Patentstrid

Patentstrid i Høyesterett: — Dette gjelder forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

Tirsdag behandlet Høyesterett saken til tidligere doktorgradsstipendiat Roya Sabetrasekh.

Høyesterettsdommerne Ingvald Falch (fra v.), Bergljot Webster, Hilde Indreberg, Aage Thor Falkanger og Borgar Høgetveit Berg skal bruke de neste fire ukene på å ta stilling til et viktig prinsipielt spørsmål i kjernen av patentstriden mellom Roya Sabetrasekh og Universitetet i Oslo: Har universitetet ervervet rettigheten til patentet?
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Hvor mye skal til før arbeidsgiver har ervervet oppfinnelsen?

Spørsmålet ble stilt retorisk til de fem Høyesterettsdommerne av advokat Sverre Lilleng.

Han representerer tidligere doktorgradstipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO), Roya Sabetrasekh, som tirsdag møtte i Høyesterett. Der ble den mangeårige patentstriden mellom UiO og Sabetrasekh behandlet.

Sentralt er spørsmålet om overtakelse av en oppfinnelse, og hvilke rettigheter en arbeidstaker har i den forbindelse.

— Dette er et svært vanskelig spørsmål, som er særdeles viktig for studenter og ansatte ved universiteter og høgskoler, sa Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleng til Khrono i vår.

Roya Sabetrasekh møtte i Høyesterett, ti år etter at hun først meldte inn til Universitetet i Oslo at hennes arbeid var brukt i en patentsøknad uten kreditering. Hun er glad for at Høyesterett har tatt saken hennes.

Fulgte ikke egen prosedyre

Ti år har gått siden Sabetrasekh oppdaget at grafer, bilder og tekst fra hennes upubliserte forskningsarbeid var blitt brukt i en patentsøknad sendt av det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB.

Hun mente at hennes forskningsarbeid hadde blitt brukt i søknaden - uten at hun hadde blitt kreditert. Da UiO behandlet saken, kom de fram til at Sabetrasekh ikke hadde bidratt til en oppfinnelse.

UiO har hele veien ment at Sabetrasekh ikke står bak oppfinnelsen.

Sabetrasekh tapte saken både i tingretten og lagmannsretten, men fikk, under tvil, støtte fra lagmannsretten i at hun skulle vært oppgitt som medoppfinner i henhold til Åndsverkloven. Om hun og advokat Lilleng hadde ført bevis for at hun hadde lidd økonomiske tap, ville UiO vært erstatningspliktige.

Lagmannsretten mente at Sabetrasekh ikke hadde rett på godtgjøring fra UiO i henhold til arbeidstakeroppfinnelsesloven. Loven sier at arbeidsgiver i visse tilfeller har rett til å overta arbeidstakeres oppfinnelser, mot å betale arbeidstaker en godtgjørelse.

I dommen begrunnet lagmannsretten dette med at UiO ikke hadde fulgt sin egen prosedyre for hvordan en mulig oppfinnelse skal meldes videre i systemet. Det ble heller ikke bevist at noen andre ved Det odontologiske fakultet eller sentralt på UiO var involvert i saken.

Advokat ved Regjeringsadvokatens kontor, Stein-Erik Jahr Dahl og Roya Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleng møttes i Høyesterett.

Hvem eier patentet?

Dette var et poeng Regjeringsadvokaten, representert ved advokat Stein-Erik Jahr Dahl, gjentok under prosedyren.

— Det er universitetsstyret, universitetsdirektøren eller Birkeland Innovasjon som har kompetanse til å erverve. Det har ikke skjedd i vår sak.

— UiO mener de ikke har overtatt retten til noen oppfinnelse fordi det ikke er inngått en avtale med Sabetrasekh, sier Jahr Dahl i en kommentar til Khrono etter rettssaken.

Birkeland Innovasjon referer til teknologioverføringsselskapet til UiO, som i 2010 ble slått sammen med Medinnova, teknologiverføringskontoret til Rikshospitalet, og fikk navnet Inven2.

Spørsmålet Høyesterett skal ta stilling til er om UiO ervervet oppfinnelsen «på annet grunnlag».

— Erverving av andre grunner må kunne omfatte uaktsomme handlinger, eller alle typer disposisjoner som gjør at arbeidstaker mister råderett over oppfinnelsen sin, argumenterte advokat Lilleng for.

— Det er ikke verdt noe lenger

I en sluttreplikk oppsummerte Lilleng:

— Jeg er ikke enig med Staten i at dette er patentrett. Dette gjelder arbeidsrett. Dette gjelder forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Jeg har vanskelig for å følge resonnementet for at det ikke er grunnlag for å forfølge dette prinsipielt.

— Det er argumentert med at patentet fremdeles er på Sabetraskhs hånd. Ja, det kan man si etter at man har ødelagt det. Gitt det til noen svensker som har stått i lagmannsretten og sagt at de har stoppet patenteringsprosessen fordi det ble så mye bråk i Oslo. Dette patentet er etter alle praktiske formål lagt dødt. Det er ikke verdt noe lenger.

Dersom Sabetrasekh får medhold i Høyesterett, må lagmannsrettens avgjørelse oppheves og kravet om godtgjøring må behandles på nytt.

Powered by Labrador CMS