meningsmåling

6 av 10 studenter mener det er viktig med pensum og undervisning på norsk

Studentenes svar er tydelige signaler som rektorene må ta innover seg og ta på alvor, mener Språkrådet.

Avdelingsdirektør Lars Ivar Nordal i Språkrådet foran poweerpoint med tittelen Høgare utrdanning
Avdelingsdirektør Lars Ivar Nordal i Språkrådet sier at studentene gir et veldig tydelig signal om at de både ønsker og trenger pensum på norsk.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert

I en spørreundersøkelse utført av Sentio for Khrono og Norsk studentorganisasjon (NSO) svarer 61 prosent at de synes det er ganske eller svært viktig med norsk fagspråk i undervisning og pensum ved universiteter og høgskoler.

FAKTA

Om undersøkelsen

  • Meningsmålingen er utført av Sentio for Khrono og Norsk Studentorganisasjon (NSO).
  • Undersøkelsen er gjennomført i perioden 23. oktober til 7. november 2023 ved hjelp av et web-spørreskjema som et landsrepresentativt utvalg på 1000 studenter ved norske universiteter og høgskoler har svart på. 
  • Spørsmålet som er stilt: Hvor viktig synes du det er med norsk fagspråk i undervisning og pensum ved universiteter og høgskoler?
  • Feilmarginen varierer fra 1,9 til 3,1 prosentpoeng.

Svarfordelingen

  • Ikke viktig 4 %
  • Lite viktig 10 %
  • Nøytral 23 %
  • Ganske viktig 36 %
  • Svært viktig 25 %
  • Ingen mening/vet ikke 3 %

25 prosent sier det er svært viktig. 

14 prosent synes det er lite eller ikke viktig, mens 23 prosent er nøytrale. 

Spørsmålet som ble stilt var: Hvor viktig synes du det er med norsk fagspråk i undervisning og pensum ved universiteter og høgskoler?

— Rektorene må høre på studentene

— Disse svarene fra studentene er et veldig tydelig signal om at de både ønsker og trenger pensum på norsk, sier  avdelingsdirektør Lars Ivar Nordal i Språkrådet.

— Disse signalene må rektorene ta innover seg og ta på alvor, sier han.

Universiteter og høgskoler har et lovpålagt ansvar for norsk fagspråk. Dette blir ytterligere utdypet og presisert i forslag til ny universitets- og høgskolelov. Den er til behandling i Stortinget og innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen er ventet i februar 2024.

— Jeg er ikke overrasket over at studentene er såpass tydelige i sine tilbakemeldinger. Vi i Språkrådet har god kontakt med Norsk studentorganisasjon, og dette er forventende tilbakemeldinger, men det er likevel tydelige signaler om at dette er viktig, sier Nordal.

— Flere og flere masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger skrives på engelsk. studentene dyttes kanskje mer og mer i den retning. Men det er kanskje ikke det de vil selv? 

— Det som er avgjørende er at universiteter og høgskoler sørger for en balanse mellom norsk og engelsk, både i skriving, men også i pensum og undervisning, slik at studentene har god kontroll på fagspråket på begge språk, sier Nordal.

Han forteller at sist store undersøkelse om pensum og språk ble gjort i 2013, så det er lenge siden man har sjekket situasjonen grundig. 

— Vi opplever det slik at alt ligger til rette for at universiteter og høgskoler kan jobbe på en god måte med å forvalte ansvaret sitt for det norske fagspråket, noe som også innebærer å bidra til utvikling av lærebøker på norsk. Men det krever selvfølgelig at arbeidet blir prioritert, sier Nordal.

— Viktig med norsk i starten

Wilhelm Olav Anthun, leder av arbeidsutvalget for Studenttinget ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), forteller at de ikke har hatt noen store runder på språk i studentdemokratiet de siste årene.

— Men jeg er ikke overrasket over at studenter synes språk er av betydning, sier han til Khrono.

Han legger vekt på at synspunktene han kommer med ikke er et resultat av nedfelt studentpolitikk ved NMBU, men hans egne erfaringer som student.

— Selv synes jeg det er viktig at man kanskje særlig i starten av utdanningen får en god innføring i fag og fagområder på norsk, slik at man behersker det grunnleggende på eget språk. Så det et naturlig at det blir mer engelsk etter hvert, sier Anthun.

— Sånn som NMBU er jo bærekraftsuniversitetet, og miljø- og klimaspørsmål er rimelig globale, og derfor er det naturlig at språkvalget mange ganger blir engelsk, sier Anthun.

Portrett av Wilhelm Olav Anthun ved NMBU
Wilhelm Olav Anthun er studentleder ved NMBU. Som student selv har han opplevd at det noen ganger er planløst og litt kaotisk hvordan norsk og engelsk fagspråk blandes.

— Blander litt mye

Frustrasjonen rundt språk har han og medstudenter noen ganger opplevd ved at språkbruken er veldig planløs.

— Vi får kanskje undervisning på norsk, engelsk pensum, og så skal vi besvare eksamen på norsk. Dette oppleves en del ganger som litt kaotisk og planløst, og man kunne stått seg på en bedre plan for språkbruken, sier Anthun.

Han legger til en helt annen utfordring for de internasjonale studentene ved NMBU.

— Arbeidsspråket ved vårt universitet er norsk. Samtidig ønsker vi internasjonale studenter hit, men for dem er det svært vanskelig å delta i arbeidet med å engasjere seg som student, i student- eller universitetsdemokratiet. For å kunne delta må du beherske norsk fullt ut. Det er et tankekors, sier Anthun. 

OsloMet: Har revidert retningslinjer

Rektor Christen Krogh ved OsloMet sier at norsk har og skal ha en viktig rolle i undervisningen ved OsloMet.

— Vi har nylig revidert våre språkpolitiske retningslinjer. Der uttrykker vi tydelig at det er en forventning at fast vitenskapelig ansatte skal beherske norsk fagspråk og terminologi i sitt fagfelt. Vi har også tydeliggjort at faglige ledere skal legge til rette for at fagmiljøene kan utvikle norsk fagspråk og terminologi, sier Krogh.

Christen Krogh, rektor OsloMet.

Han sier at det er viktig for OsloMet at de bruker norsk pensum der det er tilgjengelig. 

— Valg av pensum er imidlertid et faglig valg som emneansvarlige må gjøre. Vi har ikke detaljert oversikt over andelen norsk pensum totalt, men vet at det er lettere å finne litteratur av høy kvalitet i noen fagområder enn i andre, sier Krogh.

Krogh er glad for at studentene engasjerer seg i dette og at mange av dem er opptatt av norsk som fagspråk. 

— Ved OsloMet følger vi både debatten og forskningen om fagspråk i akademia. Det gjelder både styret, universitetets ledermøte og fakulteter og sentre, sier Krogh.

— Finne riktig balanse

OsloMet-rektoren forteller at de i økende grad ser at språkutfordringer er et tema i undervisningen. Derfor har de som oppfølging av arbeidet med språkpolitiske retningslinjer valgt å legge vekt på språkkompetansen til studenter med norsk som andrespråk.

— Gjennom OsloMets enhet for akademisk språkpraksis (AKS) tilbyr vi kurs, seminarer og veiledning i norsk og engelsk fagspråk til ansatte og studenter. Vi har norskkurs for ansatte, mens Studieverkstedets mentorer og veiledere blant annet hjelper studenter med norsk som andrespråk, sier Krogh.

— Jobbes det bra nok i universitets- og høgskolesektoren med forholdet mellom norsk og engelsk, sånn generelt?

— Universitets- og høgskolesektoren er internasjonal, og hva som er den riktige balansen mellom språkene vil variere fra fagfelt til fagfelt. Vi er ikke ferdige med dette temaet og OsloMet ønsker å bidra, både med språkpolitiske retningslinjer og i debatten om akademisk språk, sier Krogh.

nso fagspråk lars ivar nordal meningsmåling nmbu språkrådet språk sentio oslomet nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS