Debatt ● karl øyvind jordell
Rektor ved Norsk lærerakademi bør beklage falskt vitnesbyrd om diskriminering.
Øvingslærere ved NLA må ha rett til å avslutte tilknytningen til insititusjonen når de ønsker det, skriver Karl Øyvind Jordell.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I vinter ble lærere i osloskolen anklaget for å diskriminere lærerstudenter fra Norsk Lærerakademi (NLA), fordi de ikke ønsket å være øvingslærere for NLA; de kunne da fremstå som knyttet til en institusjon med et grunnlagsdokument som oppfattes som å diskriminere homofile.
Nå har spørsmålet om diskriminering igjen kommet opp, i tilknytning til Nokuts evaluering av NLA. Bakgrunnen er ifølge Khrono at «ansatte har tidligere fortalt at det diskrimineres mot skeive i ansettelser ved høgskolen.» Men Nokuts direktør vil ikke gå inn på dette: «Vi mener at saker som gjelder diskriminering er utenfor Nokuts mandat. Det faller inn under arbeidstilsynet, diskrimineringsnemda og diskrimineringsombudet.»
Det er ikke sikkert videre behandling i regi av diskrimineringsombudet er et så godt forslag. I saken om mulig diskriminering av studenter har saken fått en nokså rar avslutning. Før sommeren innhentet Diskrimineringsombudet en uttalelse fra skoleetaten i Oslo. Nå etter sommeren skriver ombudet: «Det foreligger ikke noen ny dialog med Utdanningsetaten etter sommeren. Vi vurderer å holde et fagseminar om tematikken og evt beslektede problemstillinger senere, men det er ikke planlagt ennå.»
At saken dermed kan karakteriseres med uttrykket ‘opp som en løve, ned som en skinnfell’, ser man klarest når man minnes Stanghelles dramatisering av saken i Aftenposten 4.3.: Ombudet «… slår alarm om religionsfriheten i Oslo-skolen. Da er det alvor.» Det er ikke fullt så alarmerende og alvorlig med et seminar, som det kanskje ikke blir noe av … .
Det mest alvorlige ved saken er at det er svært tvilsomt om ombudet forsto saken da hun først uttalte seg. Da hevdet hun ikke bare det som fremkom i i et intervju med henne i Vårt Land., at «(…) dersom man først har sagt at man vil være øvingslærer, er det ikke opplagt at man fritt skal kunne velge hvem man skal være øvingslærer for». I nettversjonen av intervjuet het det også at saken kunne sies å omhandle ‘at hver enkelt lærer håndhever hvem de vil gi praksisplasser til’. Og at det var tale om ‘vilkårlig seleksjon av hvem det er OK å samarbeide med’, slik hun ifølge intervjuet hadde skrevet i sitt nyhetsbrev.
Hun mente altså at
· Man først sier ja til å være øvingslærer, og deretter fritt kan velge for hvem
· At det er enkeltlærere som deler ut praksisplasser og bestemmer hvem de vil gi dem til
· At de slik kan drive vilkårlig seleksjon av hvem de vil samarbeide med.
Men slik er det ikke. Øvingslærerne søkte på en stilling spesifikt knyttet opp mot NLA, og NLA deltok i utvelgelsen. De må ha rett til å avslutte tilknytningen når de ønsker det.
Slike åpenbare feil bør et ombud beklage, så meget mer som det er slik feilinformasjon som vel er grunnlaget for at NLAs rektor Sigbjørn Sødal kunne hevde at hun syntes å mene at studenter fra NLA blir diskriminert på religiøst grunnlag (Forskerforum 4.5.). Vanlige deltakere i samfunnsdebatten trenger vel ikke å ta ansvar for slik feilbruk. Men et ombud er ikke en vanlig deltaker. Et ombud bør ta ansvar også for de virkninger hennes feil har, og ta steg for å rette opp feil som hun slik forårsaker.
Men fremfor alt bør rektor Sødal beklage eller be om tilgivelse, for å bruke et uttrykk som kanskje er mer sakssvarende for en rektor ved en kristen høyskole som har kommet med falskt vitnesbyrd mot rektorer og lærere i Osloskolen, til overmål i en tid da disse hadde sin fulle hyre med å holde skolene i gang mens pandemien raste. Han er den eneste av aktørene som må forutsettes å ha hatt full innsikt i detaljene i øvingslærernes relasjon til NLA.
