Konsulenttjenester

Ruud usikker på hvor mye konsulenter kan hjelpe til med forskningssøknader

Flere universiteter sier at de bruker eksterne konsulentselskaper til å hjelpe med forskningssøknader.

Prorektor ved UiT, Kenneth Ruud, sier at det er lett å se seg blind på egen søknad. Derfor kan et ekstern blikk fra en kollega bidra til å få fram eventuelle svakheter i søknaden.
Prorektor ved UiT, Kenneth Ruud, sier at det er lett å se seg blind på egen søknad. Derfor kan et ekstern blikk fra en kollega bidra til å få fram eventuelle svakheter i søknaden.
Publisert

I forrige uke ble det gjort kjent at Universitetet i Stavanger (UiS) har inngått avtale med fire konsulentselskaper rundt om i Europa som skal hjelpe universitetet med å søke midler fra blant annet Forskningsrådet.

Prorektor for forskning ved UiS, Merete Vadla Madland, begrunnet avtalen med et behov for å øke kvaliteten på søknadene.

— I likhet med mange aktører i sektoren inngår vi avtaler med konsulentselskaper for å få læring og råd fra eksperter på aktuelle søknadstyper, og for å heve kvaliteten på søknadene.

Khrono har forhørt seg med et utvalg universiteter for å høre om denne typen avtale er vanlig.

Usikker på om eksterne kan hjelpe

Ved UiT Norges arktiske universitet blir ulike selskaper brukt for å lese og gi tilbakemelding på EU-søknader, opplyser prorektor for forskning Kenneth Ruud. I tillegg bistår selskapene med diverse kurs og programmer som arrangeres for søkere.

— Vår begrunnelse for å bruke eksterne selskaper til kursing og lesing av EU-søknader er dels å sørge for tilstrekkelig kapasitet til å støtte våre forskere i travle søknadsperioder, og dels at disse selskapene kan gi ulike perspektiver på det å skrive og utvikle gode EU-søknader. De kan dermed utfylle den kompetansen vi har blant våre forskere og våre medarbeidere som jobber med eksternfinansiering.

Ruud er, i tillegg til å være prorektor ved UiT også nestleder i styret til Forskningsrådet.

Han er usikker på om ekstern hjelp i skrivingen av søknader til Forskningsrådet er en god investering.

— Jeg mener at de fleste store søknadstyper i Forskningsrådet legger så stor vekt på faglig kvalitet og innsikt at jeg ikke tror eksterne selskaper i særlig grad kan bidra til selve søknadsskrivingen eller prosjektutformingen. Eksterne selskap vil ved lesing av søknadsutkast eventuelt kunne peke på svakheter i søknaden på et overordnet nivå, men her kan kanskje gode kollegaer kunne gjøre en vel så god jobb, også fordi de er tettere på fagområdet, sier Ruud.

Han bemerker som evaluator at det ikke er negativt at et faglig godt og innovativt prosjekt også presenteres på en god og oversiktlig måte.

— Ingen konkret plan om en avtale

Viserektor for forskning og tverrfaglige satsninger ved Universitetet i Agder (UiA), Hans Kjetil Lysgård, opplyser at UiA per i dag ikke har noen avtaler med konsulentselskaper om denne typen tjenester.

Han mener de har kompetanse internt i egen administrasjon, blant annet et eget EU-team, samt kompetanse på hvert fakultet.

— Per i dag har vi ingen konkrete planer om å inngå slike avtaler, sier Lysgård.

Viserektor ved Universitetet i Agder, Hans Kjetil Lysgård, forteller at de har søknadskompetansen internt i sin administrasjon.
Viserektor ved Universitetet i Agder, Hans Kjetil Lysgård, forteller at de har søknadskompetansen internt i sin administrasjon.

Likevel har Universitetet i Agder et samarbeid med Forskningsrådet om å utvikle og øke universitetets kompetanse til å skrive gode forskningssøknader.

— Vi får hjelp til å problematisere en del av våre utfordringer i workshops og seminarer. Forskningsrådet får her hjelp av et konsulentselskap for å formidle kunnskap til oss i universitetssektoren, sier Lysgård.

Anbefaler å skrive søknaden selv

Konsulentselskapet Lysgård viser til heter PNO og har en avtale med Forskningsrådet. På deres hjemmeside står det at Forskningsrådet tilbyr gratis konsulenthjelp til «søkere med stort potensial i Horisont Europa». Selv om PNO kan tilby hjelp til søknadsutvikling, anbefaler Forskningsrådet å skrive søknaden selv.

«Det er viktig at dere selv "holder i pennen" og har eierskap til søknaden, hvordan den utformes og hva som loves i søknaden. Vår erfaring er at søknaden da blir bedre», skriver Forskningsrådet på sin hjemmeside.

Viserektoren ble ikke overrasket over å lese om at Universitetet i Stavanger nå har inngått avtaler med fire ulike konsulentselskaper til en verdi av to millioner kroner.

— Dette er et fenomen som har eksistert i 20-25 år. Det å utforme søknader i seg selv er en kompetanse. Det er ikke snakk om at konsulentene er med å utforme det faglige innholdet, de hjelper til med det formalistiske, sier Lysgård.

NTNU har rammeavtaler

Prorektor for forskning og formidling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Tor Grande, forteller at Norges største universitet har rammeavtaler med flere konsulentselskap.

— Selskapene brukes ikke primært til hjelp med søknadsskriving. Vi har brukt dem noe til review, samt kurs og kompetansebygging, inkludert intervjutrening for ERC (Det europeisek forskningsrådet, red.mrk). Selskapene har også blitt brukt til å gi konstruktive tilbakemeldinger på CV-er og for å kvalitetssikre søknader, sier Grande, som opplyser at NTNU er i en prosess for øyeblikket der avtalene vurderes.

Prorektor for forskning og formidling ved NTNU, Tor Grande, sier at de har rammeavtale med flere konsulentselskaper. Avtalene brukes primært til kurs og kompetansebygging og intervjutrening.
Prorektor for forskning og formidling ved NTNU, Tor Grande, sier at de har rammeavtale med flere konsulentselskaper. Avtalene brukes primært til kurs og kompetansebygging og intervjutrening.

Rammeavtalene har NTNU hatt lenge ifølge Grande, uten at han med sikkerhet kan si hvor lenge avtalene har vært på plass.

— Behovet for ekstern hjelp har vi prøvd å begrense og vi bruker selskapene med omhu. Vi bruker dem for eksempel normalt ikke for å søke midler fra Forskningsrådet. Her ønsker vi å bygge kompetansen internt. Vi er veldig opptatt av kvaliteten på søknadene vi sender, og begrense den totale ressursbruken.

Han mener det er mer formålstjenlig å bruke ekstern hjelp mot europeiske rammeprogrammer.

— De nasjonale og internasjonale forskningsarenaene har blitt stadig viktigere for vår forskningsaktivitet, og vi er nødt til å bruke ressurser på å søke midler fra disse.

Følger med på UiS

Viserektor for forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Heidi Ormstad, sier at USN ikke bruker konsulenter til hjelp ved søknadsskriving.

— Vi har vært opptatt av å bygge opp denne kompetansen internt. Blant annet har vi nylig ansatt en ny seksjonsleder for forskning og innovasjon som har bakgrunn fra Forskningsrådet. Og dette tenker vi stadig i nye ansettelser, sier Ormstad.

Hun forteller videre at forskningsavdelingen ved USN har vært mer aktive i å hjelpe med søknadsskriving de siste årene og at dette har vist seg å få effekt i form av flere søknader og flere tilslag.

USN har ikke vurdert å hyre inn konsulenthjelp, men Ormstad sier at hun selvfølgelig vil følge nøye med på hvilke erfaringer Universitetet i Stavanger nå vil gjøre seg.

— Jeg tenker at enn så lenge, med mindre vi ser at de som nå kjøper konsulenttjenester virkelig får det til, så ønsker jeg å ha denne kompetansen innomhus. Fordi dette arbeidet må ses i lys av strategien vår, det må ses i sammenheng med annet arbeid og henge sammen med utdanningssiden. Vi må ha folk som kjenner oss, sier Ormstad.

Viserektoren ser også med noe bekymring på om en økt etterspørsel etter slike konsulenttjenester vil kunne tappe akademia for denne typen viktig kompetanse.

Powered by Labrador CMS