Debatt ● egil øvrelid og fredrik svendsen

Sammen kan akademia og finans tette det digitale kompetansegapet

Vi lever i en tid hvor digital kompetanseutvikling er essensielt, skriver innleggsforfatterne.

Institutt for informatikk (UiO) og DNB har siden 2018 hatt praksissamarbeid om etter- og videreutdanning innen IT-kompetanse.
Egil Øvrelid
Førsteamanuensis Egil Øvrelid
Fredrik Svendsen
Leder, DNB Greenhouse Fredrik Svendsen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ifølge New York Times spaltisten Thomas Friedman lever vi i akselerasjonens tidsalder; en tid preget av hyppige teknologiskifter forårsaket av teknologiinnovasjoner som eksempelvis kunstig intelligens, maskinlæring, og robotikk.

I en slik tid med hyppige teknologiskifter vil digital kompetanseutvikling være essensielt. Digital kompetanse kan her forstås som den kunnskapen som trengs for å forvalte teknologiinnovasjoner på en kollektivt eller individuelt utviklende måte.

Digital kompetanse er dermed nødvendig både på samfunnsnivå, bedriftsnivå og individuelt nivå. Samfunnsnivå da myndighetene sammen med industrien må finne nye samarbeidsformer for å løfte den kollektive kompetansen gjennom «lærekraftig utvikling». Bedriftsnivå på den måten at innovative teknologier må følges av digital kompetanse for å unngå in-house kompetansegap i bestrebelsene med å etablere og realisere forretningsinnovasjoner.

Og endelig det individuelle nivået da hver enkelt individ blir en kunnskapsaktør som trenger kontinuerlig kompetansepåfyll.

På institutt for informatikk (IFI) ved Universitetet i Oslo (UIO) har vi i over ti år etter- og videreutdannet (EVU) IT-arbeidere og IT-ledere i kurs om IT-arkitektur og digital ledelse. Til sammen har vi utdannet nær 1000 enkeltemnestudenter, og nær 100 studenter har tatt masteroppgave innen EVU.

Vi ser at samarbeidet mellom IFI og DNB gir kontinuerlig kompetanseutvikling langs tre akser: dyptgående erfaringer, interaktiv læring og korte kvalitetssikringssløyfer.

Innleggsforfatterne

EVU-arbeid er krevende da det ikke er finansiert gjennom det tradisjonelle utdanningssystemet, men av bedriftene selv. Det finnes en rekke leverandører av slike kurs, og vi ved IFI på UIO har ikke omfattende ressurser til markedsføring. Mer formaliserte samarbeid med store organisasjoner er en økonomisk bærekraftig måte å håndtere denne utfordringen på.

I 2018 inngikk IFI et samarbeid med DNB. Samarbeidet består rent formelt av at nyansatte i DNB tar EVU-kurs hos oss som en del av DNB Greenhouse programmet. De nyansatte i DNB jobber med omfattende modernisering av DNB sin IT-arkitektur, og møter på EVU-kursene mer erfarne IT-arbeidere med lignende utfordringer.

I praksis betyr dette at unge programmerere møter og kan lære av IT arkitekter fra Helsevesenet, Skatteetaten eller Forsvaret. Det betyr også at rutinerte digitaliseringsledere kan lære av unge programvareutviklere som jobber med IT arkitekturproblematikk.

Vi ser at samarbeidet mellom IFI og DNB gir kontinuerlig kompetanseutvikling langs tre akser: dyptgående erfaringer, interaktiv læring og korte kvalitetssikringssløyfer. Med dyptgående erfaringer sikter vi til kompetansen studentene har når det gjelder å løse kompliserte teknologiutfordringer.

Interaktiv læring henspiller på læringen som oppstår når erfarne og mindre erfarne studenter og forelesere debatterer konkrete utfordringer. Eksempler er når IT-arkitekter med 30 års erfaring diskuterer IT-arkitekturutfordringer med nyansatte fra DNB.

Med korte kvalitetssikringssløyfer sikter vi til DNB sine rapporter om kvaliteten på undervisningen. Disse rapportene gir grunnlag for raskere faglig oppdatering, og mer relevant tematikk for undervisningen. For DNB gir muligheten til å påvirke innholdet i kursene et godt fundament for å kombinere teoretisk innsikt med ekspertise om hva næringslivet trenger.

Samarbeidet mellom DNB og UIO stimulerer til kontinuerlige smidige prosesser, og mer tilpasningsorienterte utdanningsforløp. Det fører også til en sammenstilling mellom teknologiinnsikt og digital kompetanse, som gjør det enklere å utnytte potensialet i nye teknologinnovasjoner.

Den digitale kompetansen gjør også organisasjonene mer robuste i samspillet med og konkurransen mot store teknologigiganter.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

fredrik svendsen it-utdanning thomas friedman etter- og videreutdanning egil øverlid dnb digital kompetanse debatt akselerasjon meninger
Siste fra forsiden:
Powered by Labrador CMS