Bekymret for treg professorandel

— Vi har ikke råd til å miste eller gå glipp av noen gode hoder grunnet manglende likestilling og mangfold i denne sektoren, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen. Hun svarte på vegne av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i spørretimen på Stortinget.

Spørsmålet kom fra Arbeiderpartiets Nina Sandberg, stortingsrepresentant og medlem i utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget.

Hun peker på at NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har beregnet at med mindre man setter inn tiltak, vil man ha kjønnsbalanse blant professorer først i 2040.

— Med mindre statsråden er tilfreds med å vente et par generasjoner på å oppnå kjønnsbalanse, hvilke tiltak vil regjeringen sette inn for å få opp farten på likestillingsarbeidet på dette viktige samfunnsområdet, spør Sandberg.

• Les også: Kun to får støtte til å bedre kjønnsbalanse

«Går for tregt»

Åse Michaelsen sier at arbeidet med en god kjønnsbalanse i akademia henger tett sammen med ambisjonene om økt kvalitet i forskning og høyere utdanning.

— Kunnskapsdepartementet følger nøye med på andelen kvinner i dosent- og professorstillinger ved universiteter og høgskoler. Dette er et nasjonalt styringsparameter i mål- og resultatstyringssystemet vårt og et viktig tema i den strategiske styringsdialogen som departementet har med universitetene og høyskolene, sier Michaelsen, og legger til:

— Andelen kvinner i faglige toppstillinger vokser, men det går likevel for tregt.

Michaelsen viser til Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, Kif, og berømmer dem for å ha lagt vekt på kjønn og etnisitet i fusjonsprosesser.

— For eksempel lyses nå ut lederstillinger på NTNU med krav om likestillingskompetanse, og flere andre universiteter har fulgt i NTNUs fotspor, sier eldreministeren.

• Les også: Minimal økning av kvinnelige professorer

Nevner BALANSE

Michaelsen trekker også fram BALANSE-programmet til Forskningsrådet.

— Kif-komiteen er ett av de viktigste virkemidlene vi har som spydspiss og pådriver for feltet, sammen med BALANSE-programmet i Forskningsrådet, sier hun, og nevner at de har et budsjett på 130 millioner over ni år.

— Jeg vil også gjerne nevne Forskningsrådets gode arbeid med rekruttering og gode karrieremuligheter for yngre forskere der de har særlig oppmerksomhet på kjønnsperspektivet. Viktig er det også at vi gjennom NordForsk finansierer nordiske sentre for fremragende forskning for å få mer kunnskap om hva barrierene består i, og hva som kan gjøres, avslutter hun.

Svarer ikke på oppfølgingsspørsmål

Sandberg svarer at hun er enig i at BALANSE-prosjektet er bra.

— Forskningsinstituttet Simula har innført en familievennlig bonus for sine ansatte. Alle som får barn, får 25 000 kr i bonus. I tillegg får nybakte foreldre som jobber med doktorgrad, fire måneders ekstra finansiering, sier Sandberg, og fortsetter:

— En studie i nettopp Forskningsrådets BALANSE-prosjekt viser at balansen mellom jobb og familie er en barriere mot likestilling i akademia, sier hun.

Sandberg mener spørsmålet om kjønnsbalanse også handler om arbeidsplassens kultur og ikke minst struktur for likestilling.

— Er denne typen strukturelle tiltak som babybonus og ekstra tid noe statsråden vil legge til rette for i akademia generelt, spør hun.

Både på dette og neste oppfølgingsspørsmål om en eventuell rekrutteringsstrategi svarer Michaelsen at hun ikke kan svare for statsråd Nybø, og sier regjeringen vil komme tilbake med svar.

— Det at Norge som nasjon bør se på en helhetlig tilnærming, kan jeg på generelt grunnlag si at regjeringen er opptatt av. Men hva ministeren for forskning og høyere utdanning konkret vil gjøre, tenker jeg også at det vil bli mulighet til å kunne få svar på ved en annen anledning.