Debatt ● karl øyvind jordell

Rektor ved Norsk lærerakademi bør beklage falskt vitnesbyrd om diskriminering.

Øvingslærere ved NLA må ha rett til å avslutte tilknytningen til insititusjonen når de ønsker det, skriver Karl Øyvind Jordell.

Det har vært støy rundt Norsk lærerakademi i forbindelse med anklager om diskriminering av homofile rettet mot institusjonen.
Karl Øyvind Jordell
Professor emeritus Karl Øyvind Jordell
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I vinter ble lærere i osloskolen anklaget for å diskriminere lærerstudenter fra Norsk Lærerakademi (NLA), fordi de ikke ønsket å være øvingslærere for NLA; de kunne da fremstå som knyttet til en institusjon med et grunnlagsdokument som oppfattes som å diskriminere homofile.

Nå har spørsmålet om diskriminering igjen kommet opp, i tilknytning til Nokuts evaluering av NLA. Bakgrunnen er ifølge Khrono at «ansatte har tidligere fortalt at det diskrimineres mot skeive i ansettelser ved høgskolen.» Men Nokuts direktør vil ikke gå inn på dette: «Vi mener at saker som gjelder diskriminering er utenfor Nokuts mandat. Det faller inn under arbeidstilsynet, diskrimineringsnemda og diskrimineringsombudet.»

Det er ikke sikkert videre behandling i regi av diskrimineringsombudet er et så godt forslag. I saken om mulig diskriminering av studenter har saken fått en nokså rar avslutning. Før sommeren innhentet Diskrimineringsombudet en uttalelse fra skoleetaten i Oslo. Nå etter sommeren skriver ombudet: «Det foreligger ikke noen ny dialog med Utdanningsetaten etter sommeren. Vi vurderer å holde et fagseminar om tematikken og evt beslektede problemstillinger senere, men det er ikke planlagt ennå.»

At saken dermed kan karakteriseres med uttrykket ‘opp som en løve, ned som en skinnfell’, ser man klarest når man minnes Stanghelles dramatisering av saken i Aftenposten 4.3.: Ombudet «… slår alarm om religionsfriheten i Oslo-skolen. Da er det alvor.» Det er ikke fullt så alarmerende og alvorlig med et seminar, som det kanskje ikke blir noe av … .

Det mest alvorlige ved saken er at det er svært tvilsomt om ombudet forsto saken da hun først uttalte seg. Da hevdet hun ikke bare det som fremkom i i et intervju med henne i Vårt Land., at «(…) dersom man først har sagt at man vil være øvingslærer, er det ikke opplagt at man fritt skal kunne velge hvem man skal være øvingslærer for». I nettversjonen av intervjuet het det også at saken kunne sies å omhandle ‘at hver enkelt lærer håndhever hvem de vil gi praksisplasser til’. Og at det var tale om ‘vilkårlig seleksjon av hvem det er OK å samarbeide med’, slik hun ifølge intervjuet hadde skrevet i sitt nyhetsbrev.

Hun mente altså at

· Man først sier ja til å være øvingslærer, og deretter fritt kan velge for hvem

· At det er enkeltlærere som deler ut praksisplasser og bestemmer hvem de vil gi dem til

· At de slik kan drive vilkårlig seleksjon av hvem de vil samarbeide med.

Men slik er det ikke. Øvingslærerne søkte på en stilling spesifikt knyttet opp mot NLA, og NLA deltok i utvelgelsen. De må ha rett til å avslutte tilknytningen når de ønsker det.

Slike åpenbare feil bør et ombud beklage, så meget mer som det er slik feilinformasjon som vel er grunnlaget for at NLAs rektor Sigbjørn Sødal kunne hevde at hun syntes å mene at studenter fra NLA blir diskriminert på religiøst grunnlag (Forskerforum 4.5.). Vanlige deltakere i samfunnsdebatten trenger vel ikke å ta ansvar for slik feilbruk. Men et ombud er ikke en vanlig deltaker. Et ombud bør ta ansvar også for de virkninger hennes feil har, og ta steg for å rette opp feil som hun slik forårsaker.

Men fremfor alt bør rektor Sødal beklage eller be om tilgivelse, for å bruke et uttrykk som kanskje er mer sakssvarende for en rektor ved en kristen høyskole som har kommet med falskt vitnesbyrd mot rektorer og lærere i Osloskolen, til overmål i en tid da disse hadde sin fulle hyre med å holde skolene i gang mens pandemien raste. Han er den eneste av aktørene som må forutsettes å ha hatt full innsikt i detaljene i øvingslærernes relasjon til NLA.

diskriminering sigbjørn reidar sødal osloskolen nokut nla høgskolen meninger homofile diskrimineringsombudet vårt land debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS