Gjør ting riktig første gang, så slipper du å gjøre det igjen

Kunnskapsminister Iselin Nybø ønsker å innføre en tredje sensur for avlagte eksamener ved universiteter og høyskoler. Forslaget kommer som et resultat av at det etter innføringen av blind klagesensur i 2014 ved flere tilfeller har vist seg å være stort sprik i karaktersettingen mellom første og andre sensur.

At det er stort sprik i karaktersettingen mellom første sensur og klagesensur er i seg selv uheldig. Men dersom premisset er at sensurkommisjonene i dag har for lav kvalitet, kan ikke løsningen være å opprette enda en sensurkommisjon.

Et ordtak som stammer fra japansk organisasjonsteori oppsummerer denne debatten ganske enkelt: gjør ting riktig første gang, så slipper du å gjøre det igjen.

Nettopp dette er essensen her. Lærestedene må rett og slett bli bedre til å sørge for eksamenssensurene som gis er gode og kvalitetssikrede. Til dette er Nybøs forslag om å innføre sensorveiledning et godt tiltak. Her burde Kunnskapsministeren kanskje følge opp med at sensorveiledningene også bør inneholde nivåkontroll.

Men, innføring av en tredje sensurmulighet, vil ikke gjøre lærestedene bedre i stand til å gjennomføre kvalitetssikrede eksamenssensurer. Tvert imot peker lærestedene, senest i Studvest denne uken, på at forslaget kan føre til redusert kvalitet hos første og eventuelt andre sensurkommisjon. I tillegg til at forslaget selvsagt vil stjele faglige ressurser mer generelt. Noe som neppe er positivt verken for studentene eller utdanningsinstitusjonene.

Forslaget om en tredje sensur står seg heller ikke godt sammenlignet med de strenge grensene for når sensur skal foreligge etter endt eksamen, slik de er spesifisert i universitets- og høyskoleloven. Nemlig tre uker. Bakgrunnen for treukersreglene er nettopp at det anses som en belastning for studentene å vente lenge på eksamensresultatene. Det og da gå gjennom enda en sensurprosess, fordi kvaliteten hos foregående sensurkommisjonene ikke er gode nok, er i så måte ikke noe som vil gjøre denne belastningen mindre for studentene. Tvert imot er det i strid med formålet bak sensurfristene i loven.

Det er åpenbart at utdanningsinstitusjonene må bli bedre til å sørge for kvalitetssikrede eksamenskommisjoner med sensorveiledninger og nivåkontroll. Det er egentlig ikke så vanskelig å få til. Konsekvensene ved å la være, er som dere ser, økt detaljstyring fra departementet.

Det blir dessuten feil av lærestedene å peke på at problemet her er blind klagesensur. Første sensur har alltid vært blind. At klagesensuren også ble blind har derimot fått den lave kvaliteten til en del eksamenskommisjoner frem i lyset.

Men Kunnskapsdepartementet bør ikke foreslå ting som trekker problemene ut i tid og som påfører lærestedene unødvendige merkostnader: Heller bør man løse de underliggende utfordringene. Som er å sørge for gode eksamenskommisjoner. Forslaget om en tredje klagesensur hadde aldri kommet på bordet dersom det hadde vært god nok kvalitetssikring av arbeidet til mange av de sensurkommisjoner som i dag eksisterer.​