John-Arne Røttingen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
John-Arne Røttingen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Røttingen: Misforståelser om mangel på juss-satsing

Forskning. Forskningsrådet tilbakeviser beskrivelsen av at det var bevilget penger over statsbudsjettet i 2018 til juss-forskning, og at denne satsingen siden ble bortprioritert av Forskningsrådet.

Publisert   Sist oppdatert

Forskningsrådet har ikke programmer for enkeltfag. Det er ikke riktig at det var satt av penger til en egen satsing på rettsvitenskap på statsbudsjettet.

Khrono skriver 4. desember om de juridiske fakultetenes initiativ for en økt satsing på rettsvitenskapelig forskning i Norge. Khrono fremstiller saken som om det i statsbudsjettet i 2018 ble gitt økte bevilgninger fra Justis- og beredskapsdepartementet til rettsvitenskapelig forskning gjennom Forskningsrådet.

Dette er en misforståelse, som vi ser behov for å oppklare. I 2018 bevilget Justis- og beredskapsdepartementet 27 millioner kroner til programmene VAM (Velferd, arbeidsliv og migrasjon) og SAMRISK (Samfunnssikkerhet), samt IKT Pluss-programmet i Forskningsrådet. Dette var en videreføring av tidligere tildelinger. Det ble ikke bevilget penger til en egen satsing på rettsvitenskapelig forskning.

Dette er en misforståelse, som vi ser behov for å oppklare.
John-Arne Røttingen
Administrerende direktør Forskningsrådet

Som vi ved flere anledninger har forklart i møter med de juridiske fakultetene, er dette en misforståelse og feillesing av statsbudsjettet og Justis- og beredskapsdepartementets bevilgninger, som også inneholder generelle formuleringer knyttet til departementets FoU-strategi. Vi trodde dette hadde blitt tydelig formidlet til de rettsvitenskapelige miljøene fra både Forskningsrådet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Vi er enige med de juridiske fagmiljøene i at det er forskningsbehov knyttet til det norske rettssystemet i møte med omfattende samfunnsendringer som digitalisering, migrasjon og globalisering. Her har de juridiske fakultetene et hovedansvar, men Forskningsrådet har også en sentral rolle for forskningskvalitet og -kapasitet på tema- og samfunnsområder som er viktige for Norge.

I 2017 drøftet vi rettsvitenskap og forskningsbehov for norsk rettssystem i vårt hovedstyre, og vi gjennomførte flere utredninger om temaer som de juridiske fakultetene hadde løftet frem. Dette har gitt oss mer kunnskap om behovet for juridisk forskning på en rekke områder, og er nyttig når vi videreutvikler våre programmer og gir råd til finansierende departementer. I denne prosessen har vi forklart for de juridiske fakultetene at vi ikke har egne programmer for enkeltfag i Forskningsrådet. Økt forskningsinnsats om norsk rettssystem bør derfor skje innenfor eksisterende eller nye programsatsinger.

I Forskningsrådet har vi utstrakt dialog med fagmiljøene som bruker våre programmer. Vi har også tett dialog med departementene som finansierer programmene, og som er våre oppdragsgivere. De ulike departementene finansierer FoU i svært ulik grad, slik også en områdegjennomgang av Forskningsrådet fra 2016 problematiserte.

Forskningsrådet har lenge arbeidet for å mobilisere blant annet Justis- og beredskapsdepartementet til å i større grad bruke FoU til å løse sitt sektoransvar, og har anbefalt økt satsing blant annet på forskning om straffesakskjeden.

Justis- og beredskapsdepartementet har et ansvar når det gjelder kunnskapsutvikling om norsk rettssystem, men problemstillingene som de juridiske fakultetene har adressert berører en rekke sektorer i samfunnet. Dette kan ikke løses av ett departement alene, og det er viktig at rettsvitenskapelige problemstillinger løftes fram på en rekke tematiske områder og innenfor mange departementers sektoransvar for forskning.

Vi ser at rettsvitenskapelige miljøer i liten grad har søkt seg til Forskningsrådets tematiske programmer, slik som det nevnte VAM-programmet. Det har også vært relativt sett få søknader til den store åpne arenaen for forskerprosjekter som er åpen for alle fag og tema. Her er det med andre ord et uutnyttet potensial for norsk rettsvitenskap.

Min oppfordring til de rettsvitenskapelige miljøene er derfor at de må søke mer, samtidig som vi skal jobbe for å øke forskningsinnsatsen på norsk rettssystem innenfor våre programsatsinger. Arbeidet for å styrke rettsvitenskapen og bruken av den for å møte samfunnsutfordringene er viktig for Forskningsrådet, og vi håper og tror at det gode samarbeidet med rettsvitenskapelige miljøer fortsetter.