Debatt ● Lauritzen og Selling

Romsk slaveri – tid for ny historieskrivning

Hvorfor er ikke historien bedre kjent? spør artikkelforfatterne.

En familie med romske tinnsmeder i Romania, avbildet på 1800-tallet. Slaveri av rom var svært utbredt i Romania.
Mann og kone, romske tinnsmeder i Romania, avbildet på 1800-tallet. Slaveri av rom var svært utbredt i Romania.
Solvor Lauritzen
Førsteamanuensis i pedagogikk, MF vitenskapelig høyskole Solvor Lauritzen
Jan Selling
Docent i historia, Lektor i kritiska romska studier, Södertörns högskola Jan Selling
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

20. februar markeres at det romske slaveriet ble opphevet i dagens Romania. Visste du ikke at romer ble holdt som slaver i Romania i omtrent 500 år, og at det opphørte så sent som i 1856? Det er i tilfelle ikke så rart, for det er så godt som fraværende i den offisielle historieskrivningen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

I det pågående NFR-finansierte forskningsprosjektet MEMOROBIA forsøker vi å ikke bare dokumentere dette fraværet, men også forstå hvorfor det har oppstått. Vi har, for å undersøke saken, trålet hyllene på universitetsbibliotek på jakt etter slaveriet. Dets fravær er påfallende i bøker av ulike kategorier, som rumensk historie og global slaverihistorie. Men noen steder dukker det opp. Vi har analysert disse tekstene for å forstå hvorfor slaveriet ikke har blitt bedre kjent.

Her er tre tendenser vi har identifisert i forskningslitteraturen:

Det romer ble utsatt for har konsekvent blitt relativisert. Det har tatt tid å få anerkjent at slaveriet faktisk var et slaveri. Flere historikere har beskrevet det som at de var livegne – altså at de var bundet til jorden de jobbet på. Det vi likevel vet i dag, var at slaveriet i Valakia og Moldova var såkalt løsøreslaveri, der selve menneskene var eiendeler. Livegenskap var mindre alvorlig, og mer utbredt. I det romske slaveriet kunne romer kjøpes, selges, og straffes som eieren ønsket. Hvorfor leder dette til at historien ikke blir kjent? Når et annet begrep enn «slaveri» anvendes, faller det naturlig nok utenfor slaveriets historie, og tas ikke med i bøker om slaveri. For eksempel nevnes det ikke med et ord i «The Routledge History of Slavery» eller «The Cambridge world history of slavery».

Blant de som har skrevet om slaveriet som et faktisk slaveri, mener enkelte at slaveriet var nødvendig, eller positivt for romer. Romer ble sett på som en trussel, eller som ville naturmennesker, og slaveriet var en måte å tøyle dem på. Den svenske rasebiologen Allan Etzler skrev om slaveriet allerede i 1944, og diskuterte det som en mulig metode for romer også i Sverige. Han konkluderer dog med at tvangssassimilering heller er veien å gå. En konklusjon også den norske presten og forskeren Eilert Sundt landet i, noe som inspirerte tvangsassimileringen av romanifolk/tatere. Den svenske forskeren Arnstberg går så langt i nyere tid som å si at slaveriet hadde positive konsekvenser for romer, ettersom de gjennom det lærte seg nye yrker. Hvorfor kan denne diskursen ha ledet til en usynliggjøring av slaveriet i historieskrivningen? Dersom slaveriet faktisk var noe som hjalp romene – uten så veldig mye effekt ettersom de ifølge disse forfatterne fortsatt lever i utenforskap – er det ikke så relevant å snakke om i dag. Noe som bringer oss videre til siste punkt.

Flere forfattere viser manglende vilje eller evne til å se hvilke konsekvenser slaveriet har hatt for romer i dag. Et eksempel er når forfatteren av «A Concise History of Romania» konkluderer avsnittet om slaveriet, med å fastslå at romer levde i marginene av det rumenske «siden deres livsstil var fundamentalt annerledes». Historikeren Achim lander i en liknende konklusjon når han avslutter sin bok med et kapittel om dagens situasjon, og refererer til romers «limited interest in school». Den hegemoniske forestillingen om at romer har en så annerledes kultur og levesett overskyer alle andre forklaringer på fattigdom og ekskludering– til og med slaveri. Utenforskapet kan de skylde seg selv, og det er dermed romsk kultur det er interessant å sette søkelys på dersom man skal forstå romers situasjon i dag – heller enn slaveriets historie.

Det finnes altså en tendens i forskningslitteraturen til å relativisere, rettferdiggjøre og forskjønne det romske slaveriet. Men det behøver ikke fortsette slik. Vi kan, basert på kunnskap om slaveri og dets konsekvenser fra andre kontekster, skrive om historien. Og det virker som romer selv blir sentrale i nettopp det.

Forskeren Ian Hancock, som blant annet fikk Raftoprisen i 1997, kritiserte relativiseringen av slaveriet, og dro paralleller til det Afro-Amerikanske slaveriet, i sin bok «Pariah syndrome» fra 1987. Han løfter også frem romers motstand mot slaveri gjennom blant annet flukt. Margareta Matache, som inngår i det overnevnte NFR-finansierte MEMOROBIA-prosjektet, har satt oppreisning på agendaen, noe hun mener innebefatter en rekke tiltak, fra sannhetskommisjoner til økonomisk kompensasjon.

Studien av hvordan det romske slaveriet har blitt fortalt – eller ikke blitt fortalt – i historiebøkene er et tydelig eksempel på at avsender påvirker budskapet, også i forskningen. Historieskrivning både påvirker og blir påvirket av maktforhold i samfunnet. Utvikling av arbeiderhistorie og kvinnehistorie viser at samfunnsforandringer og historieskrivning henger sammen. At historiske saksforhold blir tystet ned eller forvrengt, er både et produkt av og opprettholder samtidig maktforhold. Det er derfor ingen tilfeldighet at visser gruppers erfaringer og perspektiver anses som mer relevante enn andres, og at når status quo utfordres, kommer det ofte av at forsker med en nærere relasjon til de nedtystede perspektivene stiller kritiske spørsmål. Dersom vi vil forstå fortiden for å forandre fremtiden, behøver vi et mangfold av stemmer. Og i romske spørsmål viser de romske forskerne seg å være en avgjørende del av det kritiske oppgjøret med romske historiske erfaringer, som er viktige for å forstå majoritetssamfunnets selvforståelse og rasistiske historie.

meninger romfolk sigøyner debatt romani
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS