Rektorvalget på UiO er rigget

Publisert - Sist oppdatert
I dag, torsdag 20.april, avgjøres det om jusprofessor Hans Petter Graver eller kjemiprofessor Svein Stølen har vunnet rektorvalget ved Universitetet i Oslo. Reglene ved rektorvalget på UiO får middelalderen til å se demokratisk ut, mener Axel H. Nerdrum. Foto: Siri Ø. Eriksen

I dag, torsdag 20.april, avgjøres det om jusprofessor Hans Petter Graver eller kjemiprofessor Svein Stølen har vunnet rektorvalget ved Universitetet i Oslo. Reglene ved rektorvalget på UiO får middelalderen til å se demokratisk ut, mener Axel H. Nerdrum. Foto: Siri Ø. Eriksen

Når ny rektor på Universitetet i Oslo velges i dag 20. april, er valget rigget. Skal UiO bli tatt alvorlig når de satser på demokrati, kan de ikke ha en valgmodell til høyre for stenderforsamlingene i middelalderen, skriver Axel H. Nerdrum.

 Et lite mindretall av eldre, i overkant menn, utgjør garantert flertallet av stemmene ved rektorvalget på Universitetet i Oslo.

Skulle du gjerne valgt sjefen din? På universitetene kan man velge å gjøre det. Verdier fra opplysningstiden som frihet, likhet og brorskap står sterkt i Universitetet i Oslo sitt samfunnsoppdrag. De som kjempet fram disse verdiene, kjempet også mot et valgsystem som var betydelig mer progressivt enn det UiO bruker når de skal velge rektor.

Den franske revolusjonen startet under stenderforsamlingen i 1789. Staten var blakk og kongen måtte kalle inn stenderforsamlingen for å få gjennom en skattereform. En stenderforsamling var et veldig rigget Storting. 

En tredel av stemmene ble gitt til adelen, en tredel til kirken og en tredel til resten. Da man i 1789 doblet antallet delegater fra vanlige folk, vektet man stemmene slik at vanlige folk fortsatt bare ville ha en tredel av stemmene. Dette fant ikke de vanlige delegatene seg i, de låste seg inne på kongens tennisbane og krevde at alle personers stemmer skulle telle likt:  én delegat – en stemme. De fikk tilslutt viljen sin, og verden har ikke vært den samme siden.

Spol fram til Universitetet i Oslo i år 2017. UiO har 4.068 vitenskapelig ansatte, 2.888 administrative og teknisk ansatte og 26.479 studenter. Alle disse har stemmerett. Hvordan ville du vektet stemmene? Bør alle stemmer være like mye verdt – eller har du et middelaldersk syn på demokrati?

Hvis du er like demokratisk som Ludvig den 16. er du mer demokratisk enn Universitetet i Oslo.

Axel Hvistendahl Nerdrum
Utdannet samfunnsøkonom ved Universitetet i Oslo

Hvis du er like demokratisk som Ludvig den 16., er du mer demokratisk enn UiO. I rektorvalget telles stemmene særskilt i følgende tre grupper, og vektes slik:

  • fast og midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger: 53 prosent
  • teknisk og administrativt tilsatte: 22 prosent
  • studenter: 25 prosent

Det kan være du mener stemmen til en professor bør veie tyngre enn en student. De fleste studentene skal ut av akademia etter endt utdanning, mens professoren har arbeidsplassen sin der, kanskje livet ut. Det er lov det. Men i dag er det slik at hvis bare én, én professor, stemmer får den ene stemmen flertall. Alene.

I middelalderen ville en adelsmann bare fått en tredel. Om samtlige 26.479 studenter stemmer på en kandidat (som må ha «professorkompetanse» forøvrig), får de bare en kvart av stemmene. Bør det ikke lønne seg å faktisk stemme? Universitetet i Oslo får middelalderen til å se demokratisk ut. I Frankrike førte valgsystemet til revolusjon. På Universitetet i Oslo forsvarer studenter valgt rektor framfor ansatt som noe «demokratisk».

Da man innførte stemmerett på 1800-tallet, var den begrenset til menn som enten tjente «nok» eller eide jord.  Man måtte ha noe å miste, eller betale inn for å få bestemme. Også studenter har interesse av god utdanning og forskning. I Skottland er det bare studentene som velger rektor (styreleder, ikke direktør) på de gamle universitetene. Skottlands universiteter er likevel blant de bedre i Europa, flere av de er bedre enn de norske. I Norge ga vi alle menn stemmerett i 1898, og stemmene teller likt i hver valgkrets.

Utad bryr Universitetet i Oslo seg over gjennomsnittlig om demokrati. Fram til 2015 hadde de et tverrfaglig demokratiforskningsprogram. For et år siden skrev rektor på UiO i en kronikk (sammen med flere) at humaniora fremmer demokratiske verdier. I så fall kunne UiO trengt betydelig mer humaniora, når de ikke ser sitt eget enorme demokratiske underskudd.

Det er flott at Universitetet i Oslo satser på demokrati, men da må de begynne med seg selv, og gjøre det såkalte universitetsdemokratiet minst like demokratisk som stenderforsamlingen i 1789.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Digitalisering. Det er dessverre flere eksempler på naiv digitalisering der en lar datasystemene bestemme rutiner og «policy», selv om disse er i konflikt med overordnede mål, regler eller sunn fornuft, skriver professor Kai A. Olsen.

Biblioteket. Læringssenterdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Egeland, skriver om biblioteksledelse.