kommentar: tove lie

Noen må ta grep i Volda

Kunnskapsdepartementet har kalt direktør og rektor ved Høgskulen i Volda inn på teppet. Det er fullt forståelig. Det virker som om det er elleville tilstander i ledelsen. 

Isfront mellom de to øverste lederne ved Høgskulen i Volda, styreleder og rektor Odd Helge Mjellem Tonheim og høgskoledirektør Ann-Kristin Emblem, bekymrer.
Tove Lie
Kommentar:
Publisert Sist oppdatert

Det blåser ikke bare på toppene ved Høgskulen i Volda — det kan synes som en isfront har lagt seg der. Fra sidelinjen observerer vi langvarige og fastlåste konflikter og personmotsetninger der begge sider skylder på den andres manglende rolleforståelse. 

Flere karakteriserer det hele som en maktkamp — i første rekke mellom valgt rektor og høgskoledirektør, men det kan også synes som om det er sterke motsetninger mellom faglig og administrativ side i toppsjiktet ved en av landets mindre, men vel anerkjente, statlige høgskoler.

Når rektor sender varsel mot høgskoledirektøren og vice versa, da har ikke bare varslingsinstituttet blitt misbruk, men begge sider i konflikten har i realiteten tapt. De har tapt både ansikt og maktkampen. Men det største tapet lider antakeligvis høgskolen selv, deres 350 ansatte og 4000 studenter. For ikke å snakke om omdømmet, som mange er opptatt av. 

Hva tenker ansatte og studentene når rektor sier at han gruer seg til å gå på jobb og har brutt sammen i gråt over situasjonen ved høgskolen? Han mener seg utsatt for herskerteknikker og trusler. Og når høgskoledirektøren mener hun er utsatt for mobbing og trakassering og et uforsvarlig arbeidsmiljø? Hva slags signaler sender de ut? 

Høgskolestyret, der rektor er styreleder (men erklærte seg inhabil i saken), har enstemmig vedtatt å si opp direktøren. De har ikke lenger tillit til henne. Men hun nekter å gå av, insisterer på å sitte på post i sine seks måneders oppsigelsestid. Hun har også sendt varsel mot rektor og hun har formelt via sin advokat, klaget på oppsigelsen som hun mener er usaklig. 

Klagen er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet. 

Kunnskapsdepartementet er også bekymret over situasjonen i Volda. I mai ba det, på bakgrunn av medieomtale, om en skriftlig redegjørelse fra styret ved høgskolen. I juni kalte embetsverket i departementet inn de to topplederne til møte. Et av temaene på møtet var hvordan de topplederne nå «organiserer og sikrer ledelse av institusjonen». 

Det er forståelig at eier lurer på om ledelsen av høgskolen fungerer som den skal midt oppi alle stormkastene. Styret har også fratatt direktøren enkelte fullmakter og fagforeningene nekter å stille i møter med henne. 

De to øverste lederne, den faglige og den administrative, snakker tilsynelatende ikke sammen, og i den grad de faktisk kommunisere så er det via brev eller e-post, samtidig som de sender varsler med tøffe beskyldninger mot hverandre. Det er en uholdbar situasjon, forsiktig sagt. Det kan være utfordringen med en toledermodell, at det rett og slett blir en kompetansekonkurranse mellom de to øverste lederposisjonene. 

Dersom det finnes krefter ved Høgskulen i Volda som ønsker seg en organisasjon med ansatt heller enn valgt ledelse ved høgskolen, så vil de nå kunne få vind i seilene.

Tove Lie, redaktør i Khrono

Så lenge rektor er valgt skal det ansettes en administrerende direktør som (ifølge den gamle universitets- og høyskoleloven §10) er øverste leder for den samlede administrative virksomheten. Mens valgt rektor er institusjonens styreleder og øverste leder som skal føre tilsyn med organisasjonens virksomhet, ifølge samme lov. 

Har man en ansatt rektor er vedkommende daglig leder for institusjonens både faglige og administrative virksomhet, med en ekstern styreleder å forholde seg til, en såkalt enledermodell. 8 av 21 høyere utdanningsinstitusjoner har valgt ledelse som i Volda, mens de øvrige 13 har ansatt rektor og ekstern styreleder. 

I 2019 var det store konflikter og uro ved Nord universitet, sett fra utsiden ikke så ulikt dagens situasjon i Volda. Sittende og ansatt rektor Bjørn Olsen og daværende styreleder Vigdis Moe Skarstein samarbeidet ikke godt. Og da Kunnskapsdepartementet bestemte seg for å forlenge styreperioden til den sittende styrelederen og styret med to år, startet uro og opprør internt. 

Den gang grep daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), direkte inn, på en måte ingen statsråd har gjort verken før eller siden. Hun kom ubedt til styremøte ved universitetet for «å snakke alvor» med alle sammen. Nybø mente at uroen gikk på kvaliteten løs blant annet, og at universitetet kunne stå i fare for å miste universitetsstatusen sin. Og en uke senere gikk rektor Bjørn Olsen av på dagen. 

Så langt vi kan se er den sittende regjeringen og dens statsråd langt unna slike drastiske inngrep i Volda. Innblanding i selvstyret ved Nord som møtte protester fra et nasjonalt rektorkorps. Og det er bra.

Selvfølgelig bør departementet holde seg direkte orientert om hva som skjer rundt og i ledelsen ved Høgskulen i Volda, som en del av — og i tillegg til — den ordinære styringsdialogen. 

Det samme departementet behandler nå klagen fra høgskoledirektøren som mener at hun har blitt usaklig oppsagt i Volda. Hva utfallet blir, vet vi ennå ikke. Men ifølge jussen så er handlingsrommet til departementet mindre overfor en institusjon med valgt ledelsen enn med ansatt. En valgt rektor kan i utgangspunktet ikke avsettes, og hvis noen skal gjøre det, slik at vedkommende ikke er valgbar lenger, så vil det måtte være høgskolestyret som avskjediger rektoren. 

Det gjenstår å se hva Kunnskapsdepartementet gjør med klagen til høgskoledirektøren. Hvis hun ikke får medhold og departementet mener at styret hadde saklig grunn til å si henne opp, så må hun eventuelt gå til søksmål for å få beholde jobben eller få kjent oppsigelsen ugyldig.

Det kan bli en enda mer krevende situasjon ved høgskolen dersom Kunnskapsdepartementets juridiske eksperter kommer fram til at styrets oppsigelse av høgskoledirektøren faktisk er usaklig, og at styret må trekke den tilbake og direktøren beholder jobben. Da er det ikke mer høgskolens styre kan gjøre med saken. 

Det finnes på papiret i universitets- og høyskoleloven en bestemmelse der det heter at:

 «Hvis styret ved sine disposisjoner bringer institusjonens videre virksomhet i fare, kan Kongen i statsråd avsette styret og oppnevne et midlertidig styre inntil nytt styre er valgt og oppnevnt».

Det er en bestemmelse som så langt vi kjenner til aldri har blitt brukt tidligere, og helst bør den nok forbli ubrukt. Det hører til sjeldenhetene at departementet bruker hele handlingsrommet sitt, selv om det i realiteten kan gripe inn nærmest som det vil overfor de høyere utdanningsinstitusjonene, så lenge inngrepet ikke truer den akademiske friheten. Men det gjør det jo fort.

Det er vanskelig å se for seg at det ikke skal være noen høyt utdanna voksne med mekleregenskaper hjemme, som kan ta grep og få slutt på det som for mange av oss virker som elleville tilstander i ledelsen av høgskolen. 

nyheter odd helge mjellem tonheim ann-kristin emblem høgskulen i volda kunnskapsdepartementet ledelse tove lie konflikt
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS