Foreslår forberedende år til høyere utdanning

Under debatten om opptakssystemet til høyere utdanning i Bergen kastet Aasen frem tanken om et forberedende år for å gjøre studentene mer klare for et studieløp.

Under huden

— Jeg tenker tre ting. Det ene er at myndighetene peker på at studieforberende kurs ikke gjør elever studieforberedt. Med et slikt forberedende år kan de komme inn og starte på noen emner innen områder de kunne tenke seg å studere, samtidig som de tar studieforberedende kurs og får studentrollen under huden, sier Petter Aasen.

les også

Hun brukte nesten 300.000 på å komme inn på medisin. Nå kan det bli vanskeligere å ta opp fag

Han mener et slikt år også for noen studenter kan være et generelt prøveår.

— Da kan studentene sette sammen noen fag som de er spesielt interesserte i og gå videre derfra og søke seg inn på bachelorprogram. For noen vil dette kunne være som en fireårig bachelor, sier Petter Aasen.

Hans tredje argument handler om dem som vil forsere i videregående skole.

— Man kan muligens tenke seg dette omvendt, ved at noen i videregående kan starte på universitetsfag samtidig som de fullfører den videregående utdanningen, forklarer Aasen.

les også

Loddtrekning? Alderspoeng? Debatt om opptaksreglene

Spesialår

— Men mange vil vel si at et slikt år vil koste samfunnet dyrt?

— Alt har en kostnadsside. Jeg tenker likevel at det må regjeringen vurdere om de vil ta. Enhver offentlig utredning har et kapittel om kostnader. Jeg mener dette poenget bør inn som en del av en eventuell reform av opptakssystemet. Så får vi vurdere hva det vil koste opp mot fordelene, sier Petter Aasen.

Under debatten om nye opptaksregler til høyere utdanning tok også rektor Margareth Hagen ordet når det gjaldt et slikt forberedende år for studenter.

— Jeg tenker at man kunne vurdere å gi ekstrapoeng for et slikt universitetsår eller på en høgskole. Dette kunne kanskje vært vektlagt enda mer. Da ville studentene få en bredde i utdanningen og en god oppstart mens de tenker seg om når det gjelder hvilken utdanning de vil gå inn i.

— Du tenker at dette skal være et slags spesialår i regi av de høyere utdanningsinstitusjonene?

— Ja, et modningsår før du går i gang, sier UiB-rektoren.

Se debatten i opptak her:

les også

Et opptakssystem overmodent for endring

Baseår interessant

Marianne Aasen leder utvalget som 1.desember skal levere sin utredning om opptakssystemet til høyere utdanning. Hun poengterte at de ikke sitter med noe mandat til å vurdere et slikt ekstra år som forberedelse til høyere utdanning.

Hun mente likevel at en ordning med baseår slik som i Sverige er interessant å se på.

— Men det er et dilemma om universitets- og høgskolesektoren skal inn og undervise på et nivå som tilhører videregående skole, sier Aasen.

Innvevd system

Under debatten som var et samarbeid mellom Khrono og Universitetet i Bergen, redegjorde utvalgslederen for hvilke dilemmaer de stod overfor. Hun sammenlignet opptakssystemet med spillet Mikado, der pinner skal fjernes uten å berøre noen andre.

— Det går ikke med dette systemet. Fordi elementene er så innvevd i hverandre, sier Marianne Aasen.

Ikke overraskende vil karakterer bety mest også i fremtiden, men at systemet i dag forsterker sosiale forskjeller.

— Dette er for mange billetten til det gode liv. I et samfunn som vårt er det i utdanningen mange unge kan følge drømmene sine. Derfor betyr det mye for hver enkelt å komme inn på fagene de interesserer seg for, poengterte Aasen.