Ujevn overbooking ved høgskoler og universitet

Søknadsfristen til studier ved høgskoler og universitet gikk ut 15. april. Hvor mange som vil få tilbud om studieplass er ennå ikke klart. Men det blir garantert flere enn det egentlig er plass til.

I fjor, for studieåret 2016/2017, tok landets høyere utdanningsinstitusjoner inn 4233 flere studenter enn de egentlig hadde plass til. Det utgjør 7,7 prosent av alle nye studenter. 

Økonomisk motivert overbooking

Overbookingen ved høgskoler og universiteter er økonomiske motivert. Institusjonene får betalt en sum for hver student når de starter på studiene (60 prosent), og ytterligere en sum (40 prosent) utløses når studentene tar eksamen.

Fordi et relativt stort antall studenter faller fra og ikke fullfører sin høyere utdanning, kompenserer lærerstedene med å ta opp flere studenter enn de faktisk har plass til, for å bøte på det økonomiske tapet de får ved frafall.

Stavanger og Agder blant de høyeste

Det er store variasjoner mellom institusjonene.

Khrono har laget oversikten som viser forskjellene og hvem som er «verst og best» på å ta inn for mange studenter ved studiestart.

Mens Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har en overbooking på rundt 26 prosent, Høgskolen i Oslo og Akershus vel 14 prosent, så ligger NTNU på fem prosent og UiT Norges arktiske universitet, på kun én prosent.

Universitetet i Bergen overbooket med nesten 15 prosent i 2016, 

Se også: Her finner du en oversikt med alle tall

7,7 prosent flere enn reelle plasser

Tall fra Samordna opptak viser at fra 2014 til 2015 økte overbooking totalt sett på alle institusjonene fra 3638 studenter til 4490 studenter, andelen utgjorde i 2014 6,8 prosent av alle nye studenter, mens den steg til 8,4 prosent i 2015.

I 2016 var tallet 4.233 og det utgjorde 7,7 prosent av alle nye studenter, og dermed en liten reduksjon fra 2015.

Norsk studentorganisasjon (NSO) har i flere år vært bekymret for at institusjonene tar inn flere studenter enn de faktisk har plass til.

De har trukket fram at hvis høgskoler og universiteter i stadig større grad bruker overbooking som en slags frafallsforsikring er det stor grunn til bekymring.

NSO er ikke fornøyd

Madeleine Sjøbrend er fag- og forskningspolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Det har vært en gjennomgående trend i sektoren de siste årene at man overbooker for å kompensere for frafall, sier Sjøbrend (bildet over) og legger til:

— Og da bør vi stille spørsmålet om hva som kommer først, overbookingen eller frafallet. NSO mener at det er en tydelig sammenheng mellom disse to.

NSO mener at det er høgskolene og universitetenes ansvar at de nye studentene får en god start på studiene sine.

— Vi vet at en god start er svært viktig for å hindre frafall. Men hvis studiestarten er preget av  fulle forelesningssaler, trange lesesaler og lite oppfølging fra faglig ansatte, så er det ikke en god situasjon for noen, har NSO-leder Marianne Andenæs, tidligere uttalt til Khrono.

Sjøbrend legger til:

— Studentene møter overfylte forelesningsaler den første dagen de kommer på universitetet, og ikke minst får de mindre personlig oppfølging gjennom semesteret. Og nettopp personlig oppfølging er et viktig tiltak for å forhindre frafall.

Trekker fram kvalitetsmeldingen

— Har man gjort nok for å motvirke det fristende økonomiske elementet med å ta inn flere studenter?

— Det har jo skjedd noen endringer, som f.eks. endringene på utdanningsinsentivene i finansieringssystemet, trekker Sjøbrend i NSO fram overfor Khrono.

Og Sjøbrend poengterer:

— Likevel ser vi fremdeles at institusjoner tar inn studenter som de ikke vil ha finansiering til å få gjennom en hel grad, og det mener vi er problematisk.

— Hva bør kunnskapsministeren gjøre videre på dette feltet?

— Kunnskapsministeren må sørge for at tiltakene i Kvalitetsmeldingen faktisk gjennomføres. På den måten vil man kunne redusere frafallet, og derfor vil ikke overbooking være like attraktivt for institusjonene, svarer Sjøbrend.

Ny indikator

Gjennom statsbudsjettet 2016, og dermed langt i etterkant av opptaket høsten 2016, ble det innført nye elementer i finansieringsordningen for universiteter og høgskoler.

Det ble blant annet innført en ny indikator for antall uteksaminerte kandidater. Indikatoren har en åpen budsjettramme. Det betyr at jo bedre den enkelte institusjon gjør det på indikatoren, jo mer får de i bevilgning, uavhengig av resultatene til de andre institusjonene.

Regjeringen har poengtert at indikatoren skal gi insentiv til tettere oppfølging av studentene og økt gjennomføring. 

Les også: Nye indikatorer for finansiering av universitets- og høgskoelsektoren

Jevnt høyt frafall

Frafallet i høyere utdanning har holdt seg stabilt høyt de siste årene. Bare 43 prosent av bachelorgradsstudentene som begynte på et fulltidsstudium høsten 2010, hadde fullført på normert tid etter tre år.

Frafallet var på 18,6 prosent. Etter fem år hadde 64 prosent fullført graden. På dette tidspunktet var tolv prosent fremdeles studenter, mens 24 prosent av studentene hadde sluttet på studiet, heter det i Tilstandsrapport for høyere utdanning 2016..

Les også: Frafallet holder seg stabilt høyt

Tallene i tilstandsrapporten viser stor variasjon i gjennomføringen på ulike institusjoner. Som gruppe har kunsthøyskolene den høyeste gjennomføringen på normert tid med nærmere 70 prosent.

Statlige høyskoler ligger på rundt 50 prosent gjennomføring på normert tid. De private vitenskapelige høyskolene ligger lavest med kun 26,5 prosent gjennomføring på normert tid.

Det er også en god del variasjon innenfor de enkelte grupper av institusjoner. For eksempel har Universitetet i Oslo en gjennomføring på normert tid på 28 prosent, mot 42 prosent gjennomføring ved både Universitetet i Stavanger og Nord Universitet. Universitetet i Agder ligger høyest av universitetene med 44,6 prosent gjennomføring på normert tid for bachelorstudentene, går det fram av rapporten.