Debatt ● Himanshu Gulati
Rydd opp i poengrotet! Nei til kjønnspoeng og kvotering
Det er på tide med en skikkelig debatt om alle sider ved dagens poengsystem, mener Himanshu Gulati (FrP).
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Debatten om kjønnspoeng og kvotering ved opptak til utdanninger har preget samfunnsdiskusjonen i lang tid. Det er ikke rart når vi ser hvilke absurde utslag systemet med kjønnspoeng gir. Nylig kom det blant annet frem at enkelte menn har byttet juridisk kjønn for å komme inn på prestisjestudiet Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Kvinner får nemlig to ekstra kjønnspoeng ved opptaket og har dermed en fordel i søknadsprosessen. FrP har en klar holdning her: Vi går imot kjønnspoeng og kvotering.
Det gis kjønnspoeng for menn ved 11 studier, blant annet på Veterinærhøgskolen og for å komme inn på ulike psykologistudier, mens kvinner får kjønnspoeng ved 31 studier. Blir studiene i seg selv noe bedre av dette? Det er høyst tvilsomt. Det er viktig å understreke at vår motstand mot kjønnspoeng og kvotering ikke handler om å avvise likestilling eller mangfold. En jevnere kjønnsbalanse i ulike fagfelt og yrker kan absolutt være av det gode, men når man bruker diskriminerende virkemidler som ekstra poeng fordi man tilhører et bestemt kjønn blir det problematisk og urettferdig.
Fremskrittspartiet mener at kjønnspoeng og kvotering bryter med prinsippet om rettferdig konkurranse. Opptak til utdanninger bør være basert på kvalifikasjoner, ferdigheter og evner. Vi skal måles på hva vi kan og hva vi presterer, ikke på hvem vi er. Å introdusere kjønn som en faktor i vurderingen kan føre til at mer kvalifiserte kandidater blir avvist til fordel for mindre kvalifiserte bare på grunn av deres kjønn. Dette kan undergrave utdanningens kvalitet og respekten for de oppnådde gradene. I det likestilte Norge fremstår det også som komplett unødvendig. Kvinner utgjør 61 prosent av de nyopptatte studentene ved norske universiteter og høyskoler. De dominerer totalt på psykologi, jus og medisin, og er i flertall også i realfagsstudier og økonomi og administrasjon.
En annen viktig innvending mot kjønnspoeng og kvotering er at de kan bidra til stigmatisering. Når en student får en studieplass gjennom kvotering eller kjønnspoeng, kan det oppstå tvil om vedkommendes faktiske kvalifikasjoner. Dette kan skape en oppfatning om at disse studentene ikke har kommet inn på egne meritter, noe som kan være skadelig for deres egen selvtillit og omdømme. Dette strider mot ideen om å behandle alle studenter som likeverdige individer, uavhengig av kjønn.
Det er også bekymringer knyttet til at kvotering og kjønnspoeng kan føre til en nedadgående spiral i utdanningssystemet. Når studenter opplever at opptak ikke er basert på evner og innsats, kan det føre til mindre motivasjon og engasjement. Dette kan igjen påvirke utdanningskvaliteten og skape en situasjon der utdanningen ikke lenger tiltrekker seg de beste og mest dedikerte studentene.
FrP mener at kjønnspoeng og kvotering kan føre til et uheldig fokus på kjønn i stedet for faktiske kvalifikasjoner. Dette kan skape et miljø der det å være av et bestemt kjønn blir viktigere enn å utvikle relevante ferdigheter og kompetanse. Dette kan ha konsekvenser for hvordan studenter og samfunnet generelt verdsetter utdanning og arbeidsinnsats.
Mange kvinner og menn jobber hardt for å oppnå en posisjon basert på sine ferdigheter og kvalifikasjoner. Å bli tildelt en plass gjennom kjønnspoeng kan føles nedlatende og underminerende for deres innsats.
Vi trenger også en alvorlig debatt om alderspoeng. Bør det være slik at det «lønner seg» å bruke et par år på å komme inn på høyere utdannelse? På noen av de studiene som det er vanskeligst å komme inn på ser vi nå at selv elever med 19 av 20 seksere fra videregående ikke kommer inn, fordi det er mange eldre søkere med alderspoeng som kaprer flesteparten av plassene. Det gjør at det nesten blir umulig får unge rett fra videregående å komme inne på deler av den høyere utdanningen. En NIFU-rapport fra 2020 tok for seg alderspoeng og fastslo at unge søkere til høyere utdannelse ble diskriminert på grunn av alderspoengene.
FrP mener derfor at vi trenger en debatt om alle sider ved dagens poengsystem, også alderspoengene.
Det viktigste for oss er å få et mest mulig objektivt og rettferdig system, slik at hver person blir bedømt på sine prestasjoner, ikke hvem de er. I dag har vi et system der både alder, militærtjeneste, siviltjeneste, folkehøyskole, fagskole, høyere utdanning, kjønn, realfagspoeng og språkpoeng teller med i opptaket til ulike studier i. Det er på høy tid med en opprydning i dette systemet.
