Enda skjevere kjønns­fordeling. — Regjeringen må ta dette på alvor

Denne uken ble søkertallene for høyere utdanning offentliggjort. For første gang har andelen kvinner tippet 60 prosent.

81.889 kvinner og 54.091 menn har søkt opptak til grunnstudier ved universiteter og høgskoler gjennom Samordna opptak. Det utgjør en kvinneandel på 60,2 som er 0,4 prosentpoeng opp fra i fjor.

— Høyere utdanning er dominert av kvinner. For første gang er kvinneandelen over 60 prosent. Det er høyt, kommenterte direktør Sveinung Skule i HK-dir da han mandag presenterte de ferske søkertallene.

Skule sier til Khrono at hovedforklaringen er at det er en betydelig høyere andel kvinner som velger studieforberedende utdanningsprogram, eller påbygg til studiekompetanse i videregående.

— Menn velger i større grad yrkesfag, og oppnår dermed ikke generell studiekompetanse.

NSO vil ha politisk utvalg

Norsk studentorganisasjon (NSO) er bekymret for hvordan skjevheten vil gjenspeiles i arbeidslivet i fremtiden.

— Det er ingen tvil om at det kreves systematiske grep for å snu utviklingen. Tallene viser at dette ikke er noe som vil ordne seg over tid på naturlig vis, og derfor bør dette tas på alvor, sier studentleder Maika Marie Godal Dam til Khrono.

Hun mener at det er på tide at det settes ned et politisk utvalg som undersøker nærmere og konkret hva som kan gjøres for å øke andelen menn i høyere utdanning i årene som kommer.

— Det er mange ulike årsaker til at det er slik, og det blir viktig å finne løsninger som omfavner helheten i utfordringen, poengterer studentlederen.

— Må ta dette på alvor

Kvinnedominansen er ikke overraskende størst innenfor utdanningsområdene helsefag, pedagogiske fag, samfunnsfag, språkfag og lærerfag. I den andre enden av skalaen finner vi teknologi, informasjonsteknologi og idrettsfag, der det er overvekt av menn.

I enkelte profesjonsfag, for eksempel psykologi, er det også stor overvekt av kvinner. Tall fra Samordna opptak viser at bare én av fem førstevalgssøkere på psykologi er menn.

— Det er et godt eksempel på at det også må gjøres målrettede tiltak på spesifikke utdanninger. For samfunnets del må de sosiale og kulturelle barrierene brytes ned. Regjeringen må ta dette på alvor, sier Maika Godal Dam til Khrono.

Vurderer opptaksutvalgets forslag

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet viser til at regjeringen akkurat nå jobber med oppfølgingen av opptaksutvalgets rapport som blant annet foreslo å fjerne kjønnspoeng og erstatte det med kjønnskvoter.

— Utvalgets forslag har vært på høring, og departementet arbeider for tiden med å vurdere forslagene utvalget kom med, i lys av høringssvarene, sier han.

Statssekretæren peker på at kjønnsfordelingen ved universitetene og høgskolene har vært omtrent 60/40 i over ti år.

– Idealet er jo 50/50, men den virkelige utfordringen ligger på studienivå. Menn og kvinner søker seg til ulike områder, og slik har det vært lenge. Vi trenger kvinnelige teknologer og ingeniører, og mannlige sykepleiere, sosionomer og veterinærer. Vi vet at institusjonene jobber godt og målrettet for å få flere menn til å velge for eksempel barnehagelærer- og sykepleieutdanning og flere kvinner til å velge teknologi, men dette er endringer som tar tid. En positiv utvikling er at i år er det rekordmange kvinner som har søkt IKT-utdanninger, sier Oddmund Løkensgaard Hoel.

Behov for arbeidskraft

Sara Seehuus er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har blant annet sett nærmere på kjønnsforskjellene i høyere utdanning. Hun peker på at kjønnsbalansen har vært relativt stabil helt siden begynnelsen av 2000-tallet, og fremhever at overrepresentasjonen av kvinner i hovedsak skyldes at de største kvinnedominerte yrkene krever utdanning på bachelor- og masternivå.

— Dette handler ikke om at kvinner skviser ut menn fra høyere utdanning, men om ulike krav til utdanning i mannsdominerte og kvinnedominerte yrker, poengterer Seehuus overfor Khrono.

Hun understreker at hun ikke har noen spesiell formening om kjønnsfordelingen burde være jevnere, men at samfunnet på sikt vil være tjent med at forskjellen jevnes ut.

— Det kan være en utfordring at kjønnsforskjellene i seg selv blir en barriere. At menn for eksempel velger bort sykepleierutdanningen fordi det «bare» er kvinner som velger det, sier Seehuus.

— En annen utfordring er at behovet for arbeidskraft er størst i yrkene der kjønnsforskjellene også er størst. Ta helse- og omsorgsyrkene som et eksempel. Der vil behovet også øke fremover, og derfor er det viktig at man klarer å rekruttere fra hele befolkningen, og ikke bare halve, legger hun til.

Menn søker fagskoler

På fagskolene er det de mannlige søkerne som dominerer. Årets søkertall viser at andelen mannlige søkere er 65,7 prosent, mens kvinneandelen er på 34,3 prosent.

— Dette beskriver egenarten til de ulike systemene og er et resultat av de valgene som blir gjort på et tidligere tidspunkt. Vi må se på fagbrevene som fagskolene rekrutterer fra. Fra videregående skole er det flest menn med tekniske fagbrev, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen i Viken, som er Norges største offentlige fagskole.

Da er det naturlig, mener han, at det blir flest menn som søker fagskole siden det er fagbrev og/eller realkompetanse som er opptakskravene.

— Disse er kanskje ikke så opptatt av utdanning fra universiteter og høgskoler, men de velger i stor grad fagskolene. Fagskolene gir ofte det karrieremessige løftet de er ute etter. De er praksisnære og undervisningsformen passer godt for dem som har fagbrev. Slik henger det sammen.

Teknisk vokser mer enn helse

De siste søkertallene viser også at tekniske fag vokser mer enn helsefag. Dermed får vi også en høyere prosentandel med menn, forklarer rektoren.

— Det viktigste er at folk velger det som er riktig for dem. For menn med fagbrev, er fagskolen en måte å få eskalert karrieren på. For staten Norge er det viktig å ha høy yrkesdeltakelse. Da er det bra at man velger det man er interessert i ut fra tidligere valg og fullfører de ønskede løpene på normert tid.

Eirik Hågensen understreker at de ønsker seg flere kvinner inn i teknisk, men mener fagskolene er en funksjon av hva som utdannes tidligere i utdanningssystemet.

— Hva tror du nedgangen i helsefag ved fagskolene skyldes?

— Det jeg blir fortalt, er at det i hovedsak er tre grunner. De får ikke noe særlig lønnsløft ved å ta fagskole. Noen er motivert av at de kan få andre oppgaver etter endt utdanning, men en del av dem opplever at det ikke skjer. Det er dessuten krevende å studere deltid, arbeids- og studiehverdagen må henge sammen.