Høyre må sette handling foran ord – ikke bortforklare

Høyres Marianne Synnes er misfornøyd med at jeg har kritisert regjeringen for manglende opptrapping av grunnleggende IKT-forskning, og forsøker i Khrono 10. mai å omgå ett faktum ved heller å snakke om et annet: Hun argumenterer med at digitaliseringen skal gjennomføres i både offentlig og privat sektor, og dermed fordrer at folk flest har digital kompetanse for å kunne utnytte mulighetene teknologien skaper.

«Gå utenom, sa Bøygen», i Henrik Ibsens Peer Gynt. Verken Peer eller et regjeringsparti som Høyre kan unngå det vanskelige ved å vike unna. Jeg har aldri reist tvil om at digitalisering skaper endringer i arbeidslivet. Det er all grunn til å forvente at digitalisering vil være en av de viktigste driverne for hele samfunnsutviklingen de neste 10-15 årene. Selvsagt må befolkningen rustes for dette.

Min kommentar dreide seg om den ferske Tilstandsrapporten for høyere utdanning, som avdekker en bekymringsfull manglende satsing på et fagfelt Stortinget har vedtatt skal prioriteres.

Stortingets Langtidsplan for forskning og høyere utdanning har målsatt at innsatsen på muliggjørende teknologier skal trappes opp, og framhever spesielt informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Som det med et mildt understatement står i Tilstandsrapporten; «IKT er et fagområde som antas å få stor betydning framover på grunn av de raske teknologiske endringene i samfunnet». Likevel viser rapporten en realnedgang i bevilgningene, og konkluderer med at ressurssituasjonen ikke er vesentlig bedret siden et internasjonalt evalueringspanel påpekte at Norge satser altfor lite på grunnleggende IKT-forskning. Når dette reflekteres i at IKT-stipendiatene er færre, færre tar doktorgrader, og den vitenskapelige publiseringen flater ut, burde det uroe Høyres talsperson for forskning og høyere utdanning.

Investeringer i forskning er avgjørende for at vi skal håndtere de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor. Høyere utdanning, og kompetansen til folk flest, bør være forskningsbasert. Regjeringens manglende vilje eller evne til å følge opp Stortingets tydelige prioritering, viser en uheldig arroganse overfor Stortinget, men er først og fremst til skade for samfunnsutviklingen. Regjeringen tar ikke de nødvendige, offensive, framtidsrettede grepene.

I Arbeiderpartiet er vi på det rene med at Norge må satse på begge deler, både IKT-forskning og digital kompetanse. Ingen er uenige med Synnes i at eksisterende arbeidskraft må videreutdannes i mye større skala enn i dag. Dessverre viste det seg at den kompetansereformen Erna Solbergs Høyre først startet å snakke om i innspurten av valgkampen, ikke ble tilnærmelsesvis iverksatt. Arbeiderpartiet har etterlyst en helhetlig plan og økonomiske midler, foreløpig uten resultat. Også her stemte regjeringspartiene i statsbudsjettet ned Arbeiderpartiets forslag om å starte med 100 millioner til kompetansereform for arbeidslivet i 2018. Vi vet at behovet er økende, nå trenger vi forpliktende handling fra regjeringen, det er ikke nok med flere rapporter som skal fortelle oss at befolkningen må få mulighet til å utvikle kompetansen sin.

I Arbeiderpartiet prioriterer vi både IKT-forskning, men også digital kompetanse i stort. Derfor hadde vi også ca. 275 mill mer enn Høyre- og Frp-regjeringen til IKT-satsing i budsjettforslaget for 2018. Hvis Synnes og Høyre blir enige i at vi i tillegg må øke IKT-forskningen, kan de støtte vårt forslag om et nytt forskningsprogram under Norges Forskningsråd til IKT og datasikkerhet, slik de stemte ned i statsbudsjettet for ca. et halvt år siden. Det er en start på en helt nødvendig opptrapping innen mer IKT-forskning.​