Høgskoler og universiteter slipper inn flere studenter enn de har plass til

I dag kom opptakstallene for landets universiteter og høgskoler. Mange studenter får sine ønsker og drømmer oppfylt, mens andre må ta til takke med andre- og tredjevalg, eller stille seg i kø i håp om at drømmen likevel skal kunne realisere seg.

Det som er sikkert er at mange flere studenter enn det det er plass til kommer til å få et tilbud.

Det sendes ut langt flere tilbud enn det man har studieplasser til. Dette gjøres etter analyser av hvor mange som ender opp med å likevel takke nei, og hvor mange som takker ja, men likevel ikke møter opp.

For mange som starter

Men det er også slik at universiteter og høgskoler av økonomiske grunner overbooker. Slik at det altså er flere studenter enn man faktisk har plass til som møter opp og fortsatt studerer etter 14 dager.

Tallene her handler om andelen flere studentene som faktisk møtte opp i forhold til det antall studieplasser institusjonene har.

Høsten 2017 overbooket universiteter og høgskoler med 7,5 prosent. Høsten 2015 var tallet 9,3 prosent, mens høsten 2013 var det 4,9 prosent, viser tall Khrono har fått fra Samordna opptak.

Overbookingen ved høgskoler og universiteter er økonomisk motivert. Institusjonene får betalt en sum for hver student når de starter på studiene (60 prosent), og ytterligere en sum (40 prosent) utløses når studentene tar eksamen.

Les også: Ujevn overbooking på universiteter og høgskoler

Fordi et relativt stort antall studenter faller fra og ikke fullfører sin høyere utdanning, kompenserer lærerstedene med å ta opp flere studenter enn de faktisk har plass til, for å bøte på det økonomiske tapet de får ved frafall.

Les også: Har overbooket med mange hundre prosent

— Overbooking er et dårlig ord

— Man snakker om den kvalifiserte overbookingen, men likevel starter 8 prosent flere studenter på utdanning i året enn man har studieplasser til, hva mener statsråden om det?

— Først og fremst synes jeg «overbooking» er et dårlig ord. Det høres ut som på et fly der man blitt tatt ut igjen og ikke får bli med. Alle som får tilbud om studieplass får plassen, sier Nybø, og legger til:

— Dette er noe som universitetene og høgskolene avgjør selv. De disponerer gjerne budsjetter etter næringslivets og regionenes behov, hva studentene vil, og hva institusjonene evner å utdanne.

— Men når veiledning og oppfølging er det studentene er minst fornøyde med er jo disse 8 prosentene noe som går ut over ressursene som stilles studentene til disposisjon?

— Dette henger ikke nødvendigvis sammen. Universitetene og høgskolene må ha denne fleksibiliteten, men det betyr ikke at de kan levere dårligere på kvalitet. Jeg forventer at de utvikler seg når det kommer til pedagogikk, IT, innfører mentorordninger - jeg forventer full trykk på kvaliteten i utdanningen uansett.

— Ødelegger for studiekvaliteten

— Jeg er bekymret for tilbudet disse studentene får når institusjonene tilbyr langt flere studieplasser enn de har kapasitet til, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), og han legger til:

— Det blir som sild i tønne. Plassmangel gir seg utslag i både redusert studiekvalitet og økt frafall. Det er fremdeles overbooking til en rekke studier. Her har institusjonene bommet stort flere år på rad, noe som fører til overfylte forelesningssaler og mangel på leseplasser.

NSO-lederen mener dette er spesielt problematisk ved de praksistunge profesjonsutdanningene.

— År etter år ser vi at få praksisplasser skaper problemer for studentene. Dette er de samme utdanningene regjeringen sier at de ønsker å satse på, sier Mikalsen.​

Les også: Det møtte opp 4490 flere studenter enn det var plass til