Debatt ● Nedim Olsson Kasumacic

Sandra Borch: Takk, du gir meg håp!

Unntak fra karakterkravene er ikke veien å gå for å løse rekrutteringskrisen for sykepleie. Å fjerne forventninger er en annen måte å si at dette får du ikke til, så da trenger du ikke å prøve engang. 

Portrett av Sandra Borch
Gir håp: Alle bør ha de samme mulighetene, men veien dit er ikke å redusere kravene, skriver kronikkforfatteren. — Derfor gir du meg håp, minister Sandra Borch, når du sier nei til unntak fra karakterkravene.
Nedim Olsson Kasumacic
Fagansvarlig Nedim Olsson Kasumacic
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det at Sandra Borch sa nei til å fjerne karakterkravene for opptak til lærer- og sykepleierstudiene fikk meg til å tanke på den gangen jeg og familien fikk vår første høneflokk. 

I påvente av hønenes ankomst la vi inn en god del arbeid og omtanke i å bygge et godt og trygt hjem til våre nye familiemedlemmer. Oppvarmet og isolert hus, diverse typer fôr og alt mulig annet som høner trengte ifølge fjørfeentusiastene på internett. Etter å ha observert hønene over noen uker oppdaget jeg at de ikke var så interessert i alt dilldallet vi hadde stelt i stand til dem. Stadig vekk ville de ut at huset for å grave etter mark og insekter og krangle om det lille de fant, selv om de hadde tilnærmet ubegrenset med førsteklasses fôr i sitt komfortable hjem. 

De ville rett og slett jobbe og konkurrere for tilværelsen. 

Bakgrunnen for forskning og høyere utdanningsministerens «Nei» er en søknad fra flere universiteter og høgskoler om dispensasjon til å fjerne karakterkravene fire i matematikk og tre i norsk for opptak til lærer og sykepleier studier. De melder om svake søkertall og utfordringer med å fylle studieplassene. Jeg deler deres bekymring, og det ligger også et paradoks i dette, ettersom dette er kompetanse Norge skriker etter og er en sikker billett til jobb. 

Medisinen som foreslås er derimot kortsynt og strider mot menneskets natur.

Konkurranse, og det å ville jobbe for tilværelsen er en instinktiv del av vårt vesen. Det er rett og slett et menneskelig grunnbehov på linje med næring og oksygen. Heldigvis er vi også utstyrt med en hjerne som har latt oss utvikle etikk og normer for å temme mange av de negative sidene av disse instinktene. Men nå er jeg redd for at vi stadig beveger oss i en retning hvor alt skal være enklere, en verden uten barrierer og noen form for krav.

Naustdal og Skår skriver i en kronikk i Khrono at det å fjerne karakterkravene for sykepleierutdanningen vil bidra til å fylle flere studieplasser. Og ja, dette er helt sikkert et greit tiltak på kort sikt. Samtidig mener jeg at det på lengre sikt er farlig å stadig redusere kravene vi stiller til hverandre. Mitt forslag til Naustdal og Skår er å heller tenke på gode tiltak for å gjøre både sykepleierstudiet og yrket mer attraktive. Kanskje vi heller skal sette søkelys på problemstillingen om at 1 av 5 nyutdannede sykepleiere slutter å jobbe i helsetjenesten innen ti år etter endt utdanning? 

Det å fjerne krav og forventninger er en annen måte å si at dette får du ikke til, så da trenger du ikke å prøve engang.

Nedim Olsson Kasumacic

Karakterkrav for enkelte studier er nå en ting, men la oss på et bredere bilde. Men hva med eksamen? Mange tar til orde for at konseptet med eksamen bør bort. Det er for tøft, for urettferdig, for belastende. Nylig ble det avslørt at Utdanningsdirektoratet i siste øyeblikk endret vurderingskriteriene på matematikkeksamen for avgangselever på ungdomsskolen som gjorde at mange toere plutselig ble treere. Er dette virkelig veien å gå? Er målet å skape kompetente mennesker eller pene tall? Hva med jobbintervjuer? De er jo heller ikke en dans på roser, så kanskje de også bør ut? Skal livet bli som et brettspill uten regler og krav, der ingen kan vinne? Hvem har lyst å spille noe sånt?

Det å fjerne krav og forventninger er en annen måte å si at dette får du ikke til, så da trenger du ikke å prøve engang. Det er også med på å frarøve mennesker muligheten til å dekke et grunnbehov. Og vet vi nok om de psykologiske og samfunnsmessige konsekvensene når dette behovet forblir udekket? 

Det er mange gode grunner for å gjøre ting enklere. Barrierer basert på kjønn, seksuell legning, etnisitet og funksjonsevne er gode eksempler på områder der vi som samfunn fortsatt har en jobb å gjøre. Vi må jobbe hardt for at medfødte egenskaper som det verken er mulig eller ønskelig å forandre på, ikke skal stå i veien for enkeltindividets muligheter i livet. Alle bør ha de samme mulighetene, men veien dit er ikke å redusere kravene.

Du gir meg håp, minister Sandra Borch, når du sier nei.

nedim olsson kasumacic meninger karakterkrav sandra borch debatt opptak sykepleie
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS