samordna opptak

Samordna opptak kan kollapse. Håper på 200 millioner i statsbudsjettet

Det norske opptakssystemet knaker i sammenføyningene. Det trengs investeringer på flere hundre millioner i nytt system, kommer det fram i ny rapport.

Samordnao opptak på moderniseres. Nå støtter ekstern e konsulenter konklusjonene til SIKT og direktør Terje Mørland.
Publisert Oppdatert

I 2021 fikk Kunnskapsdepartementet en vurdering av Samordna opptak om nødvendig oppgradering med en prislapp på rundt 200 millioner kroner. Kunnskapsdepartementet ville ha en uavhengig gjennomgang.

Fakta

Samordna opptak

  • I 1993 og 1994 gjennomførte Samordna opptak to pilotprosjekter, samordning av opptaket til treårig ingeniørutdanning, og samordning av opptaket til sykepleierutdanning.
  • I 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 nye statlige høgskoler, de fleste ble samlet fylkesvis.
  • I 1995 ble opptaket til de aller fleste statlige og private høgskolene samordnet for første gang. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene hadde fortsatt sine egne opptak.
  • I 1996 kom universitetene og de vitenskapelige høgskolene med i det samordna opptaket.
  • I 1999 startet den første innsamlingen av elektroniske vitnemål fra videregående skole til den nasjonale vitnemålsdatabasen.
  • I 2004 var tallet på søkere på nett steget til rundt 85 prosent. I 2005 var det nesten 92 prosent.
  • Fra 2008 har søknad på nett vært eneste mulighet til å søke.
  • I 2021 var det mer enn 150.000 søkere til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler, og nesten 16.000 søkere til høyere yrkesfaglig utdanning gjennom Samordna opptak.

Kilde: Samordna opptak

Den foreligger nå, og rapporten fra Agenda Kaupang støtter opp om tidligere analyser: Et nytt system er nødvendig, det vil koste flere hundre millioner, men vil også spare samfunnet for tilsvarende beløp årlig.

I Agenda Kaupangs sammendrag heter det:

— Vår anbefaling er å velge konsept 2 (nytt system. red.anm.) nå, men med en ambisjon om å videreutvikle tjenestene til intelligent opptak. Intelligent opptak er et fremtidsrettet ambisjonsnivå som ser utover brukernes behov og ønsker, men som samtidig krever en større modenhet i infrastruktur og organisasjon før det kan tallfestes og utvikles, skriver Agenda Kaupang.

Fare for systemkollaps

Dagens løsning for samordna opptak ble utviklet på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet. Mange av systemene man bygde på, er i dag utrangerte.

— Flere av IT-systemene som støtter det samordnede opptaket er i dag utdaterte og trenger store oppgraderinger for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet, kapasitet, tilgjengelighet og brukervennlighet. Å videreføre dagens systemportefølje uten større utviklingsløft øker risikoen for systemkollaps for hvert år, heter det i vurderingene til Sikt, kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Disse vurderingene støttes av den nye rapporten.

Stort fellesløft for sektoren

— Å utvikle framtidens opptakssystem vil gi store gevinster for søkerne og blir et stort løft for lærestedene, HK-dir og Sikt i fellesskap, sier Terje Mørland, divisjonsdirektør i Sikt.

— Finansiering til modernisering av opptaksløsningene er avgjørende for å sikre et fortsatt samordnet opptak, alternativet vil være en kontrollert avvikling, eller i verste fall systemkollaps som fører til at opptaket ikke kan gjennomføres, og prosjektet har svært høy prioritet fra vår side, sier Mørland.

Han forteller til Khrono at de anslår at utvikling og implementering av den løsningen som både Sikt og Agenda Kaupang anbefaler, vil koste anslagsvis 200 millioner kroner.

Utviklingsløp over 3-4 år

Satsingsforslaget legger opp til et større utviklingsløp over tre-fire år. Hvis forslaget får midler i statsbudsjettet for 2023, er Sikt godt i gang med forarbeidet og klar til å sette fart på utviklingsarbeidet allerede i januar 2023, forklarer Mørland.

Det ligger to ulike forslag til konsepter på bordet, det ene handler om å ta utgangspunkt i dagens system og videreutvikle dette, den andre løsningen som blir anbefalt er å utvikle et nytt system.

— Et nytt system vil gi mye større fleksibilitet som gjør det lettere å legge til ny funksjonalitet og inkludere andre typer opptak, både samordnede og lokale, forteller Mørland.

Han peker på at i dag er mer enn 60 prosent av opptakene i høyere utdanning lokale og bare 40 prosent samordnet.

— Et nytt system vil på sikt gi bedre støtte også til lokale opptak, sier Mørland.

Både Sikt og Agenda Kaupang har beregnet de samfunnsmessige gevinstene ved å lage et nytt system som langt høyere enn å videreutvikle dagens løsning.

— På overflaten ser dagens løsning ganske grei ut, med en portal, men «under panseret» er det gjennom årene blitt mange ulike systemer som dessverre ikke snakker så godt sammen og mye manuelt arbeid. Det er ikke slik man bygger opp it-løsninger i dag, legger Mørland til.

Powered by Labrador CMS