UiB-studentleder og påtroppende leder av Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, reagerer på forslag om at studentene ikke lengre skal kunne stille til rektorvalget. Foto: Ketil Blom Haugstulen
UiB-studentleder og påtroppende leder av Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, reagerer på forslag om at studentene ikke lengre skal kunne stille til rektorvalget. Foto: Ketil Blom Haugstulen

UiB-studentene om nytt valgreglement: Hyklerisk angrep på demokratiske prinsipper

Demokrati. Ledelsen ved Universitetet i Bergen vil gi kun professorer muligheten til å stille til rektorvalg. Det er stikk i strid med utviklingen vi burde se på universitetene, sier studentleder Håkon Randgaard Mikalsen.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Arbeidsgruppen

Universitetet i Bergen sin arbeidsgruppe som har gjennomgått valgreglementet ved universitetet:

  • Margareth Hagen, prorektor
  • Karl Harald Søvig, dekan
  • Jan Erik Askildsen, dekan
  • Per Bakke, dekan
  • Tore Tungodden, ass.universitetsdirektør

En arbeidsgruppe ledet av prorektor Margareth Hagen har hatt i oppgave å levere forslag til revidering av valgreglementet på Universitetet i Bergen. Forslaget er nå sendt ut på høring i organisasjonen.

Kanskje er det slik at man i det 21. århundret må tenke helt nytt om universitets-demokratiet.
Håkon Randgaard Mikalsen
Parlamentsleder, UiB

Studentene er imidlertid ikke fornøyd med konsekvensene av det nye forslaget: Arbeidsgruppen foreslår å fjerne studenters rett til å stille til valg til ledelsen.

— Vi mener at dette er stikk i strid med den utviklingen vi burde se på universitetene, sier parlamentsleder Håkon Randgaard Mikalsen.

Han er også påtroppende leder for Norsk studentorganisasjon, der han starter 1. juli.

Hykleri

— Det er interessant at man står sterkt for valgt rektor-ordning, men så angriper man sentrale demokratiske prinsipper i ordningen på samme tid, sier Mikalsen.

— Synes du det er hyklersk?

— Ja, det er nettopp hyklersk det er, svarer han, og fortsetter:

— Jeg kan ikke helt se argumentasjonen for å endre det. Det fjerner muligheten for alle grupper unntatt professorer å stille til rektor. Slik vi leser forslaget så innebærer demokrati at «dere kan stemme på disse kandidatene som vi har valgt ut».

Studentlederen oppfatter at den eneste argumentasjonen for endringen er at professorer innehar egenskaper som andre ikke har, og som er essensielle for å stille.

— Og at de er redd for hva som skjer dersom noen andre blir valgt.

— Man må ha tillit til elektoratet og gjennom en demokratisk og åpen prosess komme fram til det beste resultatet, legger han til.

Åpenhet er bedre

Mikalsen sier at det å stille som student er en mulighet til å delta og sette dagsorden, og løfte frem saker man mener er viktige i en valgkamp.

— Det er greit at en student sannsynligvis aldri vil bli valgt, men det er en del av en demokratisk prosess og demokratisk institusjon å kunne stille til valg.

Også andre ansatte på universitetet, som ikke er professorer, vil dersom forslaget blir vedtatt, ikke kunne stille.

— Jeg vil ikke tro at denne endringen fører til større deltakelse i universitetsdemokratiet. Åpenhet er bedre enn det dette virker som: Frykt for at noen grupper blir valgt.

UiO vært der

I 2016 gjorde Universitetet i Oslo (UiO) det samme som Bergen nå foreslår: Å kun tillate professorer å stille til rektor, som Universitas skrev om da.

Student Torkel Vederhus stilte til rektorvalget ved UiO i 2013, mot Ole Petter Ottersen som tok gjenvalg.

— En rektor må være målrettet og klar, og i stand til å effektivisere. Han eller hun må gi tydelige beskjeder både til dekaner, administrasjonen og myndighetene, og unngå å bli fanget i store ord og byråkrati. Dette er egenskaper som ikke avhenger av å ha en professortittel. Jeg ser ingen grunn til at en student ikke skal kunne lede UiO, sa Vederhus til Universitas da han annonserte kandidaturet sitt.

Daværende student, Torkel Vederhus, stilte i 2013 til rektor mot sittende rektor Ole Petter Ottersen.
Daværende student, Torkel Vederhus, stilte i 2013 til rektor mot sittende rektor Ole Petter Ottersen.

Vederhus fikk 58,3 prosent av studentstemmene, totalt 2050 studentstemmer - nesten 600 flere enn Ottersen. Men bare 15 prosent av de vitenskapelige ansatte stemte på ham, og 29,1 prosent av de teknisk-administrative ansatte.

Totalt fikk Vederhus 2619 av 6237 stemmer, noe som ga ham 42 prosent av stemmene. Men vitenskapelige ansattes stemmer vektes høyere.

Ifølge Universitas roste Ottersen Vederhus i sin seierstale:

— Vi har fått en reell valgkamp takket være dere, og vi er takknemlige for at dere stilte opp og gjorde at våre nerver kom på høykant, sa han.

Må kanskje tenke nytt

— Hva tenker du om da Torkel Vederhus stilte til rektor ved UiO i 2013?

— Jeg tenker det er én styrke ved det universitetsdemokratiet vi har, svarer Mikalsen, og fortsetter:

— Jeg vil heller bygge det opp enn å bygge det ned. Vi kan heller se på andre ting ved det, som vektingen av stemmer.

— Og hva synes du om at de vitenskapelige ansatte ved universitetet vektes 51 prosent i rektorvalget?

— Jeg forstår historien i det, og argumentasjonen for det. Men i alle andre sammenhenger snakker man om at man ønsker å trekke studentene inn som deltakere i institusjonen. Vi er den desidert største gruppen på universitetet, og det er ikke gitt at dette er den riktige vektingen.

— Men hva synes du om at stemmene vektes i det hele tatt?

— Det har jeg ikke tenkt så mye på. Men det jeg ønsker meg er at dette er noe vi kan diskutere. Kanskje er det slik at man i det 21. århundret må tenke helt nytt om universitetsdemokratiet.

En student har ikke kompetansen

Prorektor Margareth Hagen, som har ledet arbeidet med nytt valgreglement, viser til at man har den samme innskrenkningen ved UiO også, og synes det er sterke ord Mikalsen kommer med.

— Men gruppen har ment at man trenger å sikre legitimiteten til faglig ledelse, og den kvalifikasjonen professorkompetanse innebærer, sier hun, og viser til at forslaget skal opp og endelig behandles i universitetsstyret.

— Men har dere ikke tillit til at elektoratet vil avgjøre om de mener en som ikke er professor kan være rektor?

Vi mener at en student ikke har kompe-tansen til å lede en så stor kunnskaps-organisasjon.
Margareth Hagen
Prorektor, UiB

— Vårt utgangspunkt har vært å få til et godt valg gjennom å kreve professorkompetanse. Det handler om faglig kompetanse, å vite hva forskning er og vite hva universitetet er. Det handler om å sikre faglig ledelse, legitimitet og faglig tyngde, svarer hun, og fortsetter:

— Vi mener at en student ikke har kompetansen til å lede en så stor kunnskapsorganisasjon.

Vil ha flere reelle kandidater

— Mikalsen mener dette bygger ned universitetsdemokratiet, og er det motsatte av å inkludere og invitere til deltakelse?

— Det er jeg uenig i. Man er med i et demokrati selv om man ikke kan stille til valg. Man er fortsatt en del av elektoratet. Hensikten har vært å legge til rette for at man får reelle og gode valg, sier hun.

— Ser du studentenes verdi i å utfordre og sette dagsorden?

— Absolutt, det handler ikke om å ikke se verdien av studentene i forskjellige styrer, råd og utvalg. Men vi håper på flere reelle kandidater ved valg. Det er fint at Vederhus stilte og bidrog til debatten i 2013, men vi vil legge til rette for flere kandidater, og reelle kandidater.​