Rektorene uenige i at de ikke er tydelige og synlige

— Det virker litt som om lederne i sektoren er ikke vant til å ta en diskusjon, ikke vant til å vise uenighet. Men vi er helt avhengige av uenighet.

Det sa avtroppende kommunikasjonsdirektør Gard Sandaker-Nielsen i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) i et intervju med Khrono publisert tirsdag denne uken.

Han mener at universitets-, fagskole- og høgskoleledere rett og slett må tørre å være litt mer uenige med statsråden sin – og med Nokut. Han sa også:

Gard Sandaker-Nielsen

«Rektorene må gi eierne sine mer motstand»

— Jeg har en utfordring til lederne ved landets universiteter og høgskoler: De må gjøre seg mer aktuelle og delta i samfunnsdebatten. Landets rektorer bør være en tydelig samfunnsaktør, og bidra til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt. De må rett og slett bli mer synlige.

Hva tenker rektorene selv om denne kritikken og utfordringen fra Sandaker-Nielsen?

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen: Minner om mangfoldet, også utenfor de store byene

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen er rektor ved Høgskolen i Østfold. Han starter med å si at han er helt enig med Gard Sandaker-Nielsen at det er viktig at rektorene er synlige, at de deltar i debatten og at de også tør å synliggjøre uenighet.

— Men jeg er usikker på om Sandaker-Nielsen har helt rett i sin kritikk av at rektorene, sier Jelsness-Jørgensen.

Østfold-rektoren mener det er betimelig å minne om at samfunnsdebatten er langt mer enn det som ytres i Khrono, NRK og Aftenposten.

— Vi som høgskole deltar i stor grad i den regionale samfunnsdebatten. Dette skjer i lokalpressen, men også i møter, arrangementer i seminarer lokalt og regionalt, sier han og legger til:

— Det synes betimelig å minne om at debatt også skapes andre steder i landet, enn i aksen mellom Lysaker og Oslo sentrum. Jeg kan legge til at vi her i Østfold flere ganger har invitert Nokut til å legge et frokostseminar hos oss eksempelvis, nettopp for å få opp engasjementet og debatten lokalt, men så langt har vi ikke fått tilslag, men jeg inviterer herved Nokut igjen.

Jelsness-Jørgensen forteller at da han begynte som rektor ved Høgskolen i Østfold var det en viktig sak for ham at høgskolen i større grad markerte seg og deltok i det nasjonale ordskiftet i sektoren.

— Dette er også fordi at hvis debatten bare skjer mellom rektorene som sitter i de største byene så blir den for snever og speiler ikke det mangfoldet og den bredden vi har i sektoren. Vi har et mangfoldig og langstrakt land, og det er store variasjoner mellom institusjonene, det er viktig at vi alle bidrar til å synliggjøre dette, mener Østfold-rektoren.

Nye koronatiltak

Rektorer sterkt kritiske til regjeringens informasjon

— Noen saker treffer oss forskjellig

Så er det også slik at noen saker treffer institusjonene forskjellig, minner Østfold-rektoren om.

— Saken om Forskningsrådet er en slik sak. For Universitetet i Oslo som har langt større og tyngre forskningsmiljøer enn oss, og har miljøer som henter mye penger nettopp fra Forskningsrådet, så slår den saken mye hardere enn for oss som er i ferd med å bygge opp slike miljøer, men på langt nær har det omfanget. Her er det naturlig at den som rammes hardest også engasjerer seg mest, men her syns jeg faktisk mange har vært på banen og vært tydelige, sier Jelsness-Jørgensen.

Han trekker på den andre siden fram saken knyttet til da daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø blandet seg inn i styresakene ved Nord universitet, og at samtlige rektorer her også var tydelige og der samtlige uttrykte støtte til Nord-rektoren og tok avstand fra eierne og statsråden.

— For egen del kan jeg trekke fram at jeg flere ganger har vært kritisk til myndighetenes koronahåndtering, og det har jeg snakket høyt om, sier han og fortsetter:

— Nokuts eget Studiebarometer er jo en annen sak som har vært debattert. Jeg og flere med meg har vært kritiske til dette barometeret og hva det egentlig gir oss med tanke på måling av kvalitet.

— Altså; jeg er enig i at vi skal delta i debatten, men at bildet er langt mer nyansert enn det Sandaker-Nielsen framstiller. Og jeg minner gjerne Nokut om det er mye å hente hvis man løfter blikket opp fra de store avisene og det som skjer i Oslo-gryta. Det foregår mange viktige og spennende debatter lokalt og regionalt som kan være vel verdt å få med seg.

autonomi

Rektorer er kritiske til politikeres overstyring ved Nord universitet

Vidar Leif Haanes: Mener kritikken treffer litt

Rektor ved MF vitenskapelige høyskole, Vidar Leif Haanes, kjenner godt til Sandaker-Nielsen. Der sistnevnte har vært student. Som privat høgskole er det annerledes forhold for dem, men som rektor og tidligere leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), syns han uttalelsene er interessant.

— Det er litt forskjell for oss, fra statlig til privat høyskole. Vi står kanskje friere til å kritisere departementet, men blir mer forsiktig til politisk ledelse. Det erfarte jeg også i sektorens første møte med Ola Borten Moe, sier Haanes, og utdyper:

— Det var mye forsiktighet i gruppen. Man er litt urolig for å legge seg ut med politisk ledelse. Samtidig som det er et behov for å si tydelig ifra. Jeg kjenner meg igjen i det Sandaker-Nielsen sier.

— Som tidligere UHR-leder, har du sett dette gjennom mange år?

— Både ja og nei. Det har tidligere vært større grad av interne spenninger mellom rektorene. Spesielt mellom de såkalte nye og gamle universitetene. Der har interne debatter vært vanlig, men man har ikke brukt den samme retorikken og tydeligheten der sektorene kunne stått samlet sammen mot politisk ledelse. Man har alltid vært mer forsiktig.

Nå syns han det har vært et skifte. Og trekker frem spesielt Rice og Stølen som rektorer som har vært tydelige motstemmer til statsråd og politikere det siste halve året.

— Kritikken mot behandlingen av Forskningsrådet har vært samstemt, så du kan si bemerkningene fra Sandaker-Nielsen hadde passet bedre for ett år siden. Da var vi enige om å være forsiktig i starten, men nå har vi sett mange tydelige utspill fra rektorer. Man har vært enda tydeligere i dette enn når det gjelder en sak med egen institusjon som tema, det syns jeg er interessant å se.

— Hvorfor tror du man er litt forsiktig?

— Institusjonene er veldig avhengig av politisk ledelse og regjeringen. Økte budsjettet, nye bygg, flere studieplasser, eller nye fag som vi ser med juss, medisin og psykologi, fordeles ikke på objektive kriterier. Det vil være politisk skjønn der. I alle år har tilbakemeldingene fra politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet vært at det er viktig at vi spiller politisk ledelse god, slik at de kan ha sine interne kamper i regjeringen.

Han oppfatter uttalelsene til Sandaker-Nielsen som en invitasjon til å heller ta disse debattene med politikerne i offentligheten.

— Det jeg støtter sterkt i det han sier er at ta til orde for en mer åpen ytringskultur. Det henger mye sammen med akademisk ytringsfrihet, og må gjelde institusjonelt også. I prinsippet burde en tatt debatter med politisk ledelse i full offentlig i stedet for å trekke inn på bakrommet.

Margareth Hagen: — Viktig at vi bidrar

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, sier at hun først og fremst er enig i mye av det den avgåtte Nokut-direktøren sier.

— Jeg vet ikke om vi er usynlige, men jeg er enig i at det er viktig at vi bidrar aktivt og er tydelig i både store og små saker. Jeg syns vi kan skjerpe oss på det å bli tydeligere, sier hun, og legger til:

— Vi har en forpliktelse til å delta aktivt i debatten. Vi har eiere, men vi har også en autonomi og UH-loven. Der ligger det en plikt til å bidra i debatten og fremme uenighet når vi er uenige.

— Er dere redde for å vise uenighet, både med hverandre og ikke minst med statsråden eller Nokut?

— Det tror jeg varierer mellom ulike ledere. Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg er ikke redd for å være uenig med statsråden, sier rektoren.

Hun viser selv til diskusjon om foretaksmodell og finansieringsmodell der hun har vært tydelig på sine meninger. I tillegg har hun flere ganger deltatt i diskusjon med statsråden. Samtidig påpeker hun at det ofte kan være lurt å sette seg inn i en sak før man kommenterer som rektor, slik at man ikke skyter rett fra hoften.

— Av og til avventer jeg som rektor. Det kan for eksempel være en høring man venter på og da er det kanskje ikke så lurt å gå ut bombastisk på noe man behandler internt. Jeg er ikke veldig aktivt på Twitter, men jeg tror ikke alltid man kommer best ut av å være først ut med Twitter-melding. Man trenger ofte en grunnleggende diskusjon om en sak som viser hele kompleksiteten først. Jeg håper Khrono kan kjøre de mer komplekse sakene som krever nyanser og helhetstenking. Ofte er det verdier man er grunnleggende uenig om også. Da kan man bli klokere i fellesskap.

— Det er veldig mye politikk og selvsagt økonomi i sektoren. Det er ikke alltid vi er enige om alt som ledere heller. Det er ulik økonomi, ulike fag og ulike syn, fortsetter hun.

Men det betyr ikke at hun som rektor vil la være å kommentere noe, eller delta i samfunnsdebatten. Der er hun klar på at hun har en plikt.

— Jeg tror det er fundamentalt viktig at vi sier ifra når vi er uenige i noe som institusjonsledere, på den måten kan vi få frem noe som nødvendigvis ikke Nokut eller statsråden ser. Vi ser verden på ulike måter, fra ulikt ståsted, vi forsvarer våre institusjoner og verdier, men om vi sier ifra at vi er uenig i noe så kan vi hjelpe hverandre til å få en bedre forståelse.

Curt Rice: Kjenner seg ikke helt igjen i kritikken

Curt Rice er rektor for NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Han sier at han er enig med Gard Sandaker-Nielsen om at en opplyst samfunnsdebatt er viktig og at universitetene og høgskolene har en viktig rolle å spille.

— Det synes jeg også de gjør, selv om det sikkert også er sånn at man kunne gjort enda mer, sier Rice og legger til:

— Det viktigste er at forskere og deres kunnskap er synlig i media slik at det bidrar til å styrke både det allmenne kunnskapsnivået i samfunnet, og kunnskapen til beslutningstakere.

Når det gjelder Sandaker-Nielsen sin utfordring til ledere i sektoren sier Rice at han ikke kjenner seg igjen i kritikken.

— Jeg er enig i at lederne i sektoren skal ha en viktig rolle i samfunnsdebatten, men jeg mener at landets ledere ved universiteter og høgskoler i stor grad tar den posisjonen og er både aktive og modige. Et ferskt og godt eksempel på det så vi i forbindelse med beslutningen om å endre finansieringen av Forskningsrådet fra tidligere i sommer, og den påfølgende debatten. Her mener jeg at et samlet rektorkorps ga meget tydelige og samstemte tilbakemeldinger til regjeringen, ikke minst kom dette tydelig fram her i Khrono, understreker Rice.

Svein Stølen: — Viktig med tydelige meninger

Svein Stølen er rektor ved Universitetet i Oslo (UiO).

— Jeg tenker det er viktig å ha tydelige meninger i debatter om forsknings- og utdanningspolitikk. Så vil det variere litt fra institusjon til institusjon hvilke temaer som er mest aktuelt for den enkelte å engasjere seg i og mene noe tydelig om, sier Stølen.

Stølen poengterer at Universitetet i Oslo er en stor og sentral forskningsinstitusjon og må være tydelig både nasjonalt, men også i et europeisk perspektiv.

— Når det gjelder Forskningsrådet bør ingen være i tvil om hva at UiO er meget bekymret for konsekvensene for norsk forskning i kjølvannet av det som har skjedd og de tiltakene som er gjort, og når den saken er nevnt:

— Nå mener jeg det snart må være slutt på at vi snakker om hvem som har skylden og hvem om visste hva når, nå er det tid for å finne løsninger, skadevirkningene for norsk forskning kan bli betydelige uten framtidsrettede grep, poengterer Stølen.

Han trekker også fram saken om eksportkontroll der opptil flere rektorer har vært meget tydelige på sine standpunkter. Han mener også at det vil være en balansegang, noen ganger må velge med omhu hvilke saker man roper høyest om.

— Vi må ikke bli en gjeng med gneldrebikkjer som aldri er fornøyd heller, legger Stølen til.

— Det har vel vært saker både nå og tidligere der universiteter og høgskoler på ingen måte er enige med seg selv, og at man da er redd for å synliggjøre uenighet, og man ender med at sektoren er taus?

— I noen saker vil det være naturlig at Universitets- og høgskolerådet, som representerer 33 ulike institusjoner, er nøytral, fordi medlemmene har ulike meninger og interesser. Og så er det kanskje ikke alle saker innen vår sektor som er like interessant for omverdenen, sier Stølen og legger til:

— Men i disse sakene så er det opp til hver enkelt å synliggjøre ene standpunkter når man mener det er på sin plass, og her forsøker jeg altså etter beste evne å gjøre jobben min. Så må andre dømme om jeg har lyktes godt nok, sier Stølen.

Christen Krogh: — Sandaker-Nielsen bommer

Christen Krogh er rektor ved OsloMet.

— Som leder av et universitet mener jeg at en viktig oppgave å ta del i samfunnsdebatten. OsloMet er Norges tredje største universitet, med en svært bred portefølje av både forskning og utdanning. Som leder har jeg både en plikt og en rett til å stå opp for områder som er viktig for OsloMet og for samfunnet, poengterer Krogh.

Han trekker fram at OsloMet har økt sin synlighet vesentlig de siste årene.

— Framover vil jeg jobbe for at vi skal være enda mer synlig. Det er dessuten viktig for sektoren og for samfunnet at vi har reelle meningsbrytninger – med politisk ledelse, med departementer og med direktorater. Det tror jeg alle kan være enige i. En ting vi imidlertid må være oppmerksom på er tendensen til mer detaljstyring. For at vi skal kunne være de aktørene som samfunnet trenger må universitetene ha autonomi, understreker Krogh.

Han legger til:

— Jeg mener imidlertid Sandaker-Nielsen bommer når han mener at universitets- og høgskoleledere ikke vant til å ta en diskusjon eller vise uenighet. Og at sektoren ikke står opp for seg selv. Hva slags grunnlag har han for å hevde det? De som har fulgt med på debatten og diskusjonen omkring situasjonen i Forskningsrådet vil finne mange gode moteksempler både i dagspressen, Khrono, og andre medier, sier Christen Krogh.