Høgskulen i Volda

Direktør tok oppgjer i styre­­møtet: — Eg vert gjeta av rektor

Forholdet mellom rektor og direktør ved Høgskulen i Volda er krevjande. — Det er inga sjølvstende i den jobben eg sit i, sa høgskuledirektør Ann-Kristin Emblem til høgskulestyret, før ho gjekk frå styremøtet.

Biletet viser ein mann og ei kvinne, under eit styremøte. Dei sit ved møtebordet.
Direktør har lovfesta plikt til å informera rektor. Det har ikkje vore min intensjon å ikkje informera henne, og viss ho opplever det vil eg beklaga det, sa rektor Odd Helge Mjellem Tonheim. Høgskuledirektør Ann-Kristin Emblem sa i styremøtet at ho ikkje får informasjon om kor rektoratet er.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert

Studiedirektøren ved Høgskulen i Volda (HVO) har slutta og fått med seg ein sluttpakke. Som Khrono har skrive, visste ikkje rektor om at studiedirektøren hadde sagt opp. Han fekk heller ikkje innsyn i sluttavtalen, før Khrono bad om innsyn i han.

Dette kjem fram i ei ekstra sak til høgskulestyret 5. september.

Saka var fremja og førebudd av rektor, og det heiter i innleiinga at direktøren ikkje ville førebu saka. I saka heiter det at «sluttavtalar har fått stor merksemd i ålmenta, og fleire institusjonar har vorte kritiserte for å overskride eigne fullmakter på dette området. For at rektor skal kunne kontrollere at Høgskulen i Volda held seg innanfor regelverket på dette området er det naudsynt å både verte orientert om denne typen avtalar og få innsyn i dei».

I styremøtet tok direktøren eit oppgjer med rektor og styret. Etter at styret lenge hadde drøfta saka bak lukka dører, vart møtet opna. Rektor innleia med å seia at det er svært vanskeleg for han å ta vare på den kontrollfunksjonen rektor har på vegner av styret.

— Eg ber om klare retningslinjer for korleis kontrollfunksjonen skal praktiserast framover. Det er openbert at dette er ein ny praksis, og framand for meg, sa direktøren då ho fekk ordet.

Ho heldt fram:

— Eg vert gjeta dagleg. Det er ingen sjølvstende i den jobben eg sit i. Direktør er direkte underordna rektor som utfører styret sine kontrolloppgåver på detaljnivå.

Tidlegare rektor: Ein har leia i lag

Som kjent har styret ved høgskulen sagt opp høgskuledirektøren, og Kunnskapsdepartementet har hatt møte med høgskulen for å drøfta utfordringane i leiinga. 

I tilbakemelding frå etatsstyringsmøtet med departementet, som òg var ei eiga sak i styremøtet, heiter det at «HVO er for tiden i en krevende ledelsesituasjon som departementet oppfatter at tar oppmerksomhet bort fra det å drive høgskolen. Departementet forventer at styret følger denne situasjonen tett og sikrer forsvarlig drift. Departementet vil ta initiativ til videre dialog med høgskolen høsten 2024».

Per Halse har vore både rektor og direktør ved HVO. Han svara på direktøren sitt innlegg.

— Eg har vore med på mykje i denne organisasjonen i lang tid, og slik eg ser det, er det noverande direktør som ønskjer ny praksis. Det har vore sjølvsagt at ein er ei leiing i lag, sa Halse.

Han sa at det ikkje burde vera slik at styret måtte drøfta saker som den i dag.

— Til vanleg ville det vera sjølvsagt for styreleiar å få vita til dømes at nokon har sagt opp. Skal den delte leiinga i sektoren vår fungera, føreset det dialog på topplan.

Næringslivskvinne Kjersti Kleven, med mykje røynsle både som leiar og frå styrearbeid, støtta Halse.

— Sjølv om ein har fullmakter så er det heilt naturleg at ein i toppleiinga orienterer kvarandre. Sjølvsagt er det ting ein kan gløyma å informera om, men når ein av saklege grunnar ber om å få ei orientering om ting, må ein få det. Dette er kritisk for å kunne ha ei dagleg leiing, sa ho.

Oppmoda til å sjå heilskapen

— Eg oppfattar at signala går ein veg, sa Emblem, og oppmoda styret til å sjå på ein heilskap.

— No har rektor i månadsvis ikkje villa hatt møte med meg, fordi eg har sagt at eg ikkje vil møta rektoratet åleine. Og denne veka har rektoratet vore vekke tre dagar, utan at eg har hatt informasjon om kor dei har vore.

Rasmus Stokke understreka at informasjonen må gå att og fram.

— Det er veldig viktig for oss i styret å få innsikt i at dette ikkje har funka, sa han.

— Rektor opplever å vera motarbeidd når han spør om info, og det gjer dette annleis at enn ein gløymer å informera, sa Randi Bergem.

Før styret tok pause lufta ho eit vedtaksforslag i retning av at «styret meiner kritikkverdig at rektor har vorte motarbeidd». Etter at styret hadde hatt pause, mellom anna for å kunne arbeida fram konkrete forslag til vedtak, møtte ikkje direktøren.

Stolen til direktøren stod tom etter at styret hadde hatt pause .

Vedtok utveksling av informasjon

Fleire av styremedlemmene sa at det eigentleg ikkje burde vera naudsynt å fatta eit vedtak i ei slik sak. Styret drøfta òg kor spesifikke dei skulle vera. Til slutt vedtok det følgjande formulering: «På bakgrunn av saksframstillinga, understrekar styret kor viktig det er at leiinga ved HVO utvekslar informasjon i vesentlege saker».

Dette vart vedteke mot ei røyst.

høgskulen i volda ann kristin emblem konflikt høgskulestyret nyheter per halse styremøte odd helge mjellem tonheim
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS