I år markerer OsloMet for tredje år på rad samenes nasjonaldag. Foto: Silje Bergum Kinsten/norden.org
I år markerer OsloMet for tredje år på rad samenes nasjonaldag. Foto: Silje Bergum Kinsten/norden.org

Samenes nasjonaldag på OsloMet — hvorfor?

Samefolkets dag. Det er mange grunner til at norske universiteter bør markere Samefolkets dag — en av dem er ansvaret for fornorskingspolitikken mot samene, skriver artikkelforfatterne.

Publisert Oppdatert

I år markerer OsloMet for tredje år på rad samenes nasjonaldag med faglig og kulturelt program. Noen spør oss hvorfor et universitet i Oslo er så opptatt av å markere Samefolkets dag?

Det rette er å spørre hvordan man ikke kan være det? Oslo er sør for Sápmi, det samiske hjemlandet, men er likevel en by med svært mange samer og personer av samisk ætt. Ikke minst er Oslo hovedstaden i en stat der halvparten av landområdet er både norsk og samisk hjemland. Derfor feires Samefolkets dag med brask og bram flere steder i Oslo, både på selve dagen 6. februar, og i dagene rundt.

OsloMet er et universitet som utdanner fagfolk til yrker der det er viktig å ha grunnleggende kompetanse på samiske spørsmål — som lærere, barnehagelærere, helsepersonell og journalister. Vi er også stolte av å kunne tilbystudiet «Tolking i offentlig sektor» fra både nord- og sør-samisk til norsk. På OsloMet forskes det også på både samiske og andre urfolks forhold, passende nok for et universitet med studenter med bakgrunn fra et stort antall land og etniske grupper, deriblant Norges eget urfolk. Mangfold er en av universitetets kjerneverdier, og vi tror og erfarer at bakgrunns- og erfaringsmangfold blant ansatte og studenter er en styrke i utviklingen av forskning og utdanning.

En annen viktig grunn til at vi markerer dagen er det ansvaret vi har for den urettmessige assimileringen samene ble utsatt for på 1800-og 1900-tallet gjennom statens fornorskningspolitikk. Fornorskning og forsoninger tema for markeringen ved OsloMet i år. Foranledningen er virksomheten til Sannhets- og forsoningskommisjonen som skal kartlegge Norges fornorskingspolitikk og dens effekter, og se på mulige tiltak for forsoning.

Fornorskingspolitikken hadde som mål å utradere samisk språk og kultur i Norge, blant annet ved å forby bruk av samisk i skolen. Det skjedde også i områder der barna var utelukkende samiskspråklige, og gjerne bodde på skolen mye av tiden.

Utdanningssystemet var altså fornorskingens sterkeste våpen. Dette er noe en institusjon som utdanner lærere i fornorskingens skumringstid må å ta inn over seg. Andre fagdisipliner går selvfølgelig heller ikke fri: historiefaget som fra 1800-tallet utdefinerte samene fra den nasjonale fortellingen, arkeologer som har hatt blinde øyne for indikasjoner på samisk tilstedeværelse, geografer som har oversett samiske stedsnavn, jurister som har tolket rettighetslandskapet på en måte som har gjort samene maktesløse over egne landarealer, og flere til.

En del av forsoningsprosessen mellom samer og nordmenn må være at utdanningsinstitusjonene i Norge anerkjenner sitt ansvar og gjør bot. Først og fremst ved å gjøre det som burde vært en selvfølge uansett, nemlig å sette det samiske på pensum og å synliggjøre det i universitetshverdagen.

Markering av Samefolkets dag er en enkel, men viktig måte å ta dette ansvaret. Det er også en passende måte å gjøre det på fordi Samefolkets dag startet blant annet som et opprør mot fornorskingspolitikken. Dagen er 6. februar for å minnes det store samepolitiske møtet i Trondheim (sørsamisk: Tråante) i 1917, der et av hovedtemaene var hvordan man kunne stanse fornorskingen som skjedde gjennom skolene.

I dag, over hundre år senere, er fornorsking fortsatt et aktuelt tema. Både fordi vi ser kritisk på fortidens fornorskingspolitikk, men også fordi fornorskinga er en prosess som fortsetter i dag.

For å forstå dagens resultater av statens tidligere fornorskingspolitikk, kan man se for seg at man ikke klarer å stanse en stein man en gang fikk til å rulle, kun ved å slutte å dytte på den. Den ruller av seg selv.

Dyttet som fornorskingssteinen en gang fikk, har ført til at samisk språk i dag trenger aktive tiltak for at den negative utviklinga skal stoppe. Et lite symbolsk bidrag OsloMet har gitt er at universitetet har formelt navn både på norsk og på tre samiske språk. Vi heter «storbyuniversitetet» på norsk, «stuorragávpotuniversitehta» på nordsamisk, «stuorstádauniversitehtta» på lulesamisk, og «stoerrestaareuniversiteete» på sørsamisk. På denne måten vil vi vise at OsloMet er et akademisk hjem også for samene, og at vi ser vårt ansvar som norsk utdanningsinstitusjon.

Bures boahtin OsloMet — stuorragávpotuniversitehtii guovvamánu 4.b!

Velkommen til OsloMet — storbyuniversitetet 4. februar!