arbeidsrelevans

Samarbeidsråd bidrar lite til relevans i studier

Råd for samarbeid med arbeidslivet har i liten grad gjort høyere utdanning mer relevant for arbeidslivet, går det fram av høring.

Dag Rune Olsen, rektor ved UiB og UHR-leder mener at Råd for samarbeid med arbeidslivet ikke er egnet til å utvikle innholdet i studietilbudene.
Dag Rune Olsen, rektor ved UiB og UHR-leder mener at Råd for samarbeid med arbeidslivet ikke er egnet til å utvikle innholdet i studietilbudene.
Publisert

I 2011 ble alle universiteter og høgskoler pålagt å ha Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Rådene har bare i varierende grad fungert og de har hatt beskjeden effekt for å sikre relevans i studiene.

Det slo daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø fast i fjor da hun inviterte til innspill til stortingsmeldingen om arbeidsrelevans, som skal legges fram våren 2021. Hun sa videre at hun har identifisert dette som en av de viktigste utfordringene som stortingsmeldingen må belyse.

Fakta

Råd for samarbeid med arbeidslivet

Stortinget påla universiteter og høgskoler å opprette Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) fra 2011.

Bakgrunnen var at man mente at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv var svært varierende, og ofte tilfeldig og personavhengig. Samarbeidsrådene skulle bøte på dette.

I 2016 bestemte Kunnskapsdepartementet at ordningen skulle evalueres og oppdraget ble gitt til Nifu.

Evalueringen konkluderer med at rådene bør fortsette.

Samtidig viste evalueringen at det er stor variasjon i hvor vellykket rådene har vært.

Enkelte institusjoner har valgt minimumsløsninger, i form av ett råd som møtes en gang i året og som er løst koplet til strategiutvikling og øvrig virksomhet., het det.

Potensialet i ordningen er ikke utnyttet, het det videre.

Målsetningen om at RSA-arbeidet skulle føre til endringer i gradsstudier og etter- og videreutdanningstilbud er foreløpig beskjedne ved de fleste lærestedene, står det i evalueringsrapporten.

Kilde: Råd for samarbeid med arbeidslivet - en underveisevaluering, Nifu 2017

Få av innspillene som kom inn fra universiteter og høgskoler tyder på at rådene har bidratt til at studieprogrammene blir mer relevante f0r arbeidslivet. Fristen for å levere innspill var 15. september i fjor, men innspillene har fått ny aktualitet etter 20. mai i år.

Da ble klart at Ap, Sp og Frp vil danne flertall i Stortinget for et nytt finansiseringssystem som blant annet skal belønne «relevant arbeid etter endt studie» og «opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør».

UHR: Ikke egnet for å utvikle studietilbud

Universitets- og høgskolerådet (UHR) slår fast at Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ikke er et organ som er spesielt egnet for å bidra til utvikling av studietilbudene.

«Det vil være helt umulig på store institusjoner. RSA kan være et kontaktpunkt mot arbeidslivet og gi råd hvordan samarbeidet med arbeidslivet kan utvikles på ulike måter og hva ulike bransjer etterspør. Kontakten mellom det enkelte studieprogram og arbeidslivet må ivaretas på andre måter», står det i innspillet fra UHR.

«Meningsløst»

UHRs styreleder og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, sier at det ville vært helt meningsløst hvis RSAene skulle kunne beslutte noe om innholdet i studiene.

— Dette er institusjonenes ansvar og er hjemlet i lovs form under akademisk frihet, sier han.

— Vi skal være lydhøre og trenger input fra arbeidslivet, men hvordan i all verden tror man at et RSA skal kunne si noe om innholdet i studieprogrammene, spør han.

Han mener derimot at det er fornuftig å ha et organ der institusjonene og arbeidslivet møtes for å diskutere på et mer overordnet nivå, blant annet behovene for kompetanse.

— Det kan for eksempel være at vi får informasjon om hvor mange ledige ikt-jobber det er, og vi kan vurdere om vi skal sette inn etter- og videreutdanning. Men hva innholdet i disse tilbudene skal være, må det være opp til fagmiljøene lenger nede i strukturene å bestemme, sier han.

Hvordan i all verden tror man at et RSA skal kunne si noe om innholdet i studieprogrammene?

Dag Rune Olsen, styreleder UHR og rektor Universitetet i Bergen

Fikk unntak

Universitetet i Bergen har søkt Kunnskapsdepartementet og fått unntak fra kravet om at alle skal ha et Råd for samarbeid med arbeidslivet. I stedet har de opprettet samarbeidsarenaen Kompetanseforum Hordaland sammen med Høgskulen på Vestlandet, Norges handelshøyskole, fylket og partene i arbeidslivet.

— Det synes jeg vi har levert godt på. Det er velfungerende forum, der beslutningstakere samles og bidrar med godt analysemateriale, sier han.

UiO: Vil bestemme selv

Universitetet i Oslo mener at Råd for samarbeid med arbeidslivet er vanskelig å få til å fungere for en stor og heterogen institusjon som UiO.

«Vi trenger møteplasser og samarbeidsarenaer for institusjonene og arbeidslivet, men det hadde vært mer hensiktsmessig om universitetet selv kunne definere hvordan og på hvilket nivå denne typen kontakt med arbeidslivet bør foregå», skriver UiO i høringsinnspillet.

«I liten grad påvirket studiene»

Ved OsloMet er rådets samarbeidsform justert flere ganger, fra hyppige møter med faste deltagere, til årlige møter med mer temabasert deltakelse fra et større nedslagsfelt, går det fram av høringsinnspillet.

«Rådet har i begrenset grad påvirket studieprogrammene siden denne påvirkningen skjer lokalt i fagmiljøene ved det enkelte fakultet, institutt eller program. Det er fagmiljøene og deres kompetanse, kjennskap og samarbeid med arbeidslivet som best kan sikre relevans i utdanningene, sammen med de eksterne representantene i mange av universitetets råd og utvalg», skriver OsloMet, som mener ordningen med RSA bør være valgfri og at det bør være opp til den enkelte institusjon hvordan samarbeidet med arbeidslivet skal sikres.

Nå har OsloMet satt ned en arbeidsgruppe som skal se på organiseringen av RSA. Ifølge høringsuttalelsen mener OsloMet at det kunne vært nyttig å prøve ut en ordning med et advisory board som gir strategiske råd til institusjonenes ledelse i stedet for RSA.

Prorektor ved OsloMet Nina Waaler
Prorektor ved OsloMet Nina Waaler

Ser behov for fornyelse

Prorektor for utdanning ved OsloMet, Nina Waaler, sier arbeidslivsrelevansen på det enkelte studieprogram er godt ivaretatt, blant annet gjennom nært samarbeid om praksis, og i instituttråd og arbeidslivspaneler.

— Vi har likevel sett et behov for å fornye måten RSA jobber på, og har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på organiseringen og foreslå alternativer, skriver hun i en epost.

Hun sier samtidig at RSA-møtene vært en fin anledning for OsloMets ledelse og styrer til å dele erfaringer og ha dialog med eksterne parter.

— Møtene har slik bidratt til bedre forståelse av hva arbeidslivet forventer av oss, hvordan de jobber og hvilke behov de har, sier hun.

Splittet opp rådet

Ved UiT Norges arktiske universitet vedtok styret i fjor høst å dele opp sitt RSA i to tematiske råd med hver sin faglig-tematiske profil.

Universitetsdirektør Jørgen Fossland sier at de slik har tatt seg noen friheter.

— Vi har erfart at RSA er langt unna utdanningene. Vi er jo pålagt å ha RSA og prøver nå en litt annen tilnærming for å se om det kan være mer fruktbart. Vi splitter det opp og kobler på noen piloter innen disiplinfagene, i et forsøk på å få til et tettere samarbeid med arbeidslivet innenfor disse utdanningene, sier han.

Ved NTNU ble RSA etter fusjonen i 2016 organisert i tre tematiske felt med en sammensetning som ivaretar interne geografiske og tverrfaglige hensyn: NTNU RSA Helse og helserelaterte teknologier, NTNU RSA Teknologi og næringsliv og NTNU RSA Skole, kultur og velferd.

Ifølge høringsuttalelsen er erfaringen at det er andre organer enn RSA som oppleves som mer relevante når det gjelder samarbeid om utdanningene, og da er det strategiske samarbeidsorganer som NTNU selv har initiert og organisert med utgangspunkt i arbeidslivets og NTNUs behov det pekes på.

Også Nord universitet har splittet opp sitt RSA; her i et råd for Nordland og et annet for Trøndelag. I uttalelsen skriver Nord at RSA bidrar til informasjonsutveksling om studieporteføljen, men selv om dette er nyttig for universitetet, bidrar ikke RSA til utvikling av de enkelte studietilbudene.

«Kontakten mellom det enkelte studieprogram og arbeidslivet må derfor ivaretas på andre måter og med et annet detaljeringsnivå», skriver Nord.

«For overordnet»

Ved NMBU er erfaringen at samarbeidet gjennom RSA lett kan bli for overordnet, og at kontakten med arbeidslivet om utvikling av utdanningene fortrinnsvis må skje på andre nivåer for å sikre arbeidsrelevans. Det er i programråd, studieutvalg, forskningsutvalg i styrer dette skjer.

NHH mener at det i utgangspunktet er en god ting at det stilles krav fra myndighetene til at institusjonene skal samarbeide med arbeidslivet for å sikre relevans i utdanningene.

«Men det bør være opp til hver enkelt institusjon hvordan dette skal operasjonaliseres. Det kan være fora som allerede eksisterer eller bransjespesifikke måter å gjennomføre dette på», skriver NHH.

NHH påpeker også at det er mest effektivt om rådene er tettere på de spesifikke utdanningene, heller enn om de er generelle for hele institusjonen.

Norsk studentorganisasjon (NSO) er enig med statsråden i at RSA ikke virker slik de var tenkt. Oppgavene som RSA var ment til å dekke må ned på de enkelte fagmiljøene slik at det blir en tettere tilknytning mellom fagmiljøene og arbeidslivet innenfor fagfeltet, heter det innspillet fra NSO.

Evaluert i 2017

Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) evaluerte ordningen med Råd for samarbeid med arbeidslivet i 2017. Det skjedde på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Konklusjonen derfra var langt mer positiv enn det som kommer fram i innspillsrunden før den kommende stortingsmeldingen.

Nifu-forskerne anbefalte å videreføre ordningen, og sa at den har potensial til å skape flere konkrete resultater dersom den videreføres og videreutvikles.

Forskerne peker på enkelte konkrete resultater ved noen institusjoner i form av nye eller endrede studietilbud, men sier at det foreløpig i hovedsak er lagt et grunnlag for framtidige resultater.

Les også: