen som arbeidsinstruks, hva kan vi da forvente oss?

Dag Rune Olsen

Det er åpenbart at statsråd Borten Moe har levert «tydelegare nasjonale krav til universitet og høgskular om regionalt nærvær for å styrkje det desentraliserte tilbodet og møte regionale kompetansebehov». Regjeringen har lovet «å kompensere meirkostnader for fleircampus-institusjonar». Det har ennå ikke skjedd, men er varslet som en del av de ordinære budsjettprosessene. Det må og kan vi forvente at den nye statsråden tar tak i.

Regjeringen vil «vidareføre treprosentmålet i forskingspolitikken og leggje fram ein strategi for at forsking og utvikling i næringslivet skal utgjere to prosent av BNP innan 2030». Det er en interessant ambisjon for den nye statsråden. For som administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide, påpeker i Khrono investerer norsk næringsliv langt mindre i forskning og utvikling enn Sverige, Danmark og Finland. Det kan dels tilskrives en annerledes næringsstruktur preget av små bedrifter, men også synet på forskning og utvikling som en nødvendig investering for å være konkurransedyktig. Det blir interessant å følge den nye statsrådens arbeid med denne problemstillingen. 

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at den ønsker å «etablere nye forskingsmiljø i internasjonal toppklasse knytt til næringsklynger». Det kan være en god idé isolert sett, men det kan umulig være slik at staten skal bære en stadig større andel av næringslivets forsknings og utviklingskostnader. Som Ola Borten Moe, må Sandra Borch forholde seg til strammere budsjetter. Da kan det bli krevende å ta på seg regningen for forskning og utvikling i næringslivet samtidig som Hurdalsplattformen lover å «utvide satsinga på framifrå forskings- og utdanningsmiljø». 

Da kan det være lettere å finne finansiering til satsinger hvor fremragende, nysgjerrighetsdrevet forskning også bidrar til å utvikle næringsliv og skaper arbeidsplasser, ikke minst i nord. For som regjeringen selv slår fast: «Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde.» Et eksempel som regjeringen trekker frem, senest under næringsminister Vestres besøk i Tromsø forrige uke, er satsing på romindustrien, blant annet gjennom aksen Andøy—Narvik—Tromsø— Svalbard, og som del av det et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø.

Vi vet hvilken politikk vi kan vente oss de neste to årene også; den står å lese i Hurdalsplattformen. Gjennomføringen vil i stor grad avhenge av den nye statsrådens politiske muskler og gjennomslag i egen regjering. 

Velkommen, statsråd!

uit norges arktiske universitet debatt dag rune olsen hurdalsplattformen sandra borch statsråd meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS