Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd, Jesper W. Simonsen, er skuffet over at det ikke kom inn flere gode søknader om prosjekter for å bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd, Jesper W. Simonsen, er skuffet over at det ikke kom inn flere gode søknader om prosjekter for å bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Kun to får støtte for å bedre kjønnsbalansen

Forskning. Forskningsrådet lyste i høst ut 40 nye millioner for å bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger, men bare 7 millioner blir delt ut til to prosjekter.

Publisert
Fakta

Balanse-programmet

Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er etablert som et program i Forskningsrådet fra 2013.

Hovedmålet er å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning gjennom ny kunnskap, læring og innovative tiltak.

I mange år har rekrutteringen til forskning vært god for begge kjønn. Likevel er den lave kvinneandelen blant seniorforskere og på toppnivå fortsatt slående og urovekkende, ifølge Forskningsrådet.

BALANSE har et totalbudsjett på 130 millioner kroner.

Tidligere utlysninger av midler var våren 2013 og høsten 2014.

Programmet varer fram til 2022.

Kilde: Forskningsrådet

I oktober lyste Forskningsrådet ut 40 millioner kroner for å fremme kjønnsbalanse og likestilling i norsk forskning.

Utlysningen er en del av programmet Balanse, som ble etablert i 2013 og har 130 millioner i totalbudsjett.

I høst kom det inn 9 søknader om midler fra universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, men etter at Forskningsrådet har vurdert søknadene, er det nå klart at kun to får tildelt midler.

Den ene er UiT Norges arktiske universitet, som får 4 millioner kroner til et prosjekt for å få flere kvinner inn i forskningsledelse. Den andre er Nord universitet, som får 3 millioner kroner til et prosjekt for å få flere kvinner i faglig ledelse.

Dermed er det bare 7 av de 40 millionene i årets utlysning som blir delt ut.

Hadde ventet flere søknader

Vi ønsker å få flere kvinner inn som ledere av store forsknings-prosjekter, også i fag der det er en sterkt utpreget eksellens-kultur
Kenneth Ruud
Prorektor, UiT Norges arktiske universitet

Forskningsrådet sitter derfor igjen med 33 millioner, som det ikke var gode nok søkere til å få delt ut i denne omgangen.

Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen i Forskningsrådet sier at de hadde ventet å få flere søknader.

— Vi er nok litt skuffet over at det ikke kom inn flere søknader, sier han.

Hva kan grunnen være til at dere ikke fikk flere søknader?

— Det skal vi vurdere nå. Det kan være tilfeldig, eller det kan også hende at vi har satt litt for mange krav, sier Simonsen.

Han opplyser at det var krav om internasjonalisering, at prosjektene skulle være mer forskningsorientert, og at de skulle være forankret i ledelse.

Endret etter ulovlig Sørøst-prosjekt

Khrono har tidligere skrevet om et opprykksprosjekt ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), kalt KLOK-prosjektet, som fikk 6 millioner i støtte gjennom en tidligere tildeling i Balanse-programmet. Prosjektet skulle hjelpe kvinner til å få opprykk til professor eller dosent.

Tidligere i år ble de resterende midlene i KLOK-prosjektet trukket tilbake fordi Likestillings- og diskrimineringsnemnda i januar i år vedtok at prosjektet var i strid med likestillingsloven fordi menn ikke fikk delta.

På grunn av nemndas vedtak ønsket HSN å inkludere menn i programmet, men det gikk ikke Forskningsrådet med på. Årsaken til at Forskningsrådet trakk tilbake støtten var at Balanse-programmet er opprettet for å få flere kvinner - ikke menn - inn i faglig ledelse.

Les også:

Jesper W. Simonsen sier at Forskningsrådet etter denne saken har presisert at prosjektene ikke primært skal være individorienterte, men at de skal føre til endringer på institusjonsnivå.

Firer ikke på kvaliteten

Han sier at Forskningsrådet ikke har bestemt hva som skal skje med de resterende 33 millioner kronene i denne utlysningen.

— Det skal vi diskutere, sier han og legger til:

— Dette er er litt eksperimentelt program, og vi skal vurdere nøye hvordan vi går videre med det, sier han.

Simonsen er helt klar på at det ikke var gode nok prosjekter blant søknadene til å kunne dele ut mer.

— Når prosjektene ikke er gode nok, blir det slik. Vi firer ikke på kvaliteten, sier han.

Vil at kvinner skal lede forskning

Prorektor Kenneth Ruud ved UiT Norges arktiske universitet sier at tildelingen de har fått på 4 millioner kroner gjør at de kan jobbe mer kunnskapsbasert med å bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger.

Prorektor Kenneth Ruud ved UiT Norges arktiske universitet.
Prorektor Kenneth Ruud ved UiT Norges arktiske universitet.

— Vi har gjennom mange år jobbet med å bedre kjønnsbalansen, men på professornivå gjenstår fortsatt en del. Vi ønsker å få flere kvinner inn som ledere av store forskningsprosjekter, også i fag der det er en sterkt utpreget eksellens-kultur, sier han.

Ruud sier at noe av det de vil se på er hvordan de kommuniserer overfor kvinnelige ledere og hva slags støtte kvinner i ledelse trenger.

Et eksempel på kvinnelig ledelse som han trekker fram er at professor Marit Reigstad ved UiT er leder for det store forskningsprosjekter «Arven etter Nansen». Dette er et nasjonalt forskningsprosjekt med en budsjettramme på nærmere 800 millioner kroner som skal kartlegge det nordlige Barentshavet, og som fikk klarsignal fra Forskningsrådet nå i desember.

— Vi vil gjerne ha flere kvinner til å lede slike store prosjekter, sier han.

Ni søkere

Det var sju søkere i tillegg til de to som fikk støtte fra Balanse-programmet.

Universitetet i Oslo søkte om midler til to prosjekter og Høgskolen i Oslo og Akershus om ett.

To forskningsinstitutter sto også på listen over søkere; Chr. Michelsens Institutt og Uni Research. Også Høgskolen i Innlandet og NTNU søkte om midler til hvert sitt prosjekt.