— Alle universiteter og høyskoler må følge forvaltningsforskriften. Regelen er klar - tre uker er 21 kalenderdager, sier statssekretær Bjørn Haugstad. Foto: Cicilie S. Andersen

Vil at sensurbrudd skal kartlegges

Statssekretær Bjørn Haugstad mener høgskolene og universitetene må kartlegge i hvilket omfang studenter opplever å få servert forsinket sensur av sine læresteder.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Khrono skrev nylig at noen universiteter bøtelegger egne institutter for å få bukt med brudd på fristen for sensur på eksamen. I den sammenheng kom det frem at flere høgskoler og universiteter tolker «tre uker» på forskjellige måter.

Les også: Høgskolen bryter loven når du får for sent svar på eksamen

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, er imidlertid helt klar på hva tre uker sensurfrist betyr:

— Alle universiteter og høyskoler må følge forvaltningsforskriften. Regelen er klar - tre uker er 21 kalenderdager. Hvis fristen utløper på en lørdag eller en helligdag, kan den forlenges til nærmeste hverdag.

Åpenbare brudd

Regelen er klar - tre uker er 21 kalender-dager.

Bjørn Haugstad

Vi har vel egentlig aldri fått sensuren innen fristen alle tre årene og er nesten vant til det nå.

Mikael Rusthaug

Eksempelvis legger NTNU til ti dager dersom jul og nyttår havner innenfor fristen. Dette er det ifølge departementet ikke anledning til, og forutsetter i så fall at institusjonsstyret selv fatter vedtak om utvidet frist hver eneste gang og i hvert enkelt tilfelle.

— Jeg har forståelse for at det i forbindelse med jul kan bli knapt med tid, men da må de heller fatte et vedtak om å forlenge sensurfristen for en enkelteksamen, sier statssekretæren.

HiOA registrerer ikke bruddene og NMBU gjorde det ikke før de innførte bøtelegging. Haugstad mener at institusjonene i det minste må ha oversikt over i hvilken grad sensurfristene brytes:

— Det er bra at universiteter og høgskoler arbeider med å sikre at sensurfristen overholdes, og det ser jo ut til at bøter har effekt. Det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjon om de vil bruke bøter, men jeg mener de bør ha oversikt over hvor ofte fristen ikke overholdes. Uten skikkelige tall er det vanskelig å få gjort noe med problemet, sier han.

Fakta: Om sensurfrist på tre uker

Antar ikke stort problem

På HiOA sine nettsider står det at tre uker regnes som 15 virkedager. Forskjellen er at for eksempel helligdagene i påsken «stjeler» tre virkedager (skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag), som loven ikke åpner for: Tre uker frist er 21 dager, påske eller ei.

Studiedirektør Marianne Brattland tror ikke forskjellen egentlig har noen praktiske konsekvenser:

— Eksamener hos oss havner stort sett på forsommeren og i god tid før jul, så helligdager vil ikke være noe utbredt problem. Men dersom det viser seg at vår forståelse ikke stemmer så må vi jo selvsagt endre formuleringen.

— Læringsmiljøutvalget har tidligere diskutert bøtelegging for brudd på sensurfristen, men visste ikke nok om omfanget og ville derfor vente på statistikk. Kartlegges brudd på sensurfristen nå?

— Sensur er fakultetenes ansvar så her bør de ha god oversikt.

Registreres ikke

Fakultetenes studieadministrasjoner har opplyst til Khrono at de ikke registrerer eventuelle sensurbrudd lokalt.

— Men når det ikke kartlegges på fakultetene hvordan kan man da vite om sensurbrudd er et problem eller ikke?

— Jeg tror at fakultetene uansett vil ha et inntrykk av hvordan situasjonen er, selv om det ikke føres statistikk. Det er i alles interesse at frister overholdes, sier hun.

— Bjørn Haugstad sier at institusjonene må registrere brudd på sensurfristen for å finne ut om det faktisk er et problem, hva tenker du om det?

— Jeg er helt enig med Haugstad, og fakultetene bør ha oversikt over dette. Men som sagt er mitt inntrykk at overskridelser av frister ikke er noe stort problem. Digital eksamen og vurdering er høyt på vår agenda, og flere og flere eksamener og innleveringer er nå digitale. Med digitalisering får vi automatisk loggføring så en viss loggføring har vi allerede, svarer studiedirektøren.

Blandede historier fra studentene

En rundtur på campus Pilestredet ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser at forsinket sensur er unntaket fra regelen.

Tora Risan og Isabell Aass på 1.-året grunnskolelærerutdanning, 1.-7. trinn, fikk sin sensur fra eksamen før jul i romjulen, fint innenfor treukersfristen.

Av 13 studenter fra seks forskjellige utdanninger er det bare tre studenter som har opplevd forsinket sensur, og disse tar samme utdanning.

Erik Sandum, Aleksander Norén og Mikael Rusthaug (bildet over) går 3.-året grunnskolelærer 5.-10. trinn. De sier at sensuren alltid har vært forsinket på utdanningen deres.

— Begge eksamenene til jul var forsinket. Vi fikk ikke informasjon om hvorfor før etter sensuren omsider kom, da viste det seg at sensor hadde vært syk, forteller Sandum.

Studentene forteller at sensurfristen var oppe på denne ukens studentrådsmøte.

— Vi har vel egentlig aldri fått sensuren innen fristen alle tre årene og er nesten vant til det nå, sier Rusthaug.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS