Redaktør i Khrono Tove Lie og rektor Curt Rice diskuterer forholdet mellom redaktør og aviseier. Foto: Nicklas Knudsen
Redaktør i Khrono Tove Lie og rektor Curt Rice diskuterer forholdet mellom redaktør og aviseier. Foto: Nicklas Knudsen

Aviseier Rice vs avisredaktør Lie

På Fagpressedagen satte de hverandre i stevne. Redaktør for Khrono, Tove Lie, vs eier av Khrono og rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice. Det hender de har problemer med hverandre.

Publisert   Sist oppdatert

Den 1. august 2015 tiltrådte Curt Rice som rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I rektors portefølje fulgte også eierskapet til nettavisen Khrono.

På Fagpressedagen onsdag var Curt Rice, som representant for eieren av Khrono, Høgskolen i Oslo og Akershus, og ansvarlig redaktør Tove Lie invitert til å snakke ut om hvordan det er å leve så tett innpå hverandre som eier og uavhengig redaktør.

Innslaget var annonsert som: «Utgiverskap og redaktørskap – en samtale med begge sider. Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus var uforberedt på at stillingen innebærer å være utgiver av en uavhengig nettavis for akademia. Khrono har dertil store ambisjoner. Rice setter ord på sine tidlige sjokk, og erfaringene – som er i ferd med å gjøre ham til en stolt utgiver. Khronos redaktør Tove Lie følger opp.»

— Khrono gjør som mange andre medier, de skiller sak og person. Noen ganger skriver de om sak, andre ganger om person, sa Curt Rice og høstet munterhet i forsamlingen. En forsamling som stort sett besto av fagpresseredaktører og redaksjonelle og markedsmedarbeidere i fagpressen. Det var få, om noen, utgivere tilstede utover Rice. 

Fagpressen skriver på sine hjemmesider at innslaget med Rice og Lie var et av dagens høydepunkter. De karakteriserer også Curt Rice som en «uvanlig åpenhjertig utgiver».

Det var noe ganske annet å sitte som eier samtidig som man var et journalistisk
objekt.

Curt Rice
Rektor på HiOA og utgiver og eier av Khrono

Vi skal ikke være kritiske for å være kritiske. Vi skal behandle kildene våre på en bra måte. Vi lever tett på kildene og vi skal kunne se dem i øynene i kantina etter at saken er publisert.

Tove Lie
Redaktør Khrono

For meg som eier oppleves det som en luksussituasjon at avisen man eier er med på å gjøre eieren bedre, og jeg er veldig glad for å få oppleve akkurat det.

Curt Rice
Rektor på HiOA og utgiver og eier av Khrono

Man kan faktisk kjenne litt på det når det nærmer seg budsjett-behandling, og det dukker opp saker man vet eierne ikke vil like. Jeg setter dog min ære i å ikke bedrive den slags sjøl-sensur.

Tove Lie
Ansvarlig redaktør i Khrono

Khrono og Rice startet i desember 2014

I desember 2014 behandlet daværende styre på Høgskolen i Oslo og Akershus saken om hvorvidt høgskolen skulle gå over til å få ansatt rektor.

Den første som kommenterte på saken, der Khrono fulgte møtet minutt for minutt, og dekket det direkte med «coveritlive»-verktøy, var nettopp Curt Rice, og han skrev:

  • «Dette synes jeg er kjempespennende og det er flott at dere i Khrono dekker saken på denne måten. Men vi som følger med - i hvert fall vi som står utenfor HiOA - vi må bare ta det inn over oss: We are higher ed policy nerds!»

Les også: Styret vedtok ansatt rektor

Styresaken endte med ja til ansatt rektor på HiOA. Hos Fagpressen onsdag kveld kunne Rice fortelle at det var akkurat denne kommentaren som var startskuddet til hans søknad på den nye jobben, og som da endte med at han 1. august 2015 tiltrådte i stillingen som HiOAs rektor, og dermed også eier av høgskolens uavhengige nettavis Khrono.

Trodde han var forberedt

Curt Rice fortalte at han trodde han var ganske godt forberedt til å møte en hverdag med en uavhengig avis, og noen sultne journalister i gangene rundt seg.

— Jeg mente å ha en god del medietrening fra før, men forsto ganske raskt at det var noe ganske annet å sitte som eier samtidig som man var et journalistisk objekt, framfor den kontrollen man har når man bedriver mye på kronikkbasis, sa Rice.

Han fortalte om startskuddet i desember 2014 og sin første kommentar, og deretter kontakten med Khrono i søknadsprosessen, der han stilte opp som søker og fortalte om sine ambisjoner hvis han skulle bli rektor. 

I Khrono ble Rice tidlig utropt til en av snakkisene i kampen om rektorjobben på landets største høgskole. 

Les også: Her er dem det snakkes om

Og den første saken etter at han ble rektor var også meget ukomplisert.

— Jeg tror det er det billigste poenget jeg har skåret noen gang. Seniorene på HiOA ønsket å få bort ordet «senior» i sin epostadresse. Et krav jeg syntes var rimelig, og det tok meg ti minutter å få det bort, og vipps, stort oppslag om en handlekraftige rektor, smiler Rice. 

Les også: Seniorer slipper senior-epost

Bråvåkna med sak om lønn

Så beskrev han en brå oppvåkning til en annen virkelighet da Khrono en dag ville vite hvor høy lønn han hadde fått som nyansatt rektor, og han svarte nei, det ville han ikke svare på.

— Ja, du sa nei, men det var jo en enkel sak for oss. Hva ledere tjener i staten er offentlig så det var bare å formelt be om innsyn i lønnsavtalen, repliserer Tove Lie når det blir hennes tur til å fortelle om det å være uavhengig redaktør, og ha som spesialoppgave å være vaktbikkje med egen eier som arbeidsområde.

Les også: Lønnshopp for rektorat

— I USA er vi svært tilbakeholdne med å snakke om hva man tjener, så dette var ikke greit. Redaktøren sa til meg at dette ikke var noen stor sak. Men det var det for meg, fortsetter amerikaneren Rice.

Ville ha Khrono på avstand

Rice fortalte videre at det dukket opp noen saker, deriblant saker knyttet til samarbeidsproblemer med dekanene, og en annen stor sak om fordeling av stipendiatstillinger, og han fant ut at nå ville han ha mer enn en armlengdes avstand til denne redaksjonen.

— Nå kan dere ta kontakt med kommunikasjonsavdelingen hvis dere vil ha svar på ting, var den nye beskjeden fra rektor og eier Rice.

— Det var noen spesielle uker. Redaksjonen har mer eller mindre direktekontakt med de fleste rektorene på landets universitet og høgskoler, men i den perioden var den eneste vi ikke fikk i tale, Curt Rice, fortalte redaktøren.

 Men det varte ikke mange ukene før den direkte kontakten var gjenopprettet.

— Gjennom det halvannet året som har gått etter min første nærkontakt med redaksjonen, har jeg lært meg å leve med at jeg de siste dagene før styremøtene hver dag våkner opp til stadig nye kritiske saker rundt våre styresaker. Det er ikke bare enkelt, men jeg har lært meg å leve med det, sier Rice, og legger til:

— Khrono har for meg også vært en god kanal for å få ut viktige saker jeg brenner for. Akademisk dugnad for flyktninger er en slik sak. For cirka to uker siden ble jeg veldig deppa (utfallet av det amerikanske valget, red. adm.) og jeg fikk anledning til få noe av frustrasjonen ut i Khronos spalter. Det hjalp… Ikke helt.

Les også: When they go low, we go high

Utvider strategien, flere eiere?

I desember i 2015 vedtar høgskolestyret en ny og utvidet formålsparagraf for Khrono. En sak Curt Rice støttet fullt ut. Fra å være en avis som først og fremst skulle skrive om HiOA og skape debatt der, skal Khrono nå også forholde seg til hele sektoren, dekke nyheter nasjonalt og bidra til å skape debatt også på et nasjonalt plan. Og også gjerne internasjonalt. 

— Jeg er helt åpen på at det også føltes litt deilig. At journalistene i Khrono skulle få noen andre å plage enn bare meg og min stab, smiler Rice nok en gang. Men han er rask med å legge til:

— Khrono har blitt en svært god sektoravis som jeg er veldig stolt av å være eieren til. De ønsker seg riktignok stadig mer penger, for å kunne bli enda bedre, og det endte jo med noe økning i fjor, så får vi se hva vi klarer i år, sier Rice, mens han forteller at han også er i dialog med andre institusjoner og rektorer for å etablere en mer kompleks eierstruktur for Khrono.

— Men dette har jo også flere sider. Når det bare er vi som er eier av Khrono, og de har som en viktig oppgave også å være god lokalavis for vår høgskole, så bidrar det også til en meget god synlighet av både HiOA og meg som rektor.

Dette siste underbygde Rice gjennom tall. Både i Khronos spalter, men også generelt i universitetsmediene, er han den desidert mest omtalte rektoren.

— Khronos tilstedeværelse påvirker min hverdag. Khrono påvirker meg. De skjerper meg, rett og slett. De leser i postjournaler og styrepapirer, og alle notater som er offentlige. Jeg tenker når jeg jobber med saker: Orker jeg den overskriften, vil jeg ha dette slått opp på den måten? I mine øyne bidrar dermed Khrono til at jeg gjør en bedre jobb.

— For meg som eier oppleves det som en luksussituasjon at avisen man eier er med på å gjøre eieren bedre, og jeg er veldig glad for å få oppleve akkurat det. At denne avisen er med på å gjøre meg bedre, avslutter Rice.

Ikke redaktøren sin idé

— For det første vil jeg gjerne si at det ikke er min idé at vi står her. Men jeg synes det er veldig bra at vi står her som utgiver og eier, og uavhengig redaktør, og snakker til denne forsamlingen, sa Tove Lie,  til en fullsatt sal på Fagpressedagen 2016.

— I oktober 2012 ble jeg ansatt som redaktør for Khrono. Da fantes bare jeg og en formålsparagraf og dermed rammene for en nettavis på HiOA som skulle drives etter redaktørplakaten.

— Formålsparagrafen sa at vi skulle være en kritisk, uavhengig avis, og det var viktig at den skulle bidra til debatt, forteller Lie.

— Som tidligere journalist og redaksjonell leder og redaktør i aviser som Ny tid, Klassekampen og Nationen har jeg har lang erfaring med eiere som heller tenker redaksjonell avkastning enn kommersiell avkastning, forteller Lie.

Mer bakoversveis i starten

— Jeg tror ikke ledelsen for HiOA i 2012 forsto hva de ba om da de etablerte Khrono og ansatte en uavhengig og erfaren redaktør. Og jeg tror de fikk mer bakoversveis enn det dagens rektor Rice har fått, først og fremst fordi de var helt uforberedt på hva det vil si å ha noen som ser deg i kortene hver dag: Da Curt Rice begynte hadde vi holdt på en stund, legger hun til.

— Vi er den første uavhengige nettavisen i sektoren som har startet rett på nett, og som har vært uavhengig fra første stund. De andre har vært en del av informasjonavdelingene før de også fikk redaktørplakat, og jeg tror det har hatt betydning for den journalistiske tydeligheten vi har kunnet ha fra første stund, sier Lie.

Samtidig forteller redaktøren at hun har vært opptatt av at Khrono skal være kritisk, men når sakene krever det.

— Vi skal ikke være kritiske for å være kritiske. Vi skal behandle kildene våre på en bra måte. Vi lever tett på kildene og vi skal kunne se dem i øynene i kantina etter at saken er publisert, sier hun.

— Vi er heldige som nå har en rektor som ønsker å være synlig og som selv er svært aktiv i sosiale medier. Likevel har vi fremdeles en stor jobb i oppdra høgskolen til å bli profesjonelle eiere og utgivere. Styreleder for Khrono, Arne Krumsvik, har gjort en stor jobb for å bygge opp profesjonalitet både i Khrono-styret, men også hos eierne våre, forteller Lie. 

For det er ikke Curt Rice som er sjefen til redaktøren. Hun rapporterer direkte til et eget styre, oppnevnt av høgskolestyret.

Må unngå sjølsensur

Lie forteller videre at redaksjonen merker raskt når rektor og eier Curt Rice er misfornøyd med noe redaksjonen har gjort og skrevet.

— Da blir det nemlig stille i alle kanaler over flere dager, og vi starter en gjettekonkurranse i redaksjonen om hva det er han kan være misfornøyd med akkurat nå.

— Curt selv har jo annonsert spennende ting her i forkant av HiOAs budsjettbehandling i desember, så dette blir jo spennende, men fra spøk til alvor:

— Man kan faktisk kjenne litt på det når det nærmer seg budsjettbehandling, og det dukker opp saker man vet eierne ikke vil like. Jeg setter dog min ære i å ikke bedrive den slags sjølsensur, vi kjører på det vi har uansett, fordi det er en slik avis som eierne har bestilt. Men det er en side av det å være satt til å være vaktbikkje for de som samtidig bestemmer de økonomiske rammene vi lever under, sier Lie.

Har klaga inn åtte innsynssaker

Lie forteller at hun også husker senior-epost-saken.

— Vi «fredet» Rice i de første 100 dagene. Men jeg har også lyst til å fortelle at Khrono nå har åtte saker til behandling i Felles klagenemd. Alle åtte er fra HiOA: Vi har bedt om innsyn i åtte varslingsrapporter, men har fått nei.

Hun legger til at Khrono fikk innsyn i en varslingssak i 2013, som Khrono dekket svært grundig, og som var noe av begrunnelsen da avisen året etter ble tildelt selveste Fagpresseprisen 2014. Det har også vært flere runder med eieren om lukkede styreseminarer, «hemmelig dagsorden» på enkelte styremøter som det også har vært gått noen runder på tidligere. 

Curt Rice forteller at han først var innstilt på å gi innsyn i varslerrapportene, men han begrunner nå avslagene med at høgskolen har funnet det umulig å anonymisere varslingsakene godt nok, og at det er derfor Khrono ikke får innsyn.

Men Tove Lie mener dette ikke holder:

— Vi kan ikke «straffes» for innsyn for at vi har gjort en god jobb og blitt godt kjent med forholdene på høgskolen. Dette har offentlig interesser, og derfor har vi innklaget avslagene, sier hun.

Noen av Khronos saker om den første varslingssaken fra 2013: 

Ledergruppa og kvinneandel

— Jeg tror ikke du ble spesielt glad da jeg skrev om ledergruppa di og det fåtall kvinner du har der, selverklært feminist som du her, sier Lie, og legger til at Khrono og Rice er litt uenige om hvordan man teller antall personer i en ledergruppe.

Les også: Rice glipper på kvinnene

— Er alle på høgskolen, også i administrasjonen, like positive til Khrono som deg, spurte Nina Kristiansen, møteleder for bolken, og redaktør for Forskning.no.

— Ja, det vil jeg mene. Noen synes nok Khrono er litt plagsomme, men tross alt positive. Jeg har en lojal stab rundt meg, og noen ganger spør de seg om jeg takler skriveriene. Men de har et godt og nyansert syn på Khrono. Det har jo naturlig nok også styreleder Trine Syvertsen, som selv er professor på Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, svarer Rice.

— Det er mange som er redde for å snakke med oss. Det har jeg også skrevet en meget godt lest kommentar om nylig, er redaktør Lies umiddelbare respons på dette svaret.

Les også: Når altfor mange i akademia bare holder kjeft

— Jeg håper ikke folk får beskjed om at de helst ikke bør snakke med oss, selv om jeg noen ganger lurer på om det er nettopp det som skjer, legger hun til.

— Curt, hvor stor er kommunikasjonsavdelingen din, spurte så Kristiansen fra forskning.no.

Og rektor ble svar skyldig.

— Det vet jeg faktisk ikke. Men Khronos budsjett er i hvert fall på 3,7 millioner, dét vet jeg.

— Jeg vet heller ikke hvor stor den er, sa Tove Lie, men sa at hun tipper den er 12-gangeren av Khrono sin stab på tre heltidsansatte.

Fikk ros for å stille opp

— Hvorfor ikke bytte om og prioritere den uavhengige staben 12 ganger kommunikasjonavdelingen, spurte Elin Floberghagen, samtidig støttet hun rosen Berit Nyman, også fra Fagpressen, først framførte.

Begge berømmet Rice og Lie for å stille opp og snakke så frimodig om det å leve med så tette bånd mellom eier og uavhengig redaktør.

Curt Rice repliserte at han ikke behøvde å fortelle forsamlingen om alle de viktige oppgavene en kommunikasjonsavdeling står for, som aldri en uavhengig avis kan håndtere.

— Hva gjør du for at folk skal tørre å snakke med journalister, fortsatte Nina Kristiansen.

— Vi har medietrening for våre forskere i et eget stort program, og våre phd-kandidater får også medietrening, sier Rice.

— Men utfordringene her handler jo ikke om å få forskere til å snakke om forskningen sin, mente Tove Lie.

— Heller at ansatte kan tørre å snakke åpent om kritiske forhold, eksempelvis at styremedlemmer kan tørre å snakke åpent om styresaker før de er behandlet, og at det er fritt fram å synliggjøre uenigheter i et styre, også før saken er ferdigbehandla, poengterte Lie, og fikk dermed et slags siste ord.