NTNU-rektoren holder appell i March for Science

Initiativet kommer fra USA, og hovedmarsjen skal gjennomføres i Washington. Ifølge arrangørene i Washington er det allerede varslet vitenskapsmarsjer 480 ulike steder i verden lørdag 22. april. 

I Norge skal det gjennomføres marsjer i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det jobbes også med å få til arrangementer i universitetsbyene Stavanger og Bodø.

En av arrangørene bak marsjen i Oslo er Andreas Ytterstad, førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han understreker at det ikke bare er forskere som bør markere denne dagen.

Oppfordrer «alle»

— Jeg vil oppfordre studenter og ansatte i hele høyere utdanningssektor til å delta, men også alle andre som bryr seg om hva som er sant, sier Ytterstad, og fortsetter:

— Hva som er sant kan vi diskutere til vi blir blå i trynet, men vi kan ikke svekke ambisjonen om å være seriøs i søken etter sannheten. Denne marsjen vil være et alvorlig steg i riktig retning, man må være en del av denne globale mobiliseringen, og det betyr å komme seg ut på gaten.

(Øyvind Paasche (t.v.) ved Universitetet i Bergen og Andreas Ytterstad, HiOA arrangerer vitenskapsmarsj 22.april). 

Ytterstad er samtidig redd for at dette er en åpenbar sak som folk ikke vil engasjere seg i.

— Vi har mange organisasjoner som støtter initiativet, men det er viktig å få fram at dette angår folk og er veldig viktig av mange forskjellige grunner.

Selv om ikke USAs president Donald Trump er nevnt i grunnlaget for vitenskapsmarsjen er det ingen hemmelighet at man ønsker å ta til motmæle mot den nye presidentens neglisjering av forskning og hans, og hans likesinnedes, omgang med «alternative fakta».

Bovim har ombestemt seg

Rektor ved landets største universitet, Gunnar Bovim, har derfor vært skeptisk til deltagelse rent personlig og på institusjonsnivå fordi han mente det var «politisk aksjonisme», men han har oppfordret ansatte ved NTNU om å engasjere seg og delta.

— Jeg synes ikke at universitetet som institusjon skal stille seg i spissen for politisk aksjonisme. Det er ikke en rolle vi skal ta. Det er en balansegang her, og jeg mener at universitetet som sådan ikke må bli veldig politisk. Men jeg er veldig positiv til at ansatte deltar, sa han i et intervju med Khrono tidligere i vår.

Les også: NTNU-rektor Bovim vil ikke lede et politisk universitet

Men nå har NTNU-rektoren ombestemt seg. Til Universitetsavisa (UA) sa han før helga at han ville delta likevel, og sågar holde appell i under arrangementet i Trondheim 22. april.  

— Det er ikke riktig å si at jeg har ombestemt meg, sier Bovim til UA.

— Min holdning har hele tida vært den at NTNU som institusjon skal være svært tilbakeholden med å ta stilling i konkrete, politiske spørsmål, om det måtte gjelde atomvåpen, Israel, Kina eller andre tema som det strides om politisk, sier NTNU-rektoren og fortsetter:

— Når jeg nå har landet på at denne marsjen er noe jeg vil støtte som rektor, er det fordi min forståelse av arrangørenes budskap er utdypet. March for Science er ikke en marsj mot president Donald Trump, det er en marsj for akademisk frihet og for vitenskapens verdi i det moderne samfunnet. Dette er verdier jeg slutter helhjertet opp om, sier Gunnar Bovim.

Fortjenestefullt for den frie tanke

— Å marsjere for den frie tanke er både aktuelt og fortjenestefullt, sier Gunnar Bovim til UA.

Tidligere har rektor Curt Rice og Høgskolen i Oslo sluttet seg til. Begge rektorkandidatene i valget på Universitetet i Oslo, Svein Stølen og Hans Petter Graver støtter også marsjen, dermed stiller toppene på landets tre største høyere utdanningsinstitusjoner opp, selv om sittende rektor ved Universitetet i Olso, Ole Petter Ottersen ikke har sagt direkte at han stiller seg bak marsjen, for ikke å blande seg opp i det pågående rektorvalget. Valget på UiO er imidlertid over to dager før avmarsj. 

Forskerforbundet oppfordrer også nå sine medlemmer til å delta i marsjen, ifølge en oppfordring fra leder Petter Aaslestad: 

— March for Science er en internasjonal mobilisering som er helt i tråd med Forskerforbundets verdigrunnlag. Det handler om forskningens uavhengighet, om viktigheten av akademisk frihet i et demokratisk samfunn og om solidaritet med forskere på tvers av landegrenser. Jeg håper så mange som mulig ser verdien av å delta, og bidrar til at dette blir en kraftfull markering til støtte for vitenskapen, sier Aaslestad ifølge forbundets hjemmesider.

Les også: HiOA-rektor Rice går i front i vitenskapsmarsj mot Trump

Tar med forskerunderskrifter til Washington

Øyvind Paasche, prosjektleder og seniorrådgiver ved Bjerknessenteret i Bergen, er en av initiativtakerne til et åpent brev «The Nordic Letter on Climate Action and Scientific Integrity».

I skrivende stund har i overkant av 450 forskere fra 72 nordiske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner signert brevet. Paasche mener den brede støtten er et uttrykk for at forskningsverden tar Trump sine angrep av klimaforskning svært alvorlig.

Planen er å presentere og overlevere brevet til vitenskapsmarsjen i Washington 22. april. Årsaken til det nordiske initiativet er ifølge Paasche å støtte opp om kolleger i USA som er under sterkt politisk press for tiden, og samtidig minne om viktigheten av at verdenssamfunnet fortsetter å reduserer klimautslippene sine.

— Verdien av fri og uavhengig forskning er med på å påvirke det samfunnet vi lever i på flere nivåer og måter enn det man kanskje er klar over, og derfor noe mange også tar for gitt. Å underminere verdien av fri forskning er et skummelt angrep ikke bare på vitenskap, men det demokratiet vi liker å hegne om, sier han.