Hvordan lykkes vi med rådene for samarbeid med arbeidslivet?

Publisert - Sist oppdatert
NHO-direktør Kristin Skogen Lund snakket for studenter under næringslivsdagenepå daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. Hennes kompteansedirektør, Are Turmo, setter i dette innlegget søkelyset på Rådene for samarbeid med arbeidslivet, sammen med Arvid Ellingsen i LO. Foto: Skjalg Bøhrmer Vold

NHO-direktør Kristin Skogen Lund snakket for studenter under næringslivsdagenepå daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. Hennes kompteansedirektør, Are Turmo, setter i dette innlegget søkelyset på Rådene for samarbeid med arbeidslivet, sammen med Arvid Ellingsen i LO. Foto: Skjalg Bøhrmer Vold

Arbeidsliv. LO og NHO spør seg om hvordan man skal klare å lykkes bedre med det formaliserte samarbeidet mellom lærestedene og arbeidslivet.

Arbeidsmarkedet er i stor endring. Det er derfor viktig at universitetene og høgskolene evner å tilpasse seg de omstillingene med tilhørende kompetansebehov som vi ser i bransjene. De aller fleste kandidater fra høyere utdanning skal ut i et arbeidsmarked utenfor akademia. Høyere utdanning må derfor være tett koblet på arbeidslivet og dets behov.

I 2011 ble alle universiteter og høgskoler pålagt å etablere et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Ordningen ble evaluert i 2017. NIFUs konklusjon var blant annet at samarbeidsrådene bidrar til å styrke og forankre samarbeidet mellom universiteter og høgskoler og arbeidslivet, og øke gjensidig forståelse. Ordningen har potensial til å bidra til flere konkrete resultater i framtiden.

NHO og LO har medarbeidere i stort sett alle samarbeidsrådene. Etter at evalueringen forelå i 2017, har vi samlet alle våre folk for å diskutere hva som må til for å lykkes med RSA framover. Vi har utarbeidet noen prinsipper som vi mener er viktige for å løfte det videre arbeidet i rådene. Vårt felles mål er å styrke samarbeidet mellom universiteter, høgskoler og arbeidslivet.

Vi mener Råd for samarbeid med arbeidslivet skal vektlegge strategi og rapportering om følgende temaer:

a) Revisjoner og nye studieprogram for å møte behov i arbeidslivet

b) Etter- og videreutdanningstilbud for å møte behov hos bedrifter og arbeidstakere

c) Arbeidslivsrelevans og praksis i utdanningene (for eksempel studiepoenggivende praksis, bachelor- og masteroppgaver med utgangspunkt i problemstillinger fra arbeids- og næringsliv, hospitering i arbeids- og næringslivet)

NHO og LO er i dag representert i en rekke samarbeidsorganer, og vi har også, som nevnt, bred deltakelse i rådene for samarbeid med arbeidslivet. Erfaringene så langt er at rådene fungerer svært ulikt fra institusjon til institusjon. Også valget av modell for RSA varierer. Vi ber derfor våre regionale representanter om å gå i dialog med universitetene og høgskolene om valg av modell for rådene. Å sikre en god kobling til studieprogrammene er spesielt viktig. Vi mener dagens NTNU-modell er spesielt god, blant annet fordi den er faglig forankret, ikke geografisk. Denne bør være et forbilde for alle samarbeidsrådene. Og selv om vi har å gjøre med autonome institusjoner, mener NHO og LO det trengs noen tydeligere føringer og krav fra Kunnskapsdepartementets side.

Morgendagens utfordringer krever et styrket samarbeidet mellom akademia og arbeidslivet.
Are Turmo og Arvid Ellingsen
NHO og LO

Vi vil også spesielt trekke frem det nye "Kompetanseforum Hordaland". Hensikten er å etablere en helhetlig samarbeidsmodell for den regionale kompetansepolitikken. Det unike med denne modellen er at det blir etablert samarbeid på tvers av ulike utdanningsnivåer, fra videregående nivå og til høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet har gitt klarsignal til å la institusjonenes RSA bli en del av dette kompetanseforumet. Det regionale kompetanseforumet og RSA vil ha sammenfallende formål og overlappende deltakere.

LO og NHO mener RSA skal ha representasjon og flertall fra partene i arbeidslivet. Det er også viktig at rådene utvikler konkrete anbefalinger som deretter behandles i styrene ved universitetene og høgskolene. Rådsrepresentantene bør involveres i oppsett av dagsorden for møtene. Det bør tydeliggjøres mekanismer for samarbeid, rutiner for RSA og rapportering mellom hvert møte om hvordan institusjonen samarbeider med arbeidslivet. Rådene må også brukes aktivt til å gi innspill til regionale kompetansestrategier og ha samarbeid med nærlingslivsklynger.

5. juni leverte OECD rapporten "Higher Education in Norway. Labour Market Relevance and Outcomes" til Kunnskapsdepartementet. Her kommer OECD med anbefalinger om videreutvikling av samarbeidsrådene, som er i tråd med NHO og LOs tenkning (side 19):

a) Develop a mechanism for RSA committees to share experiences and best practices that can be replicated across the system.

b) Require higher education institutions to establish RSA sub-committees at the operational level to better support their design and delivery

LO og NHO vil framover fortsette å skape regelmessige møteplasser for våre representanter i rådene for samarbeid med arbeidslivet. Her vil vi diskutere erfaringer med arbeidet og invitere inn sentrale aktører fra universitets- og høgskolesektoren. Vi er opptatt av god dialog med universitetene og høgskolene om hvordan vi kan bruke RSA best mulig framover.

Morgendagens utfordringer krever et styrket samarbeidet mellom akademia og arbeidslivet. Samarbeid legger til rette for både høyere faglig og pedagogisk kvalitet og mer relevans i utdanningene. Vi mener et styrket samarbeid vil tjene alle parter, gi økt verdiskaping og bidra til å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig.​

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.