Mange menn på toppen i Isaksens departement

Toppledergruppen i Kunnskapsdepartemente består av seks ekspedisjonssjefer og departementsråden og assisterende departementsråd.

Høsten 2017 bestemte departementsråd Petter Skarheim seg for å omorganisere departementet internt og alle seks avdelinger ble berørt. Omorganiseringen skal tre i kraft 1. mars.

Flere stillinger som ekspedisjonssjefer ble utlyst og besatt. Samtidig har flere uttrykt bekymring for manglende kjønnsbalanse i toppen av departementet.

Rett før jul ble de to siste ekspedisjonssjefene utnevnt, og dermed er to av seks ekspedisjonssjefer kvinner.

Slik blir toppledergruppa fra 1. mars:

• Petter Skarheim, departemenstråd, Espen Aasen, ass. departementsråd, ekspedisjonssjefer: Toril Johansson, Knut Bøvre, Johan Raaum, Anne Kristin Hjukse, Morten Rosenkvist og Eivind Heder. Kommunikasjonssjef: Ubesatt.

Bekymret for kjønnsbalanse

Blant de som har vært bekymret er Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen med Curt Rice i spissen.

Departementsråd Petter Skarheim har mottatt brev om saken.

Les også: Brevet fra Kif-komiteen til Skarheim

I brevet trekker de fram at de de siste årene har fulgt omorganiseringen i universitets- og høgskolesektoren tett.

«Nå ser vi at Kunnskapsdepartementet også er i en slik prosess. Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning har oppfordret sektoren til å se på fusjoner og omorganisering som en anledning til å bygge strukturer og kulturer som kan fremme kjønnsbalanse og mangfold også i ledelsen», heter det i brevet.

Vil ha stor bevissthet på kjønnsbalanse

Erik Øverland er hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Kunnskapsdepartementet. Han forteller at fagforeningene i denne prosessen har vært spesielt opptatt av at de faglige mulighetene og utvikling for den enkelte ansatte skal opprettholdes.

— Når man gjør slike organisatoriske grep er det svært viktig at tiltakene og endringene som gjøres oppleves som konstruktive, understreker Øverland, og han legger til:

— Det har tidvis gått veldig fort, og vi i fagforeningene har talt med tydelige stemme, for å si det slik, knyttet til at hovedavtalens bestemmelser må følges opp.

Øverland trekker fram at han har vært med på endel omstruktureringer, og denne har vært bedre enn flere av disse.

— Opp mot 75 prosent menn i toppen, er dere fornøyd med det?

— Andelen har ikke blitt hverken bedre eller verre etter omorganiseringen, men dette er noe vi i fagforeningene vil ha stor bevissthet rundt i tiden framover, sier Øverland.

Vil jobbe for bedring

Petter Skarheim selv trekker som Øverland fram at kjønnsbalansen i toppen av departementet ikke har blitt bedre, men heller ikke har blitt verre etter omorganiseringen.

— Vi har også en stilling i toppledergruppen som kommunikasjonssjef som skal lyses ut, og vi har en stilling på neste nivå som også skal lyses ut, sier Skarheim og legger til:

— Vi vil i utlysningene nå bruke «Vi oppfordrer spesielt kvinner til å søke».

Samler juristene i en avdeling

Et av grepene Skarheim gjør er å samle alle jurister i en avdeling i departementet.

— Det er et dilemma for fagforeninger hvor langt vi skal gå inn og mene noe om faglige prioriteringer, sier fagforeningsleder Øverland.

Han bekrefter at det har vært endel uro rundt tiltaket, men at man har fått forsikringer om at hvis det viser seg at dette ikke fungerer så vil man se på denne organiseringen på nytt.

— Det har vært bekymring for at veien kan bli lang for å få den nødvendige juridiske bistanden med en slik oppdeling, forklarer Øverland.

Skarheim bekrefter at det har vært litt uro rundt denne måten å organisere departements juridiske ekspertise på, men at nå når det er vedtatt ønsker de fleste å jobbe for å oppnå fordelene med denne løsningen.

— På ledernivå har mange fått oppfylt sine ønsker med tanke på innplassering, og jeg oppfatter at lederne så langt er godt fornøyd. Nå skal vi i gang å plassere alle medarbeiderne, og det blir stor og komplisert runde, legger han til.

Tillitsvalgt: Kom litt skeivt ut

Hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannsorganisasjon (NTL) i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Grøvan Ruud, har tidligere uttalt til Khrono at de ansattes organisasjoner har vært kritiske til prosessen, men at det hadde begynt å gå seg til i løpet av høsten.

— Prosessen har vært ganske toppstyrt, men nå er jo den overordnede beslutningen tatt, så nå håper vi at det går greit videre framover både når det gjelder involvering og medbestemmelse, sa hun og la til:

— Det er selvfølgelig delte meninger internt, mange synes det blir bra med endringer, mens andre er mer usikre, sa hun og håpet at prosessen videre ikke ville trekke i langdrag når den først hadde kommet så langt.

— Og er det noe mer dere ønsker dere for prosessen videre?

— Det er jo ganske mannsdominert på toppen i dette departementet, så jeg håper at de ansetter noen flere kvinnelige ledere, sa hovedtillitsvalgt Elisabeth Grøvan Ruud.

Ytre og indre henger sammen

Departementsråd Petter Skarheim forklarte til Khrono i slutten av oktober 2017 at den interne omorganiseringen ikke har noen direkte sammenheng med den store omorganiseringen av alle underliggende etater i kunnskapssektoren som også pågår nå.

Les også: Tolv etater berørt av Isaksens omorganiseringer

— Men når vi holder på med ytre omorganisering så vil det jo spille inn på den indre organisasjonen hos oss også, sa han den gang.

Den nye organiseringen skal være på plass senest 1.mars 2018.

I høst spurte vi Skarheim Phvordan landets høgskoler og universiteter vil merke omorganiseringen.

— Det er ikke sikkert at de vil merke det på så kort sikt, men alle er enige om at det er lurt å knytte forskning og universiteter og høgskoler tettere sammen, svarte Skarheim.

— Og så skal man bli mer effektive og spare årsverk her også?

— Vi håper at vi kan levere bedre og bli mer effektive. Men det er ikke målet med omorganiseringen å spare årsverk, sa Skarheim.

— Og internt blir omorganiseringen tatt godt imot?

— Vi har hatt høringsrunder og det har vært noen kritiske røster her. Men nå har vi i første rekke bestemt det overordnede, og så skal vi jobbe sammen med detaljene i organisasjonsmodellen framover, sa Skarheim i oktober.

Litt bedre på nivået under

I følge organisasjonskartet til kunnskapsdepartementet som skal tre i kraft 1. mars 2018 ser kjønnsbalansen litt bedre ut under topp-nivået.

På seksjonsnivå er det så langt 60 prosent menn. 25 av 26 navn er klare, man mangler bare leder for seksjon for økonomiforvaltning og studentvelferd. Denne stillingen skal lyses ut nå i januar.

10 av disse 25 er kvinner, og dermed er kvinneandelen 40 prosent.

Les også: Minner departementet om behov for mangfold og kjønnsbalanse

Har balanse som mål

Høsten 2017 sa Skarheim at han vil ta med seg innspillene fra Rice i omorganiseringen.

— Departementet har som målsetting å oppnå en balansert sammensetning når det gjelder alder, kjønn og kulturell bakgrunn. Dette gjelder både i ledergrupper og i departementet som sådan. Når det nye organisasjonskartet er klart vil vi i utgangspunktet innplassere de lederne som allerede er ansatt i Kunnskapsdepartementet, sa Skarheim, og fortsatte:

— Der det har vært, eller blir behov for å rekruttere eksternt til lederstillinger, vil vi vektlegge kjønnsbalanse og mangfold både i utlysningsteksten og de øvrige delene av rekrutteringsprosessen.