Skarheim stokker internt

Om lag halvannet år etter at han tiltrådte, røsker departementsråd i Kunnskapsdepartementet, Petter Skarheim, opp i organisasjonsstrukturen i departementet. 

Prosessen internt har pågått lenge, men torsdag informerte Skarheim formelt alle underordnede etater, deriblant alle høgskoler og universiteter om den omfattende omorganiseringen.

Det var Forskningspolitikk som skrev om saken først. 

— Dette blir vel den største omorganiseringen i departementet noensinne, sier Skarheim til Khrono, og legger til: 

— Mange av avdelingene har klart seg bra alene, men med den nye organiseringen blir de nødt til å samarbeide mer, og det er meningen, sier han. 

Fortsatt seks avdelinger

Kunnskapsdepartementet er i dag delt inn i seks avdelinger. Alle disse avdelingene blir lagt ned og det opprettes seks nye. Den gamle Forskningsavdelingen legges ned og slås sammen med dagens universitets- og høgskoleavdeling. Det nye navnet blir  Avdeling for høyere utdanning og forskning, og skal ledes av Toril Johansson. Hun er ekspedisjonssjef for dagens universitets- og høgskoleavdeling. 

Knut Børve skal lede Avdeling for eierskap til universiteter og høyskoler, med etatsstyring av statlige universiteter og høgskoler, Norges forskningsråd, Tjenesteorganet, forvaltningsorganene i Bergen og Oslo, De forskningsetiske komiteene, samt ha ansvaret for Universitetssenteret på Svalbard, Norsk senter for forskningsdata (NSD), Simula, Uninett og NUPI.

Ekspedisjonssjef Kari Balke Øiseth vil lede Forskningsavdelingen fram til omorganiseringen er gjennomført, og vil «bidra aktivt til å bygge opp de nye avdelingene» som det heter ifølge Forskningspolitikk. Etter dette vil hun ikke lenger være avdelingsleder.

Det er fortsatt ikke avgjort om den nye universitets-, høgskole- og forskningsavdelingen får en egen seksjon for forskningspolitikk, eller hvor de ansatte i den nåværende avdelingen vil havne.

Forskning og utdanning kobles

— Hvordan vil landets høgskoler og universiteter merke omorganiseringen? 

— Det er ikke sikkert at de vil merke det på så kort sikt, men alle er enige om at det er lurt å knytte forskning og universiteter og høgskoler tettere sammen, sier Skarheim. 

— Og så skal man bli mer effektive og spare årsverk her også? 

— Vi håper at vi kan levere bedre og bli mer effektive. Men det er ikke målet med omorganiseringen å spare årsverk, sier Skarheim. 

— Og internt blir omorganiseringen tatt godt imot? 

— Vi har hatt høringsrunder og det har vært noen kritiske røster her. Men nå har vi i første rekke bestemt det overordnede, og så skal vi jobbe sammen med detaljene i organisasjonsmodellen framover, sier han.

Tillitsvalgt: Kom litt skeivt ut

Hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannsorganisasjon (NTL) i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Grøvan Ruud, forteller at de ansattes organisasjoner har vært kritiske til prosessen, men at det nå begynner å gå seg til: 

— En arbeidsgruppe som hadde jobbet hele våren la fram sin rapport 1.juli, og det var jo ikke ideelt, men rett til sommerferien. Etter dette fikk vi inntrykk av at alt hastet veldig, og prosessen har vært lite involverende, sier Grøvan Ruud. 

(Hovedtillitsvalgt for NTL i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Grøvan Ruud. Foto Sveinung Ystad)

Hun mener også at departementsråden har tatt lite hensyn til alle høringsinnspillene som kom fra både fagforeninger, vernetjenestene og de ulike avdelingene. 

— Prosessen har vært ganske toppstyrt, men nå er jo den overordnede beslutningen tatt, så nå håper vi at det går greit videre framover både når det gjelder involvering og medbestemmelse, sier hun og legger til: 

— Det er selvfølgelig delte meninger internt, mange synes det blir bra med endringer, mens andre er mer usikre, sier hun og håper at prosessen videre ikke trekker i langdrag når den først har kommet så langt. 

Ønsker kvinnelige ledere

— Og er det noe mer dere ønsker dere for prosessen videre? 

— Det er jo ganske mannsdominert på toppen i dette departementet, så jeg håper at de ansetter noen flere kvinnelige ledere, sier hovedtillitsvalgt Elisabeth Grøvan Ruud. 

Planen er at de nye avdelingene skal være på plass senest 1.mars 2018. To av ekspedisjonssjefsstillingene skal lyses ut. Og hvis en ser på oversikten over de som skal konstitueres og de som er oppnevnt til ledere i de nye avdelingene, så er det så langt fem menn og en kvinne som innehar lederstillingene. 

Røttingen er positiv

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen er positiv til den foreslåtte omorganiseringen, selv om Forskningsavdelingen blir lagt ned. 

— At forskningspolitikk og høyere utdanning blir slått sammen er jo naturlig, og kan samtidig gjøre departementet mer bevisst på helheten i «kunnskapstrianglet», sier Røttingen. 

— Så du tror at den vedtatte modellen vil gi en bedre løsning for alle? 

— Det vet jeg ikke. Men det viktigste er at departementet velger en slik modell for selv å bli bedre, sier han. 

Røttingen og Forskningsrådet må i den nye modellen forholde seg til to avdelinger, mens de tidligere bare hadde en. Røttingen synes det er uproblematisk. 

— Det aller viktigste for meg er at departementet styrker det koordinerende arbeidet med forskning opp mot alle de andre departementene, og det regner jeg med at departementet vil prioritere innenfor denne modellen, sier han.

Ytre og indre henger sammen

Departementsråd Petter Skarheim sier at den interne omorganiseringen ikke har noen direkte sammenheng med den store omorganiseringen av alle underliggende etater i kunnskapssektoren som også pågår nå. 

— Men når vi holder på med ytre omorganisering så vil det jo spille inn på den indre organisasjonen hos oss også, sier han. 

Den nye organiseringen skal være på plass senest 1.mars 2018. 

Les også: Flytter 60 arbeidsplasser