Røttingen mener rektorer slår inn åpne dører

Porteføljestyrene er de mektige utvalgene som sitter på den største pengebingen i Forskningsrådet. 15 ulike styrer prioriterte i fjor totalt 6,4 milliarder kroner og tildelte pengene til forskningsprosjekter innenfor sine fagfelt. I tillegg kom 3,7 mrd som er innenfor styrets ansvar. Totalt var Forskningsrådets budsjett på 10,1 milliarder kroner i fjor.

«Uten ekstern prosess»

«I utarbeidelsen av porteføljeplanen skulle man anta at denne pengebruken har vært åpen for diskusjon, men det har den ikke. Planene vedtas dermed uten noen som helst ekstern prosess,» skriver de fire rektorene Anne Borg, NTNU, Anne Husebekk, UiT, Dag Rune Olsen, Universitetet i Bergen og Svein Stølen, Universitetet i Oslo i et debattinnlegg i Khrono.

Les også

Har vi en plan, Forskningsrådet?

Et nytt system med 15 porteføljestyrer ble innført i 2019. Det kom etter en årrekke med 50 såkalte programstyrer. Porteføljestyrene fungerer nå i det Forskningsrådet velger å kalle en betaversjon. De fire rektorene mener organiseringen med tanke på åpenhet må fikses raskt.

— Jeg har forståelse for at Forskningsrådet har hatt behov for å omorganisere. Og vi kritiserer ikke selve organiseringen. Men det er et problem at så store midler prioriteres uten en åpen prosess på forhånd, sier rektor Anne Borg ved NTNU.

162 personer

Forskningsrådet har et årlig møte med rektorene i universitets- og høgskolesektoren. Rektorene forventer mer enn det.

— Det løser ikke hva vi er ute etter. Vi ønsker at vi som institusjoner og våre fagmiljø får mulighet til å bidra inn i de faglige diskusjonene om prioritering av disse store midlene. Slik er det ikke i dag, sier Anne Borg.

Selv om det sitter totalt 162 personer i porteføljestyrene, mener rektorene det må andre prosesser til.

Anne Borg og hennes rektorkolleger viser til at EU har åpne høringer. En modell som de mener også kan benyttes av Forskningsrådet.

«Framover forventer vi en annen arbeidsform fra Norges forskningsråd. EU-systemet har en helt annen åpenhet og diskusjon rundt innretningen på sine satsinger, og Forskningsrådet bør se til dette,» skriver de fire universitetstoppene i debattinnlegget.

6,4 milliarder

Forskningsrådets porteføljestyrer hadde i 2019 en ramme på 6,4 milliarder kroner. Forskningsrådets nye strategi blinker ut tre hovedmål; Bærekraftig utvikling, grensesprengende forskning og radikal innovasjon, og omstilling i næringsliv og offentlig sektor.

Hovedområdene er delt inn i 15 porteføljer, som hver har sitt styre på 10-12 personer. Disse er eksperter på sine fagfelt, og rekruttert i stor grad fra forskningsinstitusjonene, næringslivet og offentlig virksomhet.

— Vår bekymring er at disse porteføljestyrene ikke vil kunne hente den nødvendige bredden av innspill til hva som bør prioriteres, sier Anne Borg.

— Hvordan kan åpenheten sikres?

— Det kan gjøres på ulike måter. Direkte dialog med institusjonene, innspillsseminarer eller på andre måter sikre at de som faktisk er mottakere av disse midlene får være med og sikre retning på pengebruken, sier Anne Borg.

Slår inn åpne dører

I Forskningsrådet mener de rektorene skyter over mål.

— Jeg er veldig glad for at disse rektorene er opptatt av Forskningsrådet og engasjerer seg i våre virkemidler og planer. Samtidig mener jeg at de i dette tilfellet dytter inn åpne dører, da vi har planlagt en åpen prosess for revidering av porteføljeplanene, og flere av prorektorene er orientert om dette, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd.

Han forklarer at porteføljeplanene som nå legges fram er den del av overgangen til såkalt porteføljestyring, og at Forskningsrådet betrakter denne fasen som versjon 1.0.

— De er i praksis en konsolidering av de tidligere programplanene som hver for seg har vært gjenstand for åpne prosesser med innspill og/eller høringer,» slår Røttingen fast. Han mener færre styrer blir bedre for alle.

les også:

Krever mer offentlighet fra Røttingen

— Vi mener endringen fra om lag 50 programstyrer til 15 porteføljestyrer gir mer oversikt og reduserer omfanget av detaljerte føringer. Det tror jeg de fire rektorene opplever som en positiv utvikling, sier Røttingen.

Revisjon

Forskningsrådets sjef sier planene skal revideres i løpet av en toårs-periode.

— Vi hadde behov for å lage en versjon 1.0 der de forskjellige porteføljene fikk samme utgangspunkt. Så vil det være opp til de ulike porteføljestyrene når i toårsperioden de mener det er riktig med videre revisjon, sier Røttingen. I denne revisjonsprosessen vil vi ha bred involvering.

— Kan du likevel skjønne behovet fra disse rektorene til å be om mer åpenhet rundt prioriteringen av så store midler?

— De konsoliderte programplanene som var grunnlaget har normalt et tiårs-perspektiv. De er utviklet i god dialog med utdannings- og forskningssektoren. I vårt videre arbeid ligger det eksplisitte tiltak som omfatter ordinære innspill og høringer. Det aller viktigste handler likevel om at vi får bredden av gode søknader fra sektoren, slik at vi kan prioritere de beste forskningsprosjektene, sier John-Arne Røttingen.

Les også fra 2019

Her er de 162 som skal styre pengestrømmen til forskning

Få siste nytt fra Khrono på e-post