Direktør i Forskingsrådet, John-Arne Røttingen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Direktør i Forskingsrådet, John-Arne Røttingen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Røttingen: Forskningsrådet jobber systematisk med rettsvitenskap

Juss. Administrerende direktør John-Arne Røttingen svarer på kritikk om at Forskningsrådet ikke prioriterer rettsvitenskap.

Publisert

Dekanene ved de tre juridiske fakultetene (UiB, UiT, UiO) skriver i Khrono at Forskningsrådet har vist liten interesse for rettsvitenskap, og at søknader fra rettsvitenskap ofte ikke vurderes på egne premisser. Dette bildet tegnes også av professorene Høgberg og Langford i et eget innlegg i Khrono.

Da håper jeg vi kan se fremover og se potensial og muligheter for rettsvitenskap som en bidragsyter til den kunnskapen Norge og verden trenger.

John-Arne Røttingen

Her er noen tall som belyser rettsvitenskapens rolle i våre virkemidler: Søknadsstatistikk viser at de juridiske fakultetene søker lite, men at søknadene som sendes inn har en høy innvilgelsesprosent: 34% for alle våre aktiviteter i perioden 2014-18. Dette er høyt sammenlignet med totalen for de tre universitetene i samme periode (26 prosent). På den åpne arenaen for banebrytende forskning innen alle fag og tema er innvilgelsesprosenten også god (21 prosent). I tematiske programmer sender juridiske fakulteter inn om lag halvparten så mange søknader per årsverk (0,16) som de tre universitetene samlet sett for alle fakulteter (0,35), men også her er innvilgelsen for juridiske fakulteter høyere enn for universitetene totalt, og i de fleste programmer godt over 30 prosent. Dette viser at juridisk forskning scorer høyt både på kvalitet og samfunnsrelevans, og bør oppmuntres til å søke mer – slik jeg gjorde i mitt forrige innlegg i Khrono.

Dekanene går langt i å hevde at søknader fra rettsvitenskap ikke vurderes på egne premisser. Vi jobber hardt for å finne kompetente eksperter til å vurdere alle søknader. Vi kartlegger panelets kompetanse i forhold til de innsendte søknadene, og ved behov bruker vi eksterne eksperter på enkeltsøknader i tillegg til panelmedlemmene. I 2019 har vi innført felles søknadsbehandling for forskerprosjekter i alle programmer og FRIPRO. I årets søknadsbehandling hadde vi et eget panel under overskriften "Lov og rett, rettsliggjøring og kriminalitet", som behandlet 29 søknader sendt inn både til FRIPRO og til tematiske programmer. Fire av seks panelmedlemmer var jurister, mens en var kriminolog og en rettssosiolog. Basert på våre erfaringer er det ikke korrekt at søknader som "omhandler rettsvitenskap i snever forstand ofte blir vurdert av ikke-jurister", selv om panelene kan ha en sammensetning med medlemmer fra flere disipliner.

Det er riktig som Høgberg og Langford viser til at vi hadde særlig oppmerksomhet mot juridisk forskning i 2017, hvor vi la frem en sak om forskningsbehovene for vårt hovedstyre. Her beskrev vi alternativer for organisering av en mulig satsing, gitt økte bevilgninger fra relevante departementer. Ett alternativ vi skisserte var en "koordinert satsing" gjennom eksisterende programmer, og et annet alternativ var en egen programsatsing. Men budsjettøkninger til en slik satsing har altså ikke kommet. At de to professorene insisterer på det motsatte på tross av tydelig beskrivelse i departementets budsjettproposisjon, endrer ikke saken.

Justis- og beredskapsdepartementet har vist interesse for problemstillingene og har utrykt ambisjoner om kunnskapsbygging om regulering og rettsvitenskap i sin FoU-strategi. Parallelt har vi fortsatt å jobbe med å synliggjøre slike problemstillinger, både i eksisterende satsinger og i vår rådgivning til finansierende departementer. Utredningsarbeidet i 2017, som vi gjennomførte i samråd med fagmiljøene, har gitt viktig kunnskap til dette arbeidet. Justis- og beredskapsdepartementet har de senere år hatt en positiv utvikling i sine bevilgninger til forskning, blant annet til migrasjonsfeltet og til samfunnssikkerhet, områder hvor også juridisk forskning bør spille en større rolle. Vi håper selvfølgelig at departementet vil fortsette denne trenden.

Professorene Høgberg og Langford ønsker seg et eget program for rettsvitenskapelige problemstillinger, og gir uttrykk for at det er svært vanskelig for rettsvitenskap å konkurrere innenfor eksisterende programmer. Dokumentasjonen ovenfor indikerer det motsatte. Dette er derfor en defensiv holdning til den juridiske forskningens kvalitet og relevans. Våre søknadstall viser at rettsvitenskapelig forskning er konkurransedyktig også i de tematiske programmene. Forskningsrådet skal i januar møte dekanene ved de tre juridiske fakultetene. Da håper jeg vi kan se fremover og se potensial og muligheter for rettsvitenskap som en bidragsyter til den kunnskapen Norge og verden trenger.