Studiestart skal ikke være preget av trange forelesningssaler og mangel på lesesalsplass, mener Norsk studentorganisasjon (<span class="caps">NSO</span>) og leder Marianne Andenæs. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Studiestart skal ikke være preget av trange forelesningssaler og mangel på lesesalsplass, mener Norsk studentorganisasjon (NSO) og leder Marianne Andenæs. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Det møtte opp 4490 flere studenter enn det var plass til

Høsten 2015 møtte det opp 8,4 prosent, eller 4490, flere studenter enn det var studieplasser til. Først ved studiestart får man oversikt over den reelle overbooking i år.

Publisert   Sist oppdatert

Det ble tirsdag 19. juli sendt ut over 90.000 tilbud om studieplasser. Samtidig er det bare drøyt 54.000 betalte studieplasser på høgskoler og universitet.

— Denne overbookingen er det høgskolene og universiteter som selv beregner, forklarer Geir Sverre Andersen, som har ansvaret for selve opptaket hos Samordna opptak.

— Institusjonene har mye statistikk som viser hvor mange som takker nei selv om de får tilbud, og hvor mange av de som takker ja som likevel ikke møter opp. Disse tallene danner grunnlaget for beregningene av hvor mange som får tilbud, forklarer Andersen (bildet under).

8,4 prosent overbooking

Men når studiestart er gjennomført vet man endelig hvor mange av studentene som fikk tilbud og som takket ja som faktisk møtte fram.

I 2015 var det 53.767 studieplasser. 66,467 studenter takket ja etter at litt under 90.000 fikk tilbud om plass. Når studiestart hadde pågått i 14 dager var det 58257 som møtte fram. det er 4490 flere studenter enn høgskolene og universitetene hadde plass til eller en overbooking på 8,4 prosent. Overbookingen i 2014 var på 6,8 prosent, en vekst på 1,6 prosentpoeng.

Grunn til bekymring

Hvis høgskoler og universiteter i stadig større grad bruker overbooking som en slags frafallsforsikring er det stor grunn til bekymring.

Marianne Andenæs
Leder, NSO

Norsk studentorganisasjon (NSO) har i flere år vært bekymret for at institusjonene tar inn flere studenter enn de faktisk har plass til.

— Hvis høgskoler og universiteter i stadig større grad bruker overbooking som en slags frafallsforsikring er det stor grunn til bekymring, sier NSO-leder Mariann Andenæs.

— Det er høgskolene og universitetenes ansvar at de nye studentene får en god start på sine studier. Vi vet at en god start er svært viktig for å hindre frafall. Men hvis studiestarten er preget av  fulle forelesningssaler, trange lesesaler og lite oppfølging fra faglig ansatte, så er det ikke en god situasjon for noen, fortsetter Andenæs.

Vil ha mer relevante utdanninger

NSO trekker fram i sine første kommentarer til opptaket at utdanningsinstitusjonene gjennom sine utdanninger må forberede studentene på et arbeidsliv i stadig endring.

— Dette krever studietilbud hvor studentene arbeider med aktuelle problemstillinger på tvers av fag og hvor ansatte og studenter sammen diskuterer og utvikler nye løsninger, sier Andenæs og legger til:.

— De nye studentene må møte en studiehverdag som forbereder dem på situasjonen ute i arbeidslivet. Slik er det ikke i dag. Samfunnet trenger studier som er relevante og av høy kvalitet.

Må tenke bredde

— Vi ser en sterk tilstrømning til helse- og sosialfag og utfordringer for lærerutdanningene, hva tenker NSO om disse tallene?

— Vi er opptatt av at vi må være flinke til å tenke bredde og helhet i utdanningstilbudet hele veien. Og at vi må utdanne studenter som er i stand til å håndtere endring og omstilling. Derfor skal vi vokte oss litt for å fokusere for mye på trender og akutte behov her og nå, mener Andenæs.

Hun trekker fram at det er vanskelig å spå om hva det faktisk vil være behov for om 10-15 år.

— Det er viktige at samfunnet sikrer at den har den nødvendige kompetansen, og det sikrer vi gjennom å beholde en god bredde i utdanningstilbudene, mener Andenæs, som dermed advarer mot at unge blir påvirket til å velge yrke etter trender og behov slik de ser ut akkurat i dag.