Debatt ● marthe lilletun langeland
Savner en studiehverdag som ikke preges av debatten rundt homofili
Jeg visste at NLA var en høgskole med kristent verdigrunnlag, men ikke på noen måte var jeg klar over at dette inkluderte at høgskolen som utdanner lærere til den offentlige skolen, har et uttalt syn på homofili, skriver student Marthe Lilletun Langeland.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Igjen er NLA høgskolen i medias søkelys. Med bakgrunn i at flere, inklusive rektor, har valgt å uttale seg til Vårt Land, velger jeg å gjøre det samme.
I 2018 tok jeg valget, det er lærer jeg vil bli. Jeg ønsket å studere i Oslo. Da hadde jeg to valg: OsloMet og NLA høgskolen. Begge disse UH-institusjonene finner man på samordnet opptak som eneste alternativer i Oslo sentrum. Valget ble derfor enkelt: OsloMet på første plass og NLA høgskolen på andre. Da jeg ikke kom inn på OsloMet takket jeg ja til studieplass på NLA, som samme år startet opp grunnskolelærerutdanning på sin institusjon. Jeg visste at NLA var en høgskole med kristent verdigrunnlag, men ikke på noen måte var jeg klar over at dette inkluderte at høgskolen som utdanner lærere til den offentlige skolen, har et uttalt syn på homofili. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har hatt denne inngangen til høgskolen og jeg tror et fåtall av studentene har tenkt gjennom høgskolens verdigrunnlag og søkt på tross av dette.
Konsekvensene av ekteskapsformuleringen ble tydelig for meg da NLA tillot ett arrangement på campus i regi av «Til helhet» og det toppet seg da NLA ansatte en meget kontroversiell studentprest som offentlig har uttalt at Gud ikke liker homofile. Jeg kunne valgt å slutte, men jeg har valgt å bruke min ytringsfrihet for å påvirke en utdanningsinstitusjon som tviholder på sin rett til å diskriminere.
Jeg vet at ledelsen ved NLA ikke er enig med meg i at de diskriminerer. De mener at de representerer en del av et mangfold i høgskolesektoren. Realiteten er at tidligere rektor, i møte med oss studentrepresentanter, har vært tydelig på at det ikke nødvendigvis er den best kvalifiserte søkeren som får jobben, dersom denne lever i et homofilt samliv, eller ikke stiller seg lojalt bak formuleringene. Dette definerer jeg som diskriminering. Men det som gjør meg mest opprørt er at flere studenter ved NLA sitter med følelsen av at de ikke er en del av felleskapet, og enda verre – at det er noe feil med dem og hvem de er.
Denne saken bidrar til splittelse i studentmassen og er et tema det er vanskelig å snakke om.
Marthe Lilletun Langeland
Elise Kruse peker i sin kommentar i Vårt Land, 30.01 2021, på at meningsfelleskapet ved NLA er sjeldent, godt, sunt og viktig. Jeg vet ikke hva hun bygger denne analysen på, men dette er en beskrivelse jeg ikke kjenner meg igjen i. Denne saken bidrar til splittelse i studentmassen og er et tema det er vanskelig å snakke om. På den ene siden handler diskusjonen om personlig tro og på den andre siden hvem du er som menneske. Jeg skulle ønske meningsbrytningen kunne handlet mer om høgskolens rolle og forpliktelse i danningen av profesjonsutøvere. Studentene ved NLA savner en studiehverdag som ikke preges av debatten rundt homofili. Det er kanskje derfor det har vært «uvanlig stille» fra oss studenter den siste tiden.
Denne saken er ikke mindre krevende for oss studenter nå enn den var for 2 år siden. Det har vært utallige møter, dialog og avisoppslag. Vi har likevel ikke kommet noe lengre, sett fra mitt ståsted. Nå har også praksisskoler begynt å ta stilling til saken, og fire skoler har valgt å si opp avtalen med NLA. Jeg synes det er urovekkende at den påfølgende debatten i media ender opp med å ensidig handle om studentenes kvaliteter, hva vi praktiserer i klasserommet og hvorvidt vi blir diskriminert eller ikke.
Praksisskolene er tydelige på at ekteskapsformuleringen ikke er forenelig med overordnet del av nytt læreplanverk. De ønsker å sende et tydelig signal om at lojaliteten til sine elever og foreldre er viktigere enn lojaliteten til en institusjon de samarbeider med. De har sagt at de ønsker å fortsette samarbeidet dersom formuleringen rundt ekteskap endres. Jeg ønsker å si helt tydelig at etter min mening ligger hovedansvaret for at vi studenter nå står i fare for å miste praksisplassene, hos styret ved NLA. Ikke hos praksisskolene. Jeg opplever praksisskolenes standpunkt som en støtte til kampen studentene har hatt og fortsatt har.
Rektor sa til oss studenter i Vårt Land 13.09.2020 at det «finnes andre alternativ for de som ønsker seg noe annet». Jeg tror vi vil se at flere studenter tar rektor på alvor, og søker seg videre til andre studiesteder. Jeg ønsker fokus på kjernen i en profesjonsutdanning og ikke på en debatt som hører fortiden til.
Nyeste artikler
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024